Nehemja 2:20
Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
Jeg svarte dem og sa: 'Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil la oss lykkes. Derfor, vi hans tjenere skal stå opp og bygge, men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi vil starte å bygge. Men dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelenes Gud, han vil la oss lykkes; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett, og ingen minne i Jerusalem.
Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»
I answered them, saying, "The God of heaven will give us success. We, his servants, will arise and build. But as for you, you have no share, no legal claim or historic right in Jerusalem."
Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud vil sørge for vår fremgang, og derfor skal vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har verken andel, rett eller et minnesmerke i Jerusalem.»
Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»
Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."
Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil få oss til å lykkes, derfor, vi hans tjenere, vil stå opp og bygge; men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.
Da svarede jeg dem og sagde til dem: Gud i Himmelen, han skal lade det lykkes for os, og vi, hans Tjenere, vi ville gjøre os rede og bygge; men I have ikke Deel eller Ret eller Ihukommelse i Jerusalem.
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
Then I answered them and said to them, The God of heaven will prosper us; therefore we his servants will arise and build; but you have no portion, nor right, nor memorial in Jerusalem.
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil hjelpe oss; derfor vil vi hans tjenere begynne å bygge: men dere har ingen del eller rett eller krav i Jerusalem.
Then answered{H7725} I them, and said{H559} unto them, The God{H430} of heaven,{H8064} he will prosper{H6743} us; therefore we his servants{H5650} will arise{H6965} and build:{H1129} but ye have no portion,{H2506} nor right,{H6666} nor memorial,{H2146} in Jerusalem.{H3389}
Then answered{H7725}{(H8686)}{H1697} I them, and said{H559}{(H8799)} unto them, The God{H430} of heaven{H8064}, he will prosper{H6743}{(H8686)} us; therefore we his servants{H5650} will arise{H6965}{(H8799)} and build{H1129}{(H8804)}: but ye have no portion{H2506}, nor right{H6666}, nor memorial{H2146}, in Jerusalem{H3389}.
Then answered I them, and sayde: The God of heauen shal cause vs to prospere: for we his seruauntes are gotten vp, & are buyldinge. As for you, ye haue no porcio ner right, ner remembraunce in Ierusale.
Then answered I them, and sayd to them, The God of heauen, he will prosper vs, and we his seruants will rise vp and buylde: but as for you, ye haue no portion nor right, nor memoriall in Ierusalem.
Then aunswered I them, and sayde: The God of heauen, he it is that hath graunted vs prosperitie, and we his seruauntes will get vp and buylde: As for you, ye haue no portion, nor right, nor remembraunce in Hierusalem. The number of them that buylded the walles.
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
And I return them word, and say to them, `The God of the heavens -- He doth give prosperity to us, and we His servants rise and have built; and to you there is no portion, and right, and memorial in Jerusalem.'
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
Then answered I them, and said unto them, The God of heaven, he will prosper us; therefore we his servants will arise and build: but ye have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem.
Then answering them I said, The God of heaven, he will be our help; so we his servants will go on with our building: but you have no part or right or any name in Jerusalem.
Then answered I them, and said to them, "The God of heaven will prosper us. Therefore we, his servants, will arise and build; but you have no portion, nor right, nor memorial, in Jerusalem."
I responded to them by saying,“The God of heaven will prosper us. We his servants will start the rebuilding. But you have no just or ancient right in Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
10 Vi spurte også etter navnene deres for å informere deg, slik at vi kunne skrive ned navnene på mennene som ledet dem.
11 Slik svarte de oss og sa: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og bygger det huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge i Israel bygget og fullførte.
2 Deretter reiste Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jeshua, sønn av Josadak, seg og begynte å bygge Guds hus i Jerusalem, og med dem var Guds profeter som hjalp dem.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på en dag? Kan de vekke liv i steinene fra ruinhaugene, disse som er brent?
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
15 Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
1 Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
2 kom de til Serubabel og de øverste blant fedrene og sa til dem: "La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud som dere gjør, og vi har ofret til ham siden Esarhaddon, kongen av Assyria, førte oss hit."
3 Men Serubabel, Jeshua og de andre øverste blant fedrene i Israel svarte dem: "Dere har ingenting med oss å gjøre når det gjelder å bygge et hus for vår Gud. Vi alene skal bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss."
19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
20 Der dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere til oss; vår Gud vil kjempe for oss.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halve høyden, for folket hadde vilje til å arbeide.
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
16 Vi informerer kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.
3 Jeg sendte bud tilbake til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet opphøre mens jeg forlater det for å møte dere?
9 For vi er tjenere, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slaveri, men har utvidet miskunn mot oss i kongene av Persias nærvær, for å gi oss liv, for å reise opp vår Guds hus og reparere ruinene av det, og å gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste bygge dette Guds hus på sin egen plass.
9 Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
10 Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
12 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
16 Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle de omliggende nasjonene og ble ydmyket i egne øyne; for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
5 Da reiste lederne for familiene av Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle de hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
12 Kongen bør vite at jødene som kom opp fra deg, har nådd oss til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, har fullført murene og reparert grunnvollene.
13 La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
8 Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
10 Da Sanballat fra Horona, og Tobia, tjeneren, ammonitteren, hørte om det, ble de svært lei seg fordi en mann var kommet for å søke israelittenes beste.
4 Da sa kongen til meg: Hva ønsker du? Så ba jeg til himmelens Gud.
5 Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
3 Hvem enn blant dere av hans folk, må hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens hus, Israels Gud (han er Gud), som er i Jerusalem.
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene, som forsøkte å skremme meg.
4 Reis deg, for dette er din sak, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.
4 Men vær sterke nå, Serubbabel,' sier Herren. 'Vær sterke, Josva, sønn av Jehosadak, yppersteprest. Vær sterke, hele folket i landet,' sier Herren, 'og arbeid, for jeg er med dere,' sier Herren over hærskaren.
6 hvor det sto skrevet: Det er rapportert blant nasjonene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger dere denne muren, og i følge disse ordene ønsker du å bli deres konge.
9 For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
4 Hør oss, vår Gud, vi er foraktet! Vend deres hån tilbake på dem selv og la dem bli en bytte i et fangenskapsland!