Esekiel 16:6
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve! Ja, jeg sa til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve! Ja, jeg sa til deg: Selv om du er i ditt blod, skal du leve!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge tilsølt i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg vasse i ditt blod. Jeg sa til deg, i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg, i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg vri deg i blodet. Da sa jeg til deg mens du lå i blodet: Du skal leve! Ja, jeg sa til deg mens du lå i blodet: Du skal leve!
Og jeg gikk forbi deg og så deg ligge der og sprelle i ditt blod. Jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod; og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg forurenset i ditt eget blod, sa jeg til deg, da du var i ditt blod: Lever! Ja, jeg sa til deg, da du var i ditt blod: Lever!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i blodet, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg sa til deg: Lev i ditt blod!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Then I passed by and saw you kicking about in your blood, and as you lay in your blood, I said to you, ‘Live!’ Yes, I said to you, ‘Live!’
Da jeg gikk forbi deg og så at du var forurenset av ditt eget blod, sa jeg til deg: Lev! Ja, jeg ropte til deg, mens du var midt i ditt blod: Lev!
Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod, sa jeg til deg: 'Lev i ditt blod!' Ja, jeg sa til deg: 'Lev i ditt blod!'
Så gikk jeg forbi deg, og jeg så deg sprellende i dine egne blodsøl. Og jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
Og jeg gik forbi hos dig og saae dig nedtraadt i dit Blod; og jeg sagde til dig i dit Blod: Lev! ja, jeg sagde til dig i dit Blod: Lev!
And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live; yea, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live.
Og da jeg gikk forbi deg og så deg liggende i ditt eget blod, sa jeg til deg da du lå der i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg da du lå i ditt blod: Lev!
And when I passed by you, and saw you polluted in your own blood, I said to you when you were in your blood, Live; yes, I said to you when you were in your blood, Live.
And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live; yea, I said unto thee when thou wast in thy blood, Live.
Jeg kom forbi deg og så deg ligge i ditt blod, og jeg sa til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev!
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt blod, sa jeg til deg: Lev – selv om du er i ditt blod. Ja, jeg sa til deg: Lev – selv om du er i ditt blod.
Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge nedsenket i ditt blod, sa jeg til deg: Selv om du ligger i ditt blod, skal du leve!
And when I passed{H5674} by thee, and saw{H7200} thee weltering{H947} in thy blood,{H1818} I said{H559} unto thee, [Though thou art] in thy blood,{H1818} live;{H2421} yea, I said{H559} unto thee, [Though thou art] in thy blood,{H1818} live.{H2421}
And when I passed{H5674}{(H8799)} by thee, and saw{H7200}{(H8799)} thee polluted{H947}{(H8711)} in thine own blood{H1818}, I said{H559}{(H8799)} unto thee when thou wast in thy blood{H1818}, Live{H2421}{(H8798)}; yea, I said{H559}{(H8799)} unto thee when thou wast in thy blood{H1818}, Live{H2421}{(H8798)}.
Then came I by the, and sawe the troden downe in thine owne bloude, & sayde vnto the: thou shalt be pourged from thine owne bloude, fro thine owne bloude (I saye) shalt thou be clensed.
And when I passed by thee, I saw thee polluted in thine owne blood, and I said vnto thee, whe thou wast in thy blood, Thou shalt liue: euen when thou wast in thy blood, I saide vnto thee, Thou shalt liue.
Then came I by thee, and sawe thee defiled in thyne owne blood, and I said vnto thee when thou wast in thy blood, liue: euen when thou wast in thy blood, I sayde vnto thee, liue.
¶ And when I passed by thee, and saw thee polluted in thine own blood, I said unto thee [when thou wast] in thy blood, Live; yea, I said unto thee [when thou wast] in thy blood, Live.
And I do pass over by thee, And I see thee trodden down in thy blood, And I say to thee in thy blood, Live, And I say to thee in thy blood, Live.
And when I passed by thee, and saw thee weltering in thy blood, I said unto thee, `Though thou art' in thy blood, live; yea, I said unto thee, `Though thou art' in thy blood, live.
And when I passed by thee, and saw thee weltering in thy blood, I said unto thee, [Though thou art] in thy blood, live; yea, I said unto thee, [Though thou art] in thy blood, live.
And when I went past you and saw you stretched out in your blood, I said to you, Though you are stretched out in your blood, have life;
When I passed by you, and saw you wallowing in your blood, I said to you, [Though you are] in your blood, live; yes, I said to you, [Though you are] in your blood, live.
“‘I passed by you and saw you kicking around helplessly in your blood. I said to you as you lay there in your blood,“Live!” I said to you as you lay there in your blood,“Live!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg lot deg mangfoldiggjøres som det som vokser på marken, og du vokste og ble stor, og du ble utstyrt med praktfulle ornamenter; dine bryst formet seg, og ditt hår vokste, men du var naken og bar.
8 Da jeg gikk forbi deg og så på deg, så var din tid kommet, tid for kjærlighet; og jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
9 Så vasket jeg deg med vann, jeg skylte bort blodet fra deg, og jeg salvet deg med olje.
10 Jeg kledde deg også i brodert arbeid, og satte deg på sko av selhud, og omgav deg med fint lin, og dekket deg med silke.
