Esra 4:13
La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
La det bli kjent nå for kongen at hvis denne byen bygges og murene settes opp igjen, da vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil kongenes skatt bli skadet.
La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
Now let it be known to the king that if this city is rebuilt and its walls are completed, they will not pay tribute, taxes, or customs, and the king’s treasury will suffer.
La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
Saa være det nu Kongen vitterligt, at dersom den Stad bliver bygget, og Murene blive fuldkommede, da skulle de ikke ville give (dig) Skat, Told og (aarlig) Rente, og du skal lide Skade paa Kongernes Indkomme.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
Må kongen vite at hvis denne byen bygges opp igjen og murene reises, vil de ikke lenger betale toll, skatt og avgift, og kongenes inntekter vil bli skadet.
Be it known now to the king, that, if this city is built, and the walls set up again, then they will not pay toll, tribute, and custom, and so you will harm the revenue of the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
Be it known{H3046} now{H3705} unto the king,{H4430} that, if{H2006} this{H1791} city{H7149} be builded,{H1124} and the walls{H7792} finished,{H3635} they will not{H3809} pay{H5415} tribute,{H1093} custom,{H1983} or toll,{H4061} and in the end it will be hurtful{H5142} unto{H674} the kings.{H4430}
Be it known{H3046}{(H8752)}{H1934}{(H8748)} now{H3705} unto the king{H4430}, that, if{H2006} this{H1791} city{H7149} be builded{H1124}{(H8731)}, and the walls{H7792} set up{H3635}{(H8720)} again, then will they not{H3809} pay{H5415}{(H8748)} toll{H4061}, tribute{H1093}, and custom{H1983}, and so thou shalt endamage{H5142}{(H8681)} the revenue{H674} of the kings{H4430}.
Be it knowne now therfore vnto ye kynge, yt yf this cite be buylded & the walles made vp agayne, the shal not they geue tribute, toll, and yearly custome, and their deuyce shal do ye kynge harme.
Be it knowen nowe vnto the King, that if this citie be built, & the foundations of the walles layed, they will not giue tolle, tribute, nor custome: so shalt thou hinder the Kings tribute.
Be it knowen now vnto the king, that if this citie be builded, and the walles made vp againe, then shal not they geue toule, tribute, and custome, & the kinges profite shall incurre damage.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up [again, then] will they not pay toll, tribute, and custom, and [so] thou shalt endamage the revenue of the kings.
`Now, be it known to the king, that if this city be builded, and the walls finished, toll, tribute, and custom they do not give; and at length `to' the kings it doth cause loss.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
The king may be certain that when the building of this town and its walls is complete, they will give no tax or payment in goods or forced payments, and in the end it will be a cause of loss to the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
Let the king also be aware that if this city is built and its walls are completed, no more tax, custom, or toll will be paid, and the royal treasury will suffer loss.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dette er en kopi av brevet de sendte til kong Artaxerxes: "Dine tjenere, mennene hinsides elven, og så videre.
12 Kongen bør vite at jødene som kom opp fra deg, har nådd oss til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, har fullført murene og reparert grunnvollene.
14 Siden vi nå lever på kongens salt, er det ikke passende for oss å se kongens vanære, derfor har vi sendt beskjed til kongen;
15 slik at det kan bli foretatt et søk i dine forfedres bok og registre, og du vil finne at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de har skapt opprør der fra gammelt av; derfor ble denne byen ødelagt.
16 Vi informerer kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
17 [Så] sendte kongen et svar til Rehum, kansleren, og Sjimsjai, skriveren, og resten av deres kamerater som bor i Samaria og andre steder bortenfor elven: Fred, og så videre.
18 Brevet som dere sendte til oss, er blitt tydelig lest for meg.
20 Det har også vært mektige konger i Jerusalem, som har regjert over hele området bortenfor elven, og skatt, avgift og toll ble betalt til dem.
21 Gi nå påbud om at disse mennene skal stanse, slik at denne byen ikke bygges før det kommer befaling fra meg.
22 Pass på at dere ikke forsømmelig er i denne saken: Hvorfor skal skade vokse til kongenes ulempe?
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriveren, og deres kamerater, dro de raskt til jødene i Jerusalem og fikk dem til å stanse med makt og styrke.
24 Da opphørte arbeidet på Guds hus i Jerusalem, og det stanset frem til det andre året av kong Dareios' regjeringstid i Persia.
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
6 Derfor, Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, Shethar-Bozenai, og deres ledsagere fra Afarsakittene, hold dere unna derfra.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste bygge dette Guds hus på sin egen plass.
8 Jeg utsteder også et dekret om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldrene for byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdommer, ja, fra skattene på den andre siden av elven, skal utgiftene bli dekket for disse mennene, så de ikke blir hindret.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
3 Men Serubabel, Jeshua og de andre øverste blant fedrene i Israel svarte dem: "Dere har ingenting med oss å gjøre når det gjelder å bygge et hus for vår Gud. Vi alene skal bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss."
4 Da svekket folkene i landet hendene til folket i Juda og skapte problemer for dem når de bygde,
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
10 Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
12 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
5 Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har gjort deg sint foran byggerne.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halve høyden, for folket hadde vilje til å arbeide.
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
6 hvor det sto skrevet: Det er rapportert blant nasjonene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger dere denne muren, og i følge disse ordene ønsker du å bli deres konge.
1 Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
23 Hva enn som er befalt av Guds himmelske, la det bli utført nøyaktig for huset til Gud i himmelen; for hvorfor skulle det være vrede mot kongens rike og hans sønner?
24 Vi informerer deg også om at med hensyn til noen av prestene og levittene, sangerne, dørvaktene, tempeltjenerne, eller tjenere i dette Guds hus, er det ikke lovlig å pålegge dem skatt, toll eller avgift.
17 Så, hvis det virker godt for kongen, la det bli foretatt et søk i kongens skattekammer som er der i Babylon om det faktisk finnes en forordning fra Kyros kongen om å bygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende oss sin beslutning angående denne saken.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på en dag? Kan de vekke liv i steinene fra ruinhaugene, disse som er brent?
3 Tobias ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned steinmuren deres.
19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
4 Med tre rekker av store steiner og en rekke med nytt tømmer; og la utgiftene bli dekket fra kongens hus.
15 Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
11 Slik svarte de oss og sa: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og bygger det huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge i Israel bygget og fullførte.
8 Rehum, kansleren, og Sjimsjai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på følgende måte:
4 Det var også de som sa: Vi låner penger til kongens skatt på våre marker og vingårder.
6 til tømrerne, til byggherrene, og til steinhuggerne, samt til innkjøp av tre og tilhogget stein for å reparere huset.
1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),