1 Mosebok 1:9

Norsk oversettelse av Webster

Gud sa: "La vannet under himmelen samles på ett sted, og la det tørre land bli synlig," og det ble slik.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Pet 3:5 : 5 Dette glemmer de med vilje, at det i gamle tider var himler, og at jorden ble dannet ut av vann og ved vann, ved Guds ord;
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt nærvær, som har gjort sand til grense for havet, ved en evig lov, slik at det ikke kan passere det? Selv om bølgene deres velter seg, kan de ikke få overmakten; selv om de brøler, kan de ikke komme over.
  • Sal 95:5 : 5 Havet er hans, og han skapte det. Hans hender formet det tørre land.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann som en haug. Han lagrer dypene i forråd.
  • Job 26:10 : 10 Han har satt en grense på vannets overflate, og til lysets og mørkets ytterkanter.
  • Job 38:8-9 : 8 «Eller hvem stengte for havet med dører, da det brøt fram fra morslivet, 9 da jeg gjorde skyer til dens kledning, og tykk mørke til dens svøpe? 10 Jeg satte grense for det, la bjelker og dører 11 og sa: 'Så langt kan du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?'
  • Sal 24:1-2 : 1 Jorden tilhører Herren, med alt dens fylde; verden og de som bor der. 2 For han har grunnlagt den på havene, og stadfestet den på strømmene.
  • Sal 136:5-6 : 5 Han som ved innsikt skapte himlene, for hans kjærlighet varer evig. 6 Han som utbredte jorden over vannene, for hans kjærlighet varer evig.
  • Ordsp 8:28-29 : 28 Når han befestet skyene ovenfor, da dypets kilder ble sterke, 29 Når han satte grense for havet, slik at vannet ikke skulle bryte hans bud, da han la jordens grunnvoller;
  • Fork 1:7 : 7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til stedet hvor elvene renner, der renner de igjen.
  • Jona 1:9 : 9 Han svarte dem: "Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land."
  • Åp 10:6 : 6 og sverget ved ham som lever i evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, jorden og det som er i den, og havet og det som er i det, at det ikke lenger skal være noen forsinkelse,
  • Sal 104:5-9 : 5 Han grunnla jorden, så den ikke skal rokkes for alltid. 6 Du dekket den med havet som med en kappe. Vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de. Ved lyden av ditt torden hastet de bort. 8 Fjellene hevet seg, dalene sank ned til det stedet du hadde bestemt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke skal gå over, så de ikke igjen skal dekke jorden.
  • Sal 104:3 : 3 Han legger bjelkene i sine saler i vannene. Han gjør skyene til sin kjerre. Han vandrer på vindens vinger.
  • Job 26:7 : 7 Han strekker nord ut over tomrommet og henger jorden på ingenting.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    10Gud kalte det tørre landet Jord, og vannmengden kalte han Hav. Gud så at det var godt.

    11Gud sa: "La jorden bære frem gress, planter som gir frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i etter sitt slag," og det ble slik.

    12Jorden grodde fram gress, planter som gir frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    13Det ble kveld og det ble morgen, en tredje dag.

    14Gud sa: "La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten, og la dem være tegn for fastsatte tider, for dager og år;

    15og la dem være lys på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden," og det ble slik.

    16Gud gjorde de to store lysene: det større lyset til å herske over dagen, og det mindre lyset til å herske over natten. Han gjorde også stjernene.

    17Gud satte dem på himmelhvelvingen for å gi lys til jorden,

    18og for å herske over dagen og natten, og for å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.

    19Det ble kveld og det ble morgen, en fjerde dag.

    20Gud sa: "La vannet vrimle av levende skapninger, og la fugler fly over jorden under himmelhvelvingen."

    21Gud skapte de store sjødyr og alle levende skapninger som beveger seg og yrer i vannet etter sitt slag, og alle vingede fugler etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    22Gud velsignet dem og sa: "Bli fruktbare, og bli mange, og fyll vannet i havene, og la fuglene bli mange på jorden."

    23Det ble kveld og det ble morgen, en femte dag.

    24Gud sa: "La jorden frembringe levende skapninger etter sitt slag, fe, kryp og jordens ville dyr etter sitt slag," og det ble slik.

    25Gud gjorde jordens dyr etter sitt slag, fe etter sitt slag, og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Gud så at det var godt.

    26Gud sa: "La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over havets fisker, himmelens fugler, feet, hele jorden og alt kryp som rører seg på jorden."

    27Gud skapte mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.

    28Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden, og legg den under dere. Råd over havets fisker, himmelens fugler og alle dyr som rører seg på jorden."

  • 86%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var formløs og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.

    3Gud sa: "La det bli lys," og det ble lys.

    4Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.

    5Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og det ble morgen, én dag.

    6Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann."

    7Gud laget hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over, og det ble slik.

    8Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld og det ble morgen, en annen dag.

  • 4Dette er historien om himlenes og jordens generasjoner da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jorden og himmelen.

  • 73%

    13I det seks hundre første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekket fra arken og så at jordoverflaten var tørr.

    14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

    15Gud talte til Noah og sa:

  • 6men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.

  • 5Havet er hans, og han skapte det. Hans hender formet det tørre land.

  • 72%

    5Dette glemmer de med vilje, at det i gamle tider var himler, og at jorden ble dannet ut av vann og ved vann, ved Guds ord;

    6ved hvilken verden som da var, ble oversvømmet av vann og gikk til grunne.

  • 1Hele jorden hadde ett språk og felles ord.

  • 21Moses strakte ut hånden over havet, og Herren drev hele natten havet tilbake med en sterk østenvind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt.

  • 9Han svarte dem: "Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land."

  • 7Han samler havets vann som en haug. Han lagrer dypene i forråd.

  • 31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var meget godt. Det ble kveld og det ble morgen, den sjette dag.

  • 23Jeg så på jorden, og se, den var øde og tom, og himmelen, og de manglet lys.

  • 1Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: "Vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden.

  • 19Fra jorden formet Herren Gud hvert dyr på marken og hver fugl under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Hvert levende vesen mannen kalte det, det ble dets navn.

  • 10Det skjedde etter de syv dagene at vannflommen kom over jorden.

  • 1Himlene og jorden var fullført, med hele deres hærskare.

  • 2Dypets kilder og himmelens sluser ble også stengt, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.

  • 19Vannet steg så mye på jorden at alle de høye fjell under hele himmelen ble dekket.

  • 29Når han satte grense for havet, slik at vannet ikke skulle bryte hans bud, da han la jordens grunnvoller;