1 Mosebok 18:12
Sara lo for seg selv og sa: "Skal jeg få glede når jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?"
Sara lo for seg selv og sa: "Skal jeg få glede når jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?"
Derfor lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få den gleden, nå når jeg er blitt gammel, når også min herre er gammel?
Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?
Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få lyst etter at jeg er blitt utslitt? Min herre er jo gammel.
Sara lo inni seg og sa: 'Skal jeg virkelig få glede nå som jeg er gammel, og min herre også er gammel?'
Derfor lo Sara inni seg og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg ha lyst, samtidig som også min herre er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg virkelig oppleve glede, selv om min herre også er gammel?
Sara lo for seg selv og sa: Skal jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?
Sara lo derfor for seg selv og tenkte: 'Skulle jeg virkelig få livsglede, etter at jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?'
Så lo Sara inni seg og sa: Skal jeg oppleve nytelse, selv om jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: «Etter at jeg har blitt så gammel, skal jeg virkelig få glede, når min Herre også er gammel?»
Så lo Sara inni seg og sa: Skal jeg oppleve nytelse, selv om jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Derfor lo Sara for seg selv og sa: "Nå når jeg er utlevd, skal jeg få slik glede, og min herre er gammel!"
So Sarah laughed to herself, saying, 'After I am worn out and my lord is old, will I now have this pleasure?'
Sara lo i sitt hjerte og sa: 'Skal jeg ha nytelse nå som jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?'
Og Sara loe ved sig selv og sagde: Skulde jeg lade mig lyste, efterat jeg er bleven gammel, og min Herre er gammel.
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
Derfor lo Sara i seg selv og sa: Skal jeg virkelig få glede når jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I have grown old shall I have pleasure, my lord being old also?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
Både Abraham og Sara var gamle og kommet i høy alder, og Sara hadde ikke kvinnens vanlige syklus lenger.
Da lo Sara for seg selv og sa: Skal jeg få glede, nå som jeg er blitt gammel, og min herre også er gammel?
Sara lo inni seg og sa: Nå, når jeg er blitt gammel, skal jeg kjenne lyst, når min herre også er gammel?
And Sara laughed in hir selfe saynge: Now I am waxed olde shall I geue my selfe to lust and my LORde olde also?
therfore laughed she within hir self, and sayde: Now that I am olde & my lorde olde also, shal I yet geue my self to lust?
Therefore Sarah laughed within her selfe, saying, After I am waxed olde, and my lord also, shall I haue lust?
Therefore Sara laughed within her selfe, saying: Nowe I am waxed olde shal I geue my selfe to lust, and my Lorde olde also?
Therefore Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
and Abraham and Sarah `are' aged, entering into days -- the way of women hath ceased to be to Sarah;
And Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
And Sarah laughed within herself, saying, After I am waxed old shall I have pleasure, my lord being old also?
And Sarah, laughing to herself, said, Now that I am used up am I still to have pleasure, my husband himself being old?
Sarah laughed within herself, saying, "After I have grown old will I have pleasure, my lord being old also?"
So Sarah laughed to herself, thinking,“After I am worn out will I have pleasure, especially when my husband is old too?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Herren sa til Abraham: "Hvorfor lo Sara og sa: 'Skal jeg virkelig føde et barn når jeg er gammel?'"
14Er noe for vanskelig for Herren? Ved den bestemte tiden vil jeg komme tilbake til deg, når tiden er inne, og Sara skal ha en sønn."
15Da nektet Sara og sa: "Jeg lo ikke," for hun var redd. Men han sa: "Nei, du lo."
9De sa til ham: "Hvor er Sara, din kone?" Han svarte: "Se, hun er i teltet."
10Han sa: "Jeg vil sannelig komme tilbake til deg når tiden er inne. Se, Sara, din kone, skal ha en sønn." Sara hørte i teltåpningen, som var bak ham.
11Abraham og Sara var nå gamle, langt fremme i år. Det hadde sluttet å være med Sara etter kvinners vis.
15Gud sa til Abraham: «Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
16Jeg vil velsigne henne, og dessuten gi deg en sønn med henne. Ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli mor til mange folkeslag. Konger over folkeslag skal komme fra henne.»
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: «Skal et barn bli født av en hundre år gammel mann? Skal Sara, som er nitti år gammel, føde?
18Abraham sa til Gud: «Å, måtte Ismael leve for deg!»
19Gud sa: «Nei, men Sara, din kone, skal føde deg en sønn. Du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
5Abraham var hundre år gammel da hans sønn, Isak, ble født.
6Sara sa: "Gud har fått meg til å le. Alle som hører det vil le med meg."
7Hun sa: "Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom."
1Herren besøkte Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovet.
2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.
36Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre da hun var gammel. Han har gitt ham alt det han eier.
2Sarai sa til Abram: "Se nå, Herren har hindret meg fra å få barn. Gå derfor inn til min tjenestepike. Kanskje jeg kan få barn gjennom henne." Abram hørte på Sarais råd.
21Men min pakt oppretter jeg med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tid neste år.»
11Ved tro fikk også Sara kraft til å bli med barn, selv om hun var forbi sin alder, fordi hun regnet han trofast som hadde gitt løftet.
9For dette er et løftesord: Ved en bestemt tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
19Uten å bli svak i troen, betraktet han ikke sin egen kropp, som allerede var utlevd (han var omtrent hundre år gammel), og heller ikke Saras livmor, som var død.
2Abraham sa om sin kone Sara: "Hun er min søster." Abimelek, kongen i Gerar, sendte bud og tok Sara.
18For Herren hadde lukket alle morslivene i Abimeleks hus, på grunn av Sara, Abrahams kone.
11Abraham sa: "Fordi jeg tenkte: 'Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet. De vil drepe meg på grunn av min kone.'
12Dessuten er hun virkelig min søster, datteren til min far, men ikke datteren til min mor; og hun ble min kone.
16Han sa: Neste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann; ikke lyv til din tjenestekvinne.
1Sara ble hundreogtjuesyv år gammel. Dette var årene i Saras liv.
5Sarai sa til Abram: "Det er din skyld at jeg lider urett. Jeg ga min tjenestekvinne i dine armer, og nå når hun ser at hun har unnfanget, forakter hun meg. Herren dømme mellom meg og deg!"
6Men Abram sa til Sarai: "Se, din tjenestepike er i din hånd. Gjør med henne som du synes er best." Sarai behandlet henne hardt, og hun flyktet fra Sarai.
30Sarai var ufruktbar. Hun hadde ingen barn.
1Abraham var gammel og langt oppe i årene. Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
18Sakarias sa til engelen: "Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min hustru er langt oppe i årene."
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: "Hør nå, jeg vet at du er en vakker kvinne.
18Farao kalte på Abram og sa: "Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke til meg at hun var din kone?
19Hvorfor sa du: 'Hun er min søster,' slik at jeg tok henne til min kone? Her er din kone, ta henne og dra!"
12Gud sa til Abraham: "La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og slavekvinnen. I alt Sara sier til deg, skal du lytte til henne. For i Isak skal din ætt kalles."
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: "Skynd deg, gjør klart tre mål fint mel, kna det og lag kaker."