Nehemja 2:5
Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
og sa til kongen, 'Hvis det faller i kongens gode vilje, og din tjener har funnet velvilje i dine øyne, gi meg da lov til å dra til Juda, til byen der mine forfedres graver ligger, for å gjenoppbygge den.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og dersom din tjener har funnet velvilje for ditt ansikt, da send meg til Juda, til byen hvor mine fedres gravsteder er, for å bygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for ditt ansikt, så ber jeg deg sende meg til Juda, til mine forfedres by, så jeg kan bygge den opp igjen.
Og jeg sa til kongen: Hvis kongen synes godt om det, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så send meg til Juda, til mine forfedres gravby, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Jeg sa til kongen: «Om det behager deg, og om din tjener har funnet gunst i dine øyne, la meg få sende meg til Juda, til byen der mine fedres graver ligger, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: "Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen."
and I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, send me to Judah, to the city where my ancestors are buried, so that I can rebuild it."
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, så send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp igjen.
Da sagde jeg til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, og dersom din Tjener er behagelig for dit Ansigt, da (begjærer jeg,) at du vil sende mig til Juda, til mine Fædres Begravelsers Stad, at jeg maa bygge den.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje i dine øyne, send meg til Juda, til byen hvor mine forfedres graver er, slik at jeg kan gjenoppbygge den.
And I said to the king, If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may rebuild it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
og sa til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så la meg dra til Judea, til byen hvor mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har din velvilje, så send meg til Juda, til byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
And I said{H559} unto the king,{H4428} If it please{H2895} the king,{H4428} and if thy servant{H5650} have found favor{H3190} in thy sight,{H6440} that thou wouldest send{H7971} me unto Judah,{H3063} unto the city{H5892} of my fathers'{H1} sepulchres,{H6913} that I may build{H1129} it.
And I said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, If it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, and if thy servant{H5650} have found favour{H3190}{(H8799)} in thy sight{H6440}, that thou wouldest send{H7971}{(H8799)} me unto Judah{H3063}, unto the city{H5892} of my fathers{H1}' sepulchres{H6913}, that I may build{H1129}{(H8799)} it.
and sayde vnto the kynge: yf it please the kynge, and yf thy seruaunt be fauoured in thy sighte, I beseke the sende me in to Iuda vnto ye cite of my fathers buryall, that I maye buylde it.
And sayde vnto the King, If it please the King, and if thy seruant haue found fauour in thy sight, I desire that thou wouldest send me to Iudah vnto the city of the sepulchres of my fathers, that I may buyld it.
And sayd vnto the king: If it please the king, and if thy seruaunt haue founde fauour in thy sight, sende me vnto Iuda vnto the citie of my fathers burialles, that I may buylde it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
and say to the king, `If to the king `it be' good, and if thy servant be pleasing before thee, that thou send me unto Judah, unto the city of the graves of my fathers, and I built it.'
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said to the king, If it is the king's pleasure, and if your servant has your approval, send me to Judah, to the town where the bodies of my fathers are at rest, so that I may take in hand the building of it.
I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it."
and said to the king,“If the king is so inclined and if your servant has found favor in your sight, dispatch me to Judah, to the city with the graves of my ancestors, so that I can rebuild it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
8 og et brev til Asaf, skogvokteren for kongen, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til borgen som hører til huset, og til byens mur og til huset jeg skal gå inn i. Kongen innvilget meg det etter min Guds gode hånd over meg.
9 Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærførere og ryttere.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
3 Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?
4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til himmelens Gud.
17 Så, hvis det virker godt for kongen, la det bli foretatt et søk i kongens skattekammer som er der i Babylon om det faktisk finnes en forordning fra Kyros kongen om å bygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende oss sin beslutning angående denne saken.
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt en slik ting som dette i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem;
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
15 Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
11 Slik svarte de oss og sa: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og bygger det huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge i Israel bygget og fullførte.
15 og han sa til ham: Ta disse karene, gå og sett dem i tempelet som er i Jerusalem, og la Guds hus bli bygget på sin plass.
5 Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
11 Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, de som gleder seg over å frykte ditt navn; og hjelp din tjener til å lykkes i dag og å finne nåde hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
5 Da reiste lederne for familiene av Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle de hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste bygge dette Guds hus på sin egen plass.
8 Jeg utsteder også et dekret om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldrene for byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdommer, ja, fra skattene på den andre siden av elven, skal utgiftene bli dekket for disse mennene, så de ikke blir hindret.
15 slik at det kan bli foretatt et søk i dine forfedres bok og registre, og du vil finne at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de har skapt opprør der fra gammelt av; derfor ble denne byen ødelagt.
16 Vi informerer kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
5 Min Gud la dette i mitt hjerte: å samle sammen adelsmennene, lederne og folket, for å la dem registreres etter slekt. Jeg fant slektboken til de som først hadde kommet tilbake, og jeg fant skrevet der:
2 Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg; og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda.
3 Hvem enn blant dere av hans folk, må hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens hus, Israels Gud (han er Gud), som er i Jerusalem.
13 Jeg utsteder en forordning om at alle de av Israels folk, deres prester og levitter, i mitt rike, som frivillig ønsker å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
14 Dere er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke angående Juda og Jerusalem i samsvar med loven fra din Gud som er i din hånd,
15 og for å bære sølv og gull, som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, hvis bolig er i Jerusalem,
6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det to og trettiende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen. Og etter en tid bad jeg om permisjon av kongen,
5 Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for navnet til Herren min Gud, slik Herren talte til David min far og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
38 Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel i det landet hvor de er tatt til fange, og ber mot sitt land, som du gav deres fedre, og byen som du har valgt, og huset som jeg har bygd for ditt navn,
8 Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min forespørsel, la kongen og Haman komme til festmåltidet som jeg skal forberede for dem, så vil jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
25 Kongen sa til Sadok: Bær Guds ark tilbake til byen; hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil han bringe meg tilbake og la meg se både den og hans bolig.
13 La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
1 Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
2 kom de til Serubabel og de øverste blant fedrene og sa til dem: "La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud som dere gjør, og vi har ofret til ham siden Esarhaddon, kongen av Assyria, førte oss hit."
23 Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg; og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Hvem der nå måtte være blant dere av hele hans folk, Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp.
17 Jeg sendte dem til Iddo, høvdingen i stedet Kasifia, og sa hva de skulle fortelle Iddo og hans brødre Netinimene, i stedet Kasifia, at de skulle bringe oss tjenere til huset til vår Gud.
9 og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å presentere deres bønn for ham:
9 For vi er tjenere, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slaveri, men har utvidet miskunn mot oss i kongene av Persias nærvær, for å gi oss liv, for å reise opp vår Guds hus og reparere ruinene av det, og å gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
25 For du, min Gud, har forkynt for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn.