1 Mosebok 19:16
Men han nølte; da tok mennene fatt på hånden hans, og på hånden til hans kone og hånden til hans to døtre, siden Herren i sin barmhjertighet var over ham; og de tok ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte; da tok mennene fatt på hånden hans, og på hånden til hans kone og hånden til hans to døtre, siden Herren i sin barmhjertighet var over ham; og de tok ham ut og satte ham utenfor byen.
Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.
Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Og mens han nølte, la mennene hånd på ham, og på hånden til hans kone, og på hånden til hans to døtre; Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
Mens han nølte, tok mennene tak i hånden hans, i hånden til