Daniel 10:2
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de dagene var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de samme dagene sørget jeg, Daniel, i tre fulle uker.
På den tiden sørget jeg, Daniel, i tre uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
During those days, I, Daniel, was mourning for three full weeks.
I de dager var jeg, Daniel, i sorg og faste i tre uker.
I de samme Dage sørgede jeg, Daniel, i tre ganske Uger.
In those ys I niel was mourning three full weeks.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
In those days, I, Daniel, was mourning for three full weeks.
In those days I Daniel was mourning three full weeks.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
At the same tyme, I Daniel mourned for the space of thre wekes,
At the same time I Daniel was in heauines for three weekes of dayes.
At the same time, I Daniel mourned for the space of three weekes of dayes.
In those days I Daniel was mourning three full weeks.
`In those days, I, Daniel, have been mourning three weeks of days;
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, gave myself up to grief for three full weeks.
In those days I, Daniel, was mourning three whole weeks.
In those days I, Daniel, was mourning for three whole weeks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.
4På den tjuefjerde dagen i den første måneden, mens jeg var ved bredden av den store elven, elven Hiddekel,
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en sak åpenbart for Daniel, som ble kalt Belteshazzar. Saken var sann, også en stor kamp: og han forsto saken, og hadde forståelse av synet.
1I det første året til Dareios, sønn av Ahasverus, av medernes ætt, som ble gjort til konge over kaldeernes rike,
2forsto jeg, Daniel, i det første året av hans regjeringstid, ved å lese bøkene, antallet av årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, for å fullføre Jerusalems ødeleggelse, nemlig sytti år.
3Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
15Meg, Daniel, ble min ånd dypt bekymret i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg, og gjorde kjent for meg tolkningen av tingene.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
26Visjonen om kveldene og morgenene, som har blitt fortalt, er sann; men forsegl visjonen, for den gjelder mange dager fra nå.
27Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og gikk tilbake til kongens verk, men jeg var forundret over visjonen, og ingen forstod den.
10Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
12Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten av kongeriket Persia sto imot meg i tjueen dager; men se, Mikal, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg var der hos kongene av Persia.
14Nå er jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for synet er til mange dager frem:
15og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.
16Se, en som lignet menneskesønner berørte leppene mine: da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som sto foran meg, min herre, på grunn av synet er mine sorger vendt over meg, og jeg beholder ingen styrke.
14Han sa til meg: I to tusen tre hundre dager; deretter skal helligdommen bli renset.
15Det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, at jeg søkte å forstå den; og se, foran meg sto en som så ut som en mann.
1I det tredje året av kong Belsasars regjering fikk jeg, Daniel, en visjon, etter den som først hadde vist seg for meg.
8Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.
10Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til forvalteren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12Prøv dine tjenere, jeg ber deg, i ti dager; la dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke.
7Jeg, Daniel, alene så synet; for mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving falt over dem, og de flyktet for å skjule seg.
8Så jeg var alene igjen og så dette store syn, og det var ingen styrke igjen i meg; min kraft forsvant, og jeg beholdt ingen styrke.
11Fra den tid da det daglige offeret blir tatt bort, og den ødeleggende styggedommen blir oppstilt, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager.
12Salig er den som venter og når fram til ett tusen tre hundre og trettifem dager.
16Daniel gikk inn og anmodet kongen om å gi ham tid, så skulle han vise kongen tydningen.
17Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans venner,
18slik at de kunne be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
21Daniel fortsatte helt til det første året av kong Kyros.
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
10Se, en hånd rørte ved meg, løftet meg opp på knærne og hendene mine.
14Så lyttet han til dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
28Her ender saken. Meg, Daniel, mine tanker forstyrret meg mye, og ansiktet mitt ble forandret i meg: men jeg holdt saken i mitt hjerte.
3Jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie."
5Kongen bestemte at de skulle få en daglig porsjon av kongens delikatesser, og av vinen han drakk, slik at de kunne bli oppfostret i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå framfor kongen.
25Vit derfor og forstå at fra den tid ordet går ut om å gjenopprette og bygge Jerusalem, til den Salvede, Fyrsten, skal det være syv uker, og seksti-to uker; det skal bli gjenoppbygd med gate og voll, til tross for vanskelige tider.
21ja, mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, og nådd meg raskt ved tiden for aftenofferet.
6Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
10Han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på både innsiden og utsiden, og der var skrevet klager, sukk og ve.
7Det skjedde etter ti dager at Herrens ord kom til Jeremia.
13Så satt de på jorden med ham i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.
8Den som ikke kom innen tre dager, i samsvar med rådet fra lederne og de eldste, skulle få eiendommen sin konfiskert og selv bli utelukket fra forsamlingen av dem fra fangenskapet.