Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
But the chief official said to Daniel, 'I fear my lord the king, who has assigned your food and drink. Why should he see you looking worse than the other youths your age? You would endanger my life before the king.'
Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
Og den øverste Kammertjener sagde til Daniel: Jeg frygter for min Herre, Kongen, som haver beskikket eders Mad og eders Drikke; thi hvorfor skulde han see, at eders Ansigter (saae) slettere (ud) end Drengenes, som ere af lige (Vilkaar) med eder, og I skulde sætte mit Hoved i Fare hos Kongen?
And the prince of the eunuchs said unto niel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me ennger my head to the king.
Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
And the chief of the eunuchs said to Daniel, "I fear my lord the king, who has appointed your food and drink. For why should he see your faces looking worse than the young men who are your age? Then you would endanger my head to the king."
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me endanger my head to the king.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
that he sayde vnto him: I am afrayed off my lorde the kynge, which hath appoynted you youre meate and drynke: lest he spye youre faces to be worse lykynge then the other spryngaldes of youre age, ad so ye shal make me loose my heade vnto ye kynge.
And the chiefe of the Eunuches sayd vnto Daniel, I feare my lord the King, who hath appointed your meate and your drinke: therefore if he see your faces worse liking then the other children, which are of your sort, then shall you make me lose mine head vnto the King.
And the chiefe chamberlayne sayde vnto Daniel, I am afrayde of my lord the king whiche hath appoynted you your meate and your drinke: wherfore should he see your faces worse liking then the springalds of your age, & so ye shal make me indaunger my head vnto the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which [are] of your sort? then shall ye make [me] endanger my head to the king.
and the chief of the eunuchs saith to Daniel, `I am fearing my lord the king, who hath appointed your food and your drink, for why doth he see your faces sadder than `those of' the lads which `are' of your circle? then ye have made my head indebted to the king,'
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the captain of the unsexed servants said to Daniel, I am in fear of my lord the king, who has given orders about your food and your drink; what if he sees you looking less happy than the other young men of your generation? then you would have put my head in danger from the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
But he responded to Daniel,“I fear my master the king. He is the one who has decided your food and drink. What would happen if he saw that you looked malnourished in comparison to the other young men your age? If that happened, you would endanger my life with the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da sa Daniel til forvalteren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12Prøv dine tjenere, jeg ber deg, i ti dager; la dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke.
13La så våre ansikter bli sett av deg, og ansiktene til de unge mennene som spiser av kongens delikatesser; og slik du ser, gjør med dine tjenere.
14Så lyttet han til dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Ved slutten av ti dager så deres ansikter bedre ut, og de var fetere i kjøttet enn alle de unge mennene som spiste av kongens delikatesser.
16Derfor tok forvalteren bort deres delikatesser og vinen de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
17Gud ga de fire unge mennene kunnskap og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forståelse av alle syner og drømmer.
18Ved slutten av dagene som kongen hadde fastsatt for å føre dem inn, førte lederen for hoffmennene dem framfor Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de framfor kongen.
20I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
3Kongen talte til Ashpenaz, lederen for hoffmennene, at han skulle føre inn noen av Israels barn, av kongelig slekt og av de adelige,
4unge menn uten lyte, som var vakre å se til, dyktige i all visdom, kunnskapsrike, og som forsto vitenskap, og som hadde evne til å tjene i kongens palass; og at han skulle lære dem kaldeernes lærdom og språk.
5Kongen bestemte at de skulle få en daglig porsjon av kongens delikatesser, og av vinen han drakk, slik at de kunne bli oppfostret i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå framfor kongen.
6Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn.
7Lederen for hoffmennene ga dem nye navn: til Daniel ga han navnet Beltesassar; til Hananja, Sjadrak; til Misjael, Mesjak; og til Asarja, Abed-Nego.
8Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
9Da ble kong Belshassar enda mer forstyrret, hans ansikt bleknet, og hans stormenn visste ikke råd.
10Da dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i festsalen, sa hun: Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt bli blekt.
11Det er en mann i ditt rike i hvem de hellige guders ånd er. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som guders visdom, funnet i ham, og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over spåmennene, trollmennene, kaldeerne og spådomskunstnerne.
12Fordi en fremragende ånd, kunnskap og forstand, til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer, ble funnet i samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil fortelle betydningen.
13Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
12Deretter nærmet de seg og talte til kongen angående kongens forbud: Har du ikke underskrevet et forbud om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det holder stemme, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.
15Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.
16Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
13Så gikk forordningen ut, og de vise menn skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med kløkt og visdom til Arjok, lederen for kongens vakt, som hadde gått ut for å drepe de vise menn i Babylon;
15han spurte Arjok, kongens leder: Hvorfor er forordningen så hastig fra kongen? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og anmodet kongen om å gi ham tid, så skulle han vise kongen tydningen.
11Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, de som gleder seg over å frykte ditt navn; og hjelp din tjener til å lykkes i dag og å finne nåde hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
7Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
1Darius fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være i hele riket;
2og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle gi regnskap til dem, slik at kongen ikke skulle lide skade.
3Da utmerket Daniel seg fremfor presidentene og satrapene, for en fremragende ånd var i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
24Deretter gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise menn i Babylon; han gikk og sa slik til ham: Ikke ødelegg de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, så skal jeg vise kongen tydningen.
25Så førte Arjok Daniel inn for kongen i hast, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kjent for kongen tydningen.
26Kongen svarte Daniel, som var kalt Belteshasar, og sa: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
12Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
19Da ble Daniel, som heter Beltsasar, stum en stund, og tankene bekymret ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte: Herre, la drømmen være for dem som hater deg, og tydningen for dine fiender.
12Det er noen jøder, som du har overgitt oppsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, akter ikke på deg, de tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
5Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.
2Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
18slik at de kunne be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
14Siden vi nå lever på kongens salt, er det ikke passende for oss å se kongens vanære, derfor har vi sendt beskjed til kongen;
3Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.
6Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
28Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.