Nehemja 7:2
overlot jeg min bror Hanani, og Hananja, kommandant for borgen, tilsynet over Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
overlot jeg min bror Hanani, og Hananja, kommandant for borgen, tilsynet over Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, høvdingen over borgen; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for Hananja var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
gav jeg min bror Hanani og Hananja, som var hersker over borgen, ansvar for Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg ga befaling til Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten i Jerusalem, som var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
At jeg ga min bror Hanani og Hananiah, lederen for palasset, ansvar for Jerusalem; han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, over Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
I put my brother Hanani and Hananiah, the commander of the fortress, in charge of Jerusalem, because he was a faithful man who feared God more than most people.
Da ga jeg min bror Hanani og Hananiah, palassets hersker, ansvaret for Jerusalem, for han var en trofast mann og fryktet Gud over alle.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten over borgområdet i Jerusalem, til å ha tilsyn der, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Og jeg befoel Hanani, min Broder, og Hananja, Slottets Fyrste i Jerusalem, thi han var som en trofast Mand og frygtede Gud fremfor Mange.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
Jeg ga min bror Hanani og Hananja, slottets leder, ansvar for Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man and feared God above many.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, til å ha ansvar for Jerusalem – for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn de fleste.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, slottskommandanten, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
gjorde jeg min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, ansvarlige for styret av Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
that I gave my brother{H251} Hanani,{H2607} and Hananiah{H2608} the governor{H8269} of the castle,{H1002} charge{H6680} over Jerusalem;{H3389} for he was a faithful{H571} man,{H376} and feared{H3372} God{H430} above many.{H7227}
That I gave my brother{H251} Hanani{H2607}, and Hananiah{H2608} the ruler{H8269} of the palace{H1002}, charge{H6680}{(H8762)} over Jerusalem{H3389}: for he was a faithful{H571} man{H376}, and feared{H3372}{(H8804)} God{H430} above many{H7227}.
And I comaunded my brother Hanam, and Hanama the ruler of the palace at Ierusalem: for he was a faithfull man, and feared God more then dyd many other
Then I commanded my brother Hanani and Hananiah the prince of the palace in Ierusalem (for he was doubtlesse a faithfull man, and feared God aboue many)
And I commaunded my brother Hanani, and Hanania the ruler of the castle at Hierusalem, (for he was a faithfull man, and feared God more then did many other)
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he [was] a faithful man, and feared God above many.
and I charge Hanani my brother, and Hananiah head of the palace, concerning Jerusalem -- for he `is' as a man of truth, and fearing God above many --
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I made my brother Hanani, and Hananiah, the ruler of the tower, responsible for the government of Jerusalem: for he was a man of good faith, fearing God more than most.
that I put my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, in charge of Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I then put in charge over Jerusalem my brother Hanani and Hananiah the chief of the citadel, for he was a faithful man and feared God more than many do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da muren var bygd, og jeg hadde satt opp dørene, og dørvaktene, sangerne og levittene var utnevnt,
3 Jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen er sterk, og mens de står vakt, la dem stenge dørene og slå bom for dem. Utnevn vakter blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt hus.
4 Nå var byen vidstrakt og stor, men folket i den var få, og husene var ikke bygget.
5 Min Gud la dette i mitt hjerte: å samle sammen adelsmennene, lederne og folket, for å la dem registreres etter slekt. Jeg fant slektboken til de som først hadde kommet tilbake, og jeg fant skrevet der:
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
13 Jeg satte opp tilsynsmenn over lagerhusene: presten Sjelemja, skriftlærde Sadok og av levittene Pedaja, og ved siden av dem var Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Matanja, for de ble regnet som trofaste, og deres oppgave var å dele ut til sine brødre.
27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt en slik ting som dette i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem;
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
8 og et brev til Asaf, skogvokteren for kongen, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til borgen som hører til huset, og til byens mur og til huset jeg skal gå inn i. Kongen innvilget meg det etter min Guds gode hånd over meg.
9 Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærførere og ryttere.
