Nehemja 2:11

Norsk oversettelse av Webster

Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 8:32 : 32 Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    31 Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.

    32 Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.

  • 80%

    12 Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg fortalte ingen mann hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; det var heller ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.

    13 Jeg gikk ut om natten gjennom dalporten, mot sjakalens brønn, og til avfallsporten, og betraktet Jerusalems murer, som var brutt ned, og dens porter som var fortært av ild.

    14 Så dro jeg videre til kildeporten og til kongens dam, men der var ingen plass for dyret under meg å passere.

    15 Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.

    16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.

    17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.

    18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.

    19 Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?

    20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.

  • 77%

    6 Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.

    7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;

    8 og et brev til Asaf, skogvokteren for kongen, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til borgen som hører til huset, og til byens mur og til huset jeg skal gå inn i. Kongen innvilget meg det etter min Guds gode hånd over meg.

    9 Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærførere og ryttere.

    10 Da Sanballat fra Horona, og Tobia, tjeneren, ammonitteren, hørte om det, ble de svært lei seg fordi en mann var kommet for å søke israelittenes beste.

  • 76%

    6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det to og trettiende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen. Og etter en tid bad jeg om permisjon av kongen,

    7 og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    75%

    2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.

    3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.

    4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.

  • Neh 6:1-5
    5 vers
    73%

    1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),

    2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.

    3 Jeg sendte bud tilbake til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet opphøre mens jeg forlater det for å møte dere?

    4 De sendte bud til meg på samme måte fire ganger, og jeg svarte dem på samme vis hver gang.

    5 Da sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang med et åpent brev i hånden,

  • 71%

    20 Så bodde handelsfolkene og selgerne av alle slags varer utenfor Jerusalem en gang eller to.

    21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.

  • 15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava; der slo vi leir i tre dager. Jeg så på folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.

  • 71%

    10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.

    11 Jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem der ute, som er som meg, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.

    12 Jeg forsto, og se, Gud hadde ikke sendt ham, men han hadde uttalt denne profetien mot meg; for Tobia og Sanballat hadde leid ham.

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    71%

    7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.

    8 De slo seg sammen og planla å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.

  • 1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.

  • Neh 2:2-4
    3 vers
    70%

    2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.

    3 Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?

    4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til himmelens Gud.

  • 1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.

  • 70%

    14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene, som forsøkte å skremme meg.

    15 Så muren ble ferdigstilt på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.

  • 3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?

  • 15 Så kom jeg til de bortførte i Tel Aviv, som bodde ved elven Kebar, der de bodde. Og jeg satt der blant dem overveldet i syv dager.

  • 2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.

  • 11 siden du kan bekrefte at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.

  • 69%

    8 Den som ikke kom innen tre dager, i samsvar med rådet fra lederne og de eldste, skulle få eiendommen sin konfiskert og selv bli utelukket fra forsamlingen av dem fra fangenskapet.

    9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og den kraftige regnen.

  • 22 På samme tid sa jeg til folket: La hver mann med sin tjener bo i Jerusalem, så de kan være vakt om natten for oss og arbeide om dagen.

  • 12 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.

  • 8 Han kom til Jerusalem i den femte måneden, i det syvende året av kongen.