Jeremia 4:30
Du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gullpynt, selv om du sminker dine øyne, i fånytte gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gullpynt, selv om du sminker dine øyne, i fånytte gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
Og du som er herjet, hva gjør du? Selv om du kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Dine elskere har foraktet deg; de står etter livet ditt.
Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? For selv om du kler deg i skarlagen og pryder deg med gullsmykker, hjelper det ikke; dine elskere har forlatt deg og søker ditt liv.
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullsmykker, selv om du maler øynene dine med sminke, til ingen nytte vil du gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og når du er blitt ødelagt, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i dyprødt, og pynter deg med gullsmykker, vil du likevel ikke bli vakker; dine elskere vil forakte deg; de vil ta livet ditt.
Og du som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du klær deg i purpur, setter på deg gullsmykker, og maler ansiktet ditt med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerene dine har foraktet deg, de søker ditt liv.
Og du, som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gull, selv om du maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Elskerne dine forakter deg, de søker ditt liv.
Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og når du er ødelagt, hva skal du da gjøre? Om du kler deg i purpur, pynter deg med gullornamenter og maler ditt ansikt, vil alt være forgjeves for å gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg og søke ditt liv.
Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
And you, devastated one, what will you do? Though you dress in scarlet, adorn yourself with gold jewelry, and enlarge your eyes with makeup, you beautify yourself in vain. Your lovers reject you; they seek your life.
Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i purpur, pryder deg med guldsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg til ingen nytte. Dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
Og du Forstyrrede! hvad vil du gjøre? om du end iførte dig Purpur, om du end prydede dig med Guldprydelse, om du end vilde gnide dit Ansigt med Sminke, skal du dog smykke dig forgjæves; (thi) de, som brændte af Kjærlighed imod dig, have foragtet dig, de skulle søge efter dit Liv.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
Og når du er herjet, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullornamenter, selv om du maler ansiktet ditt, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
And when you are ruined, what will you do? Though you clothe yourself with crimson, though you adorn yourself with ornaments of gold, though you paint your face, in vain shall you make yourself beautiful; your lovers will despise you, they will seek your life.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
Og du, du ødelagte, hva gjør du? For du kler deg i skarlagen, du pynter deg med gullsmykker, og du river med smerte øynene dine, forgjeves gjør du deg vakker, de som var forelsket i deg har vendt seg bort, de søker ditt liv.
Og du, når du er blitt øde, hva vil du da gjøre? Selv om du klær deg i skarlagen, pynter deg med gullsmykker og forstørrer dine øyne med sminke, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Og du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du er kledd i rødt, selv om du gjør deg vakker med gullsmykker, selv om du gjør dine øyne brede med sminke, er det forgjeves at du gjør deg fin; dine elskere har ikke lenger trang til deg, de har planer om ditt liv.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; [thy] lovers despise thee, they seek thy life.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
What wilt thou now do, thou beinge destroyed? For though thou clothest thy self with scarlet, & deckest ye with gold: though thou payntest thy face wt colours, yet shalt thou trymme thy self in vayne. For those that hither to haue bene thy greate fauourers, shal abhorre the, and go aboute to slaye ye.
And when thou shalt be destroyed, what wilt thou doe? Though thou clothest thy selfe with skarlet, though thou deckest thee with ornaments of golde, though thou paintest thy face with colours, yet shalt thou trimme thy selfe in vaine: for thy louers will abhorre thee and seeke thy life.
What wylt thou nowe do, thou being destroyed? For though thou clothest thy selfe with scarlet, and deckest thee with golde, though thou payntest thy face with colours nowe, yet shalt thou trimme thy selfe in vayne: For those that hitherto haue ben thy louers, shall abhorre thee, and go about to slay thee.
And [when] thou [art] spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; [thy] lovers will despise thee, they will seek thy life.
And thou, O spoiled one, what dost thou? For thou puttest on scarlet, For thou adornest thyself `with' ornaments of gold. For thou rendest with pain thine eyes, In vain thou dost make thyself fair, Kicked against thee have doting ones, Thy life they do seek.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; `thy' lovers despise thee, they seek thy life.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; [thy] lovers despise thee, they seek thy life.
And you, when you are made waste, what will you do? Though you are clothed in red, though you make yourself beautiful with ornaments of gold, though you make your eyes wide with paint, it is for nothing that you make yourself fair; your lovers have no more desire for you, they have designs on your life.
You, when you are made desolate, what will you do? Though you clothe yourself with scarlet, though you deck you with ornaments of gold, though you enlarge your eyes with paint, in vain do you make yourself beautiful; [your] lovers despise you, they seek your life.
And you, Zion, city doomed to destruction, you accomplish nothing by wearing a beautiful dress, decking yourself out in jewels of gold, and putting on eye shadow! You are making yourself beautiful for nothing. Your lovers spurn you. They want to kill you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Videre har du sendt bud etter menn som kommer fra langt borte, til hvem en budbringer ble sendt, og se, de kom; for dem vasket du deg, sminket dine øyne, og pyntet deg med smykker,
36Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet ble utøst, og din nakenhet avdekket gjennom din utukt med dine elskere; og på grunn av alle de avskyelige avgudene dine, og for blodet av dine barn som du ga dem;
37derfor, se, jeg vil samle alle dine elskere som du har hatt glede av, og alle som du har elsket, med alle som du har hatet; jeg vil til og med samle dem mot deg fra alle sider, og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet.
38Jeg vil dømme deg, som kvinner som bryter ekteskapet og utgyder blod blir dømt; og jeg vil bringe over deg blodsangspot og sjalusiens blod.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd, og de skal rive ned din hvelvingsplass, og bryte ned dine høye plasser; og de skal kle av deg dine klær, og ta dine vakre smykker; og de skal etterlate deg naken og bar.