10 Da Sanballat fra Horona, og Tobia, tjeneren, ammonitteren, hørte om det, ble de svært lei seg fordi en mann var kommet for å søke israelittenes beste.
40 Så stod de to takkeskarene i Guds hus, jeg og halvparten av lederne med meg;
14 Dere er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke angående Juda og Jerusalem i samsvar med loven fra din Gud som er i din hånd,
15 og for å bære sølv og gull, som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, hvis bolig er i Jerusalem,
7 og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
4 Jeg førte dem til Herrens hus, til kammeret til sønnene av Hanan, Igdaliahs sønn, Guds mann, som var ved siden av kammeret til stormennene, over kammeret til Maaseja, Shallums sønn, dørvokteren.
16 Så sendte jeg bud etter Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Meshullam, ledende menn; og etter Jojarib og Elnatan, som var lærere.
17 Jeg sendte dem til Iddo, høvdingen i stedet Kasifia, og sa hva de skulle fortelle Iddo og hans brødre Netinimene, i stedet Kasifia, at de skulle bringe oss tjenere til huset til vår Gud.
15 Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
30 Etter ham reparerte Hananja, sønn av Sjelemja, og Hanun, den sjette sønnen av Salaf, en annen del. Etter ham reparerte Mesjullam, sønn av Berekja, rett overfor sin egen bolig.
15 Men de tidligere stattholderne før meg la byrder på folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av frykten for Gud.
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
19 De karene som er gitt til deg for tjenesten i din Guds hus, skal du gi frem for Gud i Jerusalem.
12 De brakte inn ofringene og tiendene og de hellige gavene trofast: og over dem var levitten Konnanja leder, og hans bror Sjime'i som den andre.
13 Jehiel, Asarja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismaja, Mahat og Benaja var oppsynsmenn under ledelse av Konnanja og hans bror Sjime'i, etter anordning fra kong Hiskia, og Asarja, lederen for Guds hus.
24 og Hananja, og Elam, og Antotija,
7 De to grupper av dere, alle som går ut på sabbaten, skal holde vakt ved Herrens hus omkring kongen.
26 og Ahia, Hanan, Anan,
7 de som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Antall av Israels folk:
24 Deretter utpekte jeg tolv ledere blant prestene - Serebja, Hasjabja og deres ti brødre med dem.
20 Av sønnene til Immer: Hanani og Sebadja.
7 Det ble imidlertid ikke gjort noen oppgjør med dem for pengene som ble overlevert til dem, for de handlet trofast.
22 På samme tid sa jeg til folket: La hver mann med sin tjener bo i Jerusalem, så de kan være vakt om natten for oss og arbeide om dagen.
7 Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå vil det bli rapportert til kongen i henhold til disse ordene. Kom nå, og la oss rådføre oss sammen.
7 På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har den syriske kongens hær sluppet unna deg.»
10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
23 Hva enn som er befalt av Guds himmelske, la det bli utført nøyaktig for huset til Gud i himmelen; for hvorfor skulle det være vrede mot kongens rike og hans sønner?
13 For derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få en sak å anklage meg med og bringe skam over meg.
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene, som forsøkte å skremme meg.
7 Ved siden av dem reparerte Melatja, Gibeonitten, og Jadon, Meronotitten, mennene fra Gibeon og Mispa, som tilhørte tronen til guvernøren bortenfor elven.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
10 og deres brødre, Sebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan,
5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene, og i nærvær av hele folket som sto i Herrens hus,
30 Slik renset jeg dem fra alle fremmede, og satte arbeidsoppgaver for prestene og levittene, hver i sitt arbeid,
38 Den andre takkeskarens selskap gikk for å møte dem, og jeg etter dem, med halvparten av folket, på muren, over Ovn-tårnet, helt til den brede muren,
1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),
31 Så førte jeg Judas fyrster opp på muren, og jeg utnevnte to store takkeskarer som gikk i prosesjon. Den ene gikk til høyre på muren mot Møg-porten.