Esra 10:4
Reis deg, for dette er din sak, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for dette er din sak, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg; for dette er din sak. Vi skal også være med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for dette hviler på deg. Vi er med deg; vær sterk og gå i gang!
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og gå i gang!
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi vil støtte deg i dette. Vær sterk og handle derfor."
Stå opp, for denne saken angår deg, og vi vil være med deg. Vær modig og handle.
Reis deg; for denne saken angår deg: vi vil også være med deg; vær modig og gjør det.
Reis deg, for denne oppgaven er din. Vi vil støtte deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg! Dette ligger på dine skuldre, men vi er med deg. Vær sterk og handle.
Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
Stå opp, for denne saken tilhører deg; vi vil også være med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg, for denne saken angår deg. Vi vil også stå med deg. Vær modig og gå til verket!
«Stå opp, for dette er din oppgave, og vi er med deg. Vær sterk og handle!»
Arise, for this matter is your responsibility. We are with you, so take courage and act.
Stå opp, for dette er din plikt, og vi vil støtte deg. Vær sterk og sett i gang.
Staa op, thi den Sag (ligger) paa dig, og vi (ville være) med dig; vær frimodig og gjør det.
Arise; for this matter belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage, and do it.
Stå opp, for denne saken hører deg til, og vi vil være med deg. Vær modig og gjør det.
Arise, for this matter is your responsibility. We also are with you. Be strong and do it.
Arise; for this matter belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage, and do it.
Reis deg, for dette er ditt ansvar, og vi er med deg. Vær sterk og handle."
Reis deg, for saken angår deg, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
Reis deg nå! Dette er din sak, og vi er med deg; vær sterk og gjør det.
Arise;{H6965} for the matter{H1697} belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage,{H2388} and do{H6213} it.
Arise{H6965}{(H8798)}; for this matter{H1697} belongeth unto thee: we also will be with thee: be of good courage{H2388}{(H8798)}, and do{H6213}{(H8798)} it.
Get the vp therfore, for the matter belongeth vnto the. We wyll be with the, be of good comforte, and do it.
Arise: for the matter belogeth vnto thee: we also wil be with thee: be of comfort and do it.
Get thee vp, for this matter belongeth vnto thee, we also will be with thee: be of good comfort therfore, and do it.
Arise; for [this] matter [belongeth] unto thee: we also [will be] with thee: be of good courage, and do [it].
rise, for on thee `is' the matter, and we `are' with thee; be strong, and do.'
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Arise; for the matter belongeth unto thee, and we are with thee: be of good courage, and do it.
Up, now! for this is your business, and we are with you; take heart and do it.
Arise; for the matter belongs to you, and we are with you. Be courageous, and do it."
Get up, for this matter concerns you. We are with you, so be strong and act decisively!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da reiste Esra seg og fikk lederne blant prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de ville gjøre etter dette ordet. Så sverget de.
1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
2 Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
3 La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse kvinnene og dem som er født av dem, ifølge råd fra min herre og dem som skjelver for vår Guds bud; la det gjøres etter loven.
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
15 Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og den kraftige regnen.
10 Esra, presten, sto opp og sa til dem: Dere har syndet ved å ta utenlandske kvinner og økt Israels skyld.
11 Gjør nå bot for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje; skill dere fra folkene i landet og de utenlandske kvinnene.
12 Hele forsamlingen svarte med høy stemme: Som du har sagt, slik må vi gjøre.
13 Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for én dag eller to, for vi har falt dypt i denne synden.
14 La våre ledere bli utnevnt for hele forsamlingen, og la alle i våre byer som har tatt utenlandske kvinner, komme til avtalte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vår Guds intense vrede vender seg fra oss, til denne saken er avsluttet.
2 kom de til Serubabel og de øverste blant fedrene og sa til dem: "La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud som dere gjør, og vi har ofret til ham siden Esarhaddon, kongen av Assyria, førte oss hit."
