Nehemja 2:15

Norsk oversettelse av Webster

Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 15:23 : 23 Hele landet gråt med høy røst, og hele folket dro forbi: også kongen selv dro forbi bekken Kidron, og hele folket dro forbi mot veien til ørkenen.
  • Jer 31:38-40 : 38 Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til hjørneporten. 39 Målstreken skal gå videre rett frem til Gareb-høyden, og svinge seg til Goah. 40 Hele dalen med de døde kroppene og asken, og alle markene til Kidron-bekken, til hjørnet av hesteporten mot øst, skal være hellige for Herren; de skal ikke rykkes opp eller rives ned mer for alltid.
  • Joh 18:1 : 1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kidron, hvor det var en hage, som han og disiplene gikk inn i.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11 Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.

    12 Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg fortalte ingen mann hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; det var heller ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.

    13 Jeg gikk ut om natten gjennom dalporten, mot sjakalens brønn, og til avfallsporten, og betraktet Jerusalems murer, som var brutt ned, og dens porter som var fortært av ild.

    14 Så dro jeg videre til kildeporten og til kongens dam, men der var ingen plass for dyret under meg å passere.

  • 81%

    16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.

    17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.

    18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.

  • 76%

    37 Ved Kildeporten, rett foran dem, gikk de opp trinnene til Davids by, oppstigningen til muren, over Davids hus, helt til Vannporten mot øst.

    38 Den andre takkeskarens selskap gikk for å møte dem, og jeg etter dem, med halvparten av folket, på muren, over Ovn-tårnet, helt til den brede muren,

    39 over Efraim porten, over Den Gamle porten, over Fiskporten, over Hananel-tårnet, over Hundre tårnet, helt til Saueporten, og de stoppet ved Vakt-porten.

  • 15 Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • Neh 2:5-9
    5 vers
    76%

    5 Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.

    6 Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.

    7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;

    8 og et brev til Asaf, skogvokteren for kongen, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til borgen som hører til huset, og til byens mur og til huset jeg skal gå inn i. Kongen innvilget meg det etter min Guds gode hånd over meg.

    9 Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærførere og ryttere.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    74%

    2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.

    3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.

    4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.

  • 1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),

  • 73%

    10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.

    11 Jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem der ute, som er som meg, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.

  • 16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.

  • 1 Da muren var bygd, og jeg hadde satt opp dørene, og dørvaktene, sangerne og levittene var utnevnt,

  • 21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.

  • 31 Så førte jeg Judas fyrster opp på muren, og jeg utnevnte to store takkeskarer som gikk i prosesjon. Den ene gikk til høyre på muren mot Møg-porten.

  • 13 Derfor plasserte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, etter deres familier, med deres sverd, spyd og buer.

  • 7 Jeg gjorde som jeg ble befalt: jeg bar ut mine ting om dagen, som ting for å flytte, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i mørket, og bar det på skulderen for deres øyne.

  • 19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.

  • 1 Da sto øverstepresten Eljasjib opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten; de helliget den, og satte inn dørene i den; helt til Tårnet av Hundre helliget de den, til Hananelstårnet.

  • 22 På samme tid sa jeg til folket: La hver mann med sin tjener bo i Jerusalem, så de kan være vakt om natten for oss og arbeide om dagen.

  • 71%

    6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det to og trettiende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen. Og etter en tid bad jeg om permisjon av kongen,

    7 og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.

  • 15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava; der slo vi leir i tre dager. Jeg så på folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.

  • 15 Så muren ble ferdigstilt på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.

  • Sak 2:1-2
    2 vers
    71%

    1 Jeg løftet opp mine øyne og så, se, en mann med en målesnor i hånden.

    2 Da spurte jeg: "Hvor skal du?" Han svarte: "For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og langt det er."

  • 71%

    19 Ved siden av ham reparerte Eser, sønn av Jeshua, herskeren over Mispa, en annen del, rett overfor stigningen til våpenhuset ved hjørnet av muren.

    20 Etter ham reparerte Baruk, sønn av Zabbai, med iver en annen del, fra hjørnet av muren til døren til Eljasjibs hus, øverstepresten.

  • 3 Jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen er sterk, og mens de står vakt, la dem stenge dørene og slå bom for dem. Utnevn vakter blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt hus.

  • 4 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsfolkene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage (nå var kaldeerne rundt byen); og kongen dro mot Araba.

  • 7 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsmennene flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, (kaldeerne var rundt byen,) og de dro mot ødemarken.

  • 7 Da jeg gikk til byporten, da jeg gjorde mitt sete i gaten,

  • 2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.

  • 32 Mellom hjørnet av muren og Saueporten reparerte gullsmedene og kjøpmennene.

  • 9 Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.

  • 31 Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.

  • 5 Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.

  • 19 Da det begynte å bli mørkt ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes og ikke åpnes før etter sabbaten. Og noen av mine tjenere satte jeg ved portene for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.

  • 9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?