40De skal også bringe opp en flokk mot deg, og de skal steine deg med steiner, og stikke deg med sine sverd.
41De skal brenne dine hus med ild, og henrette dommer over deg i synet av mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte med å drive utukt, og du skal heller ikke lenger gi noen betaling.
26De skal også avkle deg dine klær, og ta dine vakre smykker.
11Jeg pyntet deg med smykker, jeg satte armbånd på dine hender og en lenke om din hals.
12Jeg satte en ring i din nese, og øredobber i dine ører, og en vakker krone på ditt hode.
13Slik ble du utstyrt med gull og sølv, og dine klær var av fint lin, silke, og brodert arbeid; du spiste fint mel, honning og olje; og du ble overmåte vakker, og du ble forfremmet til kongelig rang.
14Din ry ble kjent blant nasjonene for din skjønnhet, for den var fullkommen gjennom min herlighet som jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud.
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av din ry, og utøste din utukt på enhver som kom forbi; hans ble det.
16Du tok av dine klær og laget deg høye steder prydet med farger, og drev hor der; slikt skjer ikke, og det skal ikke være slik.
17Du tok også dine vakre smykker av mitt gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og laget deg bilder av menn og drev hor med dem;
18Du tok dine broderte klær og dekket dem, og satte min olje og min røkelse foran dem.
33Hvordan pynter du din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du til og med lært de onde kvinnene dine veier.
14De fruktene din sjel lengtet etter, har gått tapt for deg, og alt det lekkre og praktfulle er gått til grunne for deg, og du skal aldri finne det igjen.
1Ve dere som ødelegger uten selv å ha blitt ødelagt; som handler forrædersk uten at noen har handlet forrædersk mot dere! Når dere slutter å ødelegge, skal dere bli ødelagt; og når dere opphører å handle forrædersk, skal de handle forrædersk mot dere.
24Det skal skje at det i stedet for velduftende krydder, skal bli råttenhet; i stedet for et belte, et tau; i stedet for fint satt hår, skallethet; i stedet for en kappe, sekklinning; og brennemerking i stedet for skjønnhet.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
29og de skal behandle deg med hat, og skal ta alt ditt arbeid, og skal forlate deg naken og bar; og din prostitusjons nakenhet skal bli avdekket, både din utukt og din prostitusjon.
30Dette skal bli gjort med deg, fordi du har vært prostituert etter folkene, og fordi du er forurenset med deres avguder.
7se, jeg vil føre fremmede mot deg, de mest fryktede blant nasjonene; de skal dra sverdene mot skjønnheten av din visdom og vanære din prakt.
4Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
31For jeg har hørt en røst som en kvinne i barnsnød, en angst som den som føder sitt første barn, røsten fra Sions datter, som gisper etter pust, som sprer sine hender, sier: Ve meg nå! for min sjel svinner hen foran morderne.
14Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke: for jeg har såret deg med fiendens sår, med en grusom en, for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange.
15Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
16Derfor skal alle de som fortærer deg bli fortært; og alle dine motstandere, hver og en av dem, skal gå i fangenskap; og de som plyndrer deg skal bli til plyndring, og alle som røver deg vil jeg gi som bytte.
29Hver by flykter for støyen fra rytterne og bueskytterne; de går inn i krattskogene og klatrer opp på klippene; hver by er forlatt, og ikke et menneske bor der.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine elskere er ødelagt.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du har ødelagt din visdom på grunn av din prakt: Jeg har kastet deg til jorden; jeg har lagt deg foran konger, for at de skal se deg.
18Ved mengden av dine misgjerninger, i urettferdigheten av din handel, har du vanhelliget dine helligdommer; derfor brakte jeg fram en ild fra midten av deg; den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har drevet utukt med mange, og det hellige kjøtt er tatt fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
8Hør nå derfor dette, du som er gitt til nytelser, som sitter trygt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen annen enn meg; jeg skal ikke sitte som enke, heller ikke skal jeg kjenne barnløshet:
4Du har blitt skyldig ved det blodet du har utøst, og du har blitt uren ved de avgudene du har laget; og du har ført dine dager nærmere, og nådd dine år: derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til hån blant alle landene.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du beryktede og fulle av opprør.
30og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
22I alle dine avskyeligheter og din utukt har du ikke husket din ungdoms dager, da du var naken og bar, og lå i ditt blod.
9Du gikk til kongen med olje og økte dine parfymer; du sendte dine budbringere langt avgårde, og du ydmyket deg selv helt til dødsriket.
22Vinden skal fø opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du sannelig bli skamfull og forvirret for all din ondskap.
26Derfor vil jeg også avdekke dine skjørt, så ditt ansikt og din skam skal komme til syne.
30Så svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, en frekk horkvinnes arbeid;
7Det skal skje at alle som ser på deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt. Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?"
25Du har bygget din høye plass på hvert gatehjørne og gjort din skjønnhet skammelig, og åpnet dine føtter for enhver som gikk forbi, og multiplisert din utukt.
14Hun økte sin prostitusjon; for hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere avbildet med karmosinrød,
22Dere skal vanhellige overflaten på deres rissede bilder av sølv, og belegget på deres støpte bilder av gull: dere skal kaste dem bort som noe urent; dere skal si til det, Gå bort herfra.
5"Se, jeg er imot deg," sier Hærskarenes Herre, "og jeg vil løfte opp dine skjørt over ditt ansikt. Jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
21Gled deg og vær glad, Edoms datter, som bor i landet Uz: Begeret skal også komme til deg; du skal bli drukken, og vise din nakenhet.
8Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal alle folkets rester plyndre deg, for menneskerettens og landets vold, mot byen og mot alle som bor i den.