11 Jeg pyntet deg med smykker, jeg satte armbånd på dine hender og en lenke om din hals.
3 Og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din opprinnelse og fødsel kommer fra kanaanittenes land; amoritten var din far, og hettitten din mor.
4 Når det gjelder din fødsel, ble din navlestreng ikke kuttet den dagen du ble født, du ble heller ikke vasket i vann for å bli ren; du ble ikke saltet eller svøpt.
5 Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født.
21 at du også har drept mine barn og overgitt dem, da du lot dem gå gjennom ilden til dem?
22 I alle dine avskyeligheter og din utukt har du ikke husket din ungdoms dager, da du var naken og bar, og lå i ditt blod.
23 Etter all din ondskap (ve, ve til deg! sier Herren Gud),
35 Derfor, hore, hør Herrens ord:
36 Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet ble utøst, og din nakenhet avdekket gjennom din utukt med dine elskere; og på grunn av alle de avskyelige avgudene dine, og for blodet av dine barn som du ga dem;
37 derfor, se, jeg vil samle alle dine elskere som du har hatt glede av, og alle som du har elsket, med alle som du har hatet; jeg vil til og med samle dem mot deg fra alle sider, og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet.
38 Jeg vil dømme deg, som kvinner som bryter ekteskapet og utgyder blod blir dømt; og jeg vil bringe over deg blodsangspot og sjalusiens blod.
6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg forberede blod for deg, og blod skal forfølge deg: siden du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg.
4 Siden du har vært dyrebar i mine øyne, og æret, og jeg har elsket deg; derfor vil jeg gi mennesker i ditt sted, og folkeslag for ditt liv.
5 Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg gir ånde i dere, og dere skal bli levende.
6 Jeg vil legge sener på dere, føre frem kjøtt på dere, dekke dere med hud, og gi ånde i dere, så dere blir levende; og dere skal kjenne at jeg er Herren.
13 Slik ble du utstyrt med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke, og brodert arbeid; du spiste fint mel, honning og olje; og du ble overmåte vakker, og du ble forfremmet til kongelig rang.
14 Din ry ble kjent blant nasjonene for din skjønnhet, for den var fullkommen gjennom min herlighet som jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud.
15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av din ry, og utøste din utukt på enhver som kom forbi; hans ble det.
5 Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg har satt deg til profet for nasjonene.
16 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin ferd og ved sine handlinger: deres ferd for meg var som urenheten til en kvinne i hennes urenhet.
1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen; den var full av bein.
2 Han førte meg rundt om dem: og se, det var svært mange i den åpne dalen; og se, de var svært tørre.
4 Du har blitt skyldig ved det blodet du har utøst, og du har blitt uren ved de avgudene du har laget; og du har ført dine dager nærmere, og nådd dine år: derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til hån blant alle landene.
6 Jeg vil også vanne landet der du svømmer, med ditt blod, helt til fjellene, og bekkene skal være fulle av deg.
3 Så jeg ikke kler henne naken, og gjør henne som den dagen hun ble født, og gjør henne lik en ørken, og gjør henne til et tørt land, og dreper henne av tørst.
25 Jeg vil stenke rent vann på dere, og dere skal bli rene: fra all deres urenhet, og fra alle deres avguder, vil jeg rense dere.
12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
15 Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
30 Så svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, en frekk horkvinnes arbeid;
16 Dine øyne så min uformede kropp. I din bok ble alle mine dager skrevet opp, før de var blitt til.
13 I din urenhet er hord; fordi jeg har forsøkt å rense deg, og du ble ikke renset, skal du ikke bli renset fra din urenhet mer, før jeg lar min vrede over deg stilne.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Yahwehs ord kom til meg og sa,
2 Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Yahweh, Jeg husker din ungdoms hengivenhet, kjærligheten i ditt ekteskap; hvordan du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
36 Herren sa videre til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Da fortell dem om deres avskyeligheter.
30 Du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gullpynt, selv om du sminker dine øyne, i fånytte gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
43 Fordi du ikke har husket din ungdoms dager, men har rystet mot meg i alle disse ting, derfor, se, jeg vil også bringe din vei over ditt hode, sier Herren Gud: og du skal ikke utføre denne skamløse gjerningen med alle dine avskyeligheter.
16 Vask dere, gjør dere rene. Legg bort det onde av deres gjerninger fra mine øyne; slutt å gjøre ondt.
26 og jeg lot dem bli urene med sine egne gaver, ved at de lot alt liv som åpner morslivet, gå gjennom [ilden], for at jeg skulle kunne gjøre det øde, for at de skulle vite at jeg er Herren.
1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa:
14 Jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende, og jeg vil sette dere i deres eget land: og dere skal kjenne at jeg, Herren, har talt og gjort det, sier Herren.
13 Se, derfor har jeg slått hånden min mot din uærlige vinning som du har gjort, og mot ditt blod som har vært i ditt midte.
8 Jeg så, og se, det var sener på dem, og kjøtt kom opp, og hud dekte dem ovenfor; men det var ingen ånde i dem.
6 Dere har mangedoblet de drepte i denne byen og fylt dens gater med drepte.