Esekiel 11:13
Det skjedde, mens jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da kastet jeg meg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Det skjedde, mens jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da kastet jeg meg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, falt Pelatja, sønn av Benaja, død om. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot bakken og ropte høyt: «Å, Herre Gud, vil du virkelig utrydde hele resten av Israel?'''
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatiah, sønn av Benaiah, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst og sa: «Å, Herre Gud! Vil du gjøre en fullstendig undergang av resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Jeg falt ned på ansiktet og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud, vil du fullstendig utslette det gjenværende av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på ansiktet og ropte høyt: 'Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde resten av Israel?'
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Og det skjedde at da jeg profeterte, døde Pelatiah, Benaiahs sønn. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde Israels rest?»
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du utslette hele Israels rest?»
Now it came to pass, while I was prophesying, that Pelatiah son of Benaiah died. Then I fell face down and cried out with a loud voice, saying, 'Alas, Lord God! Will You completely destroy the remnant of Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud! Vil du gjøre en ende på hele resten av Israel?'
Og det skede, der jeg spaaede, da døde Pelatja, Benajas Søn; og jeg faldt paa mit Ansigt og raabte med høi Røst og sagde: Ak, Herre Herre! vil du aldeles gjøre en Ende med det Overblevne af Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Mens jeg profeterte, da døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy stemme: Å Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele restene av Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then I fell down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! will you make a complete end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Og det skjedde under min profeti, at Pelatja, sønn av Benaja, døde, og jeg falt ned på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: 'Å, Herre Gud, vil du virkelig gjøre ende på den rest av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: Å Herre Gud, vil du gjøre ende på resten av Israel?
Mens jeg sa disse tingene, kom døden til Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy stemme og sa: Å, Herre! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
And it came to pass, when I prophesied,{H5012} that Pelatiah{H6410} the son{H1121} of Benaiah{H1141} died.{H4191} Then fell I down{H5307} upon my face,{H6440} and cried{H2199} with a loud{H1419} voice,{H6963} and said,{H559} Ah{H162} Lord{H136} Jehovah!{H3069} wilt thou make{H6213} a full end{H3617} of the remnant{H7611} of Israel?{H3478}
And it came to pass, when I prophesied{H5012}{(H8736)}, that Pelatiah{H6410} the son{H1121} of Benaiah{H1141} died{H4191}{(H8804)}. Then fell I down{H5307}{(H8799)} upon my face{H6440}, and cried{H2199}{(H8799)} with a loud{H1419} voice{H6963}, and said{H559}{(H8799)}, Ah{H162} Lord{H136} GOD{H3069}! wilt thou make{H6213}{(H8802)} a full end{H3617} of the remnant{H7611} of Israel{H3478}?
Now when I preached, Pheltias the sonne of Banias dyed. Then fell I downe vpo my face, & cried with a loude voyce: O LORDE God, wilt thou then vterly destroye all the remnaunt in Israel?
And when I prophesied, Pelatiah the sonne of Benaiah dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, and saide, Ah Lorde God, wilt thou then vtterly destroy all the remnant of Israel?
Nowe when I prophecied, Pheltiah the sonne of Banaiahu dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, saying, Ah Lorde God, wylt thou then vtterly destroy all the remnaunt in Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
And it cometh to pass, at my prophesying, that Pelatiah son of Benaiah is dying, and I fall on my face, and cry -- a loud voice -- and say, `Ah, Lord Jehovah, an end Thou art making of the remnant of Israel.'
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Now while I was saying these things, death came to Pelatiah, the son of Benaiah. Then falling down on my face and crying out with a loud voice, I said, Ah, Lord! will you put an end to all the rest of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
Now, while I was prophesying, Pelatiah son of Benaiah died. Then I threw myself face down and cried out with a loud voice,“Alas, Sovereign LORD! You are completely wiping out the remnant of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Herrens ord kom til meg og sa:
8 Det skjedde mens de slo ned, og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele restene av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?
9 Så sa han til meg: Uretten i Israels og Judas hus er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen full av fordreining av rettferd; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
11 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Dessuten løftet Ånden meg opp og førte meg til østporten av Herrens hus, som vender mot øst, og der ved portens inngang så jeg femogtyve menn; og jeg så blant dem Jaazania, sønn av Azzur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets fyrster.
11 Da sa han til meg: Menneskesønn, disse bein er hele Israels hus: se, de sier: Våre bein er uttørrede, vårt håp er gått til grunne; vi er fullstendig avskåret.
1 Det skjedde i det ellevte året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
13 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke oppleve hunger; men jeg vil gi dere sikker fred på dette stedet.
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og tal til helligdommene, og profeter mot Israels land;
17 Videre kom Herrens ord til meg, og sa:
1 Herrens ord kom til meg, og sa,
15 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
26 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
11 Og Herrens ord kom til meg og sa:
21 Herrens ord kom til meg, og sa:
17 Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa,
1 Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
15 Også Herrens ord kom til meg, og sa,
20 Herrens ord kom til meg, og sa:
12 Og dere skal kjenne at jeg er Herren, for dere har ikke fulgt mine lover, heller ikke overholdt mine forskrifter, men har gjort etter skikkene til folkene rundt dere.
8 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa,
16 Så, lytt nå til Herrens ord: 'Du sier, profeter ikke mot Israel, og prek ikke mot Isaks hus.'
8 Da kom Herrens ord til meg og sa:
16 Det skjedde ved slutten av syv dager at Herrens ord kom til meg og sa:
23 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Herrens ord kom også til meg, og sa:
1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen; den var full av bein.
20 Da sa jeg til dem, Herrens ord kom til meg og sa,
1 Yahwehs ord kom igjen til meg og sa,
4 Derfor, profetér mot dem, profetér, menneskesønn.
5 Herrens Ånd kom over meg, og han sa til meg: Tal, så sier Herren: Dette har dere sagt, Israels hus, for jeg kjenner hva som kommer i deres sinn.
16 nemlig Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser fredsvisjoner for henne, når det ikke er fred, sier Herren Gud.
21 Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag, at en som hadde flyktet fra Jerusalem, kom til meg og sa: 'Byen er blitt slått.'
1 Hør dette ordet som jeg tar opp som en klagesang over dere, Israels hus.
3 Det var som synet jeg hadde sett, som synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen; og synene var som det synet jeg så ved Kebar-elven; og jeg falt på mitt ansikt.
11 Så sier Herren Gud: Slå med hånden, og stamp med foten, og si: Ve! på grunn av alle de onde avskyelighetene i Israels hus; for de skal falle for sverdet, av hungersnøden og av pesten.
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv, og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, slik at du ikke dør for vår hånd;
12 Herrens ord kom til meg og sa:
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
9 Om profetene. Mitt hjerte er knust i meg, alle mine lemmer skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en mann overmannet av vin, på grunn av Herren og hans hellige ord.
1 Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, at Herrens, Guds hånd kom over meg der.
7 Så profeterte jeg som jeg ble befalt: og mens jeg profeterte, var det en lyd, se, en uro; og beina kom sammen, bein til bein.
23 Herrens ord kom til meg, og sa,
16 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
10 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har sannelig bedratt dette folket og Jerusalem og sagt: Dere skal ha fred, mens sverdet når fram til sjelen.
27 Kongen skal sørge, og fyrsten skal være kledd i ødeleggelse, og landets folks hender skal være redde: Jeg vil gjøre med dem etter deres gjerninger, og etter deres fortjeneste skal jeg dømme dem; og de skal vite at jeg er Herren.
11 Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ei.