3 Men Serubabel, Jeshua og de andre øverste blant fedrene i Israel svarte dem: "Dere har ingenting med oss å gjøre når det gjelder å bygge et hus for vår Gud. Vi alene skal bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss."
4 Men vær sterke nå, Serubbabel,' sier Herren. 'Vær sterke, Josva, sønn av Jehosadak, yppersteprest. Vær sterke, hele folket i landet,' sier Herren, 'og arbeid, for jeg er med dere,' sier Herren over hærskaren.
13 Jeg utsteder en forordning om at alle de av Israels folk, deres prester og levitter, i mitt rike, som frivillig ønsker å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
20 Der dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere til oss; vår Gud vil kjempe for oss.
10 For Esra hadde satt sitt hjerte på å søke Herrens lov og å gjøre etter den, og å lære Israel lover og regler.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes gav til Esra presten, den skriftlærde, skriftlærden av Herrens bud og Hans statutter til Israel:
20 Hva mer som måtte være nødvendig for din Guds hus, utover hva du kan gi, ta det fra kongens skattkammer.
21 Jeg, kong Artaxerxes, gir en forordning til alle kasserere som er bortenfor elven, at hva enn Esra presten, den skriftlærde av Guds himmelske lov, krever av dere, det skal gjøres med all flid,
12 Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
25 Du, Esra, etter visdommen fra din Gud som er i din hånd, utnevner dommere og domstoler som kan dømme alt folket som er bortenfor elven, alle som kjenner lovene til din Gud; og undervise de som ikke kjenner dem.
26 Den som ikke vil følge din Guds lov, og kongens lov, skal få dommen straks, enten det blir til døden, eller til landsforvisning, eller til konfiskasjon av eiendeler, eller til fengsling.
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
16 De fra fangenskapet gjorde slik. Esra, presten, valgte ut noen ledere etter deres fedrehus, som alle ble satt fra hverandre ved navn. De satte seg ned den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
22 Pass på at dere ikke forsømmelig er i denne saken: Hvorfor skal skade vokse til kongenes ulempe?
5 Da reiste lederne for familiene av Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle de hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
13 Vær modige, og la oss kjempe for vårt folk og for vår Guds byer! Og Herren gjøre det som synes ham godt.
5 Esra åpnet boken i alles påsyn, for han sto høyere enn folket; og da han åpnet den, reiste hele folket seg.
11 Se, Amarja, ypperstepresten, står over dere i alle Herrens saker, og Sebadja, sønn av Ismael, leder av Judas hus, i alle kongens saker: også levittene skal være oppsynsmenn for dere. Handle med mot, og Herren være med de gode.
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
9 For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
16 Av gullet, sølvet, kobberet og jernet er det ingen mengde. Reis deg og gjør arbeidet, og må Herren være med deg.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.
17 Derfor, bind opp dine lender og stå opp, og tal til dem alt det jeg befaler deg: bli ikke forferdet for dem, for at jeg ikke må gjøre deg forferdet for dem.
27 Skal vi så høre på dere og gjøre alt dette store onde, bryte vår Guds bud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
14 For hvis du holder helt stille i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har kommet til kongedømmet?
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste bygge dette Guds hus på sin egen plass.
6 denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en skriftlærd i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt; og kongen gav ham alt han ba om, etter Herrens hans Guds hånd over ham.
7 De proklamerte i hele Juda og Jerusalem at alle de fra fangenskapet skulle samle seg i Jerusalem.
18 Hva enn dere eller brødrene deres finner godt å gjøre med resten av sølvet og gullet, gjør dere etter deres Guds vilje.
10 Nå er det i mitt hjerte å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
9 For vi er tjenere, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slaveri, men har utvidet miskunn mot oss i kongene av Persias nærvær, for å gi oss liv, for å reise opp vår Guds hus og reparere ruinene av det, og å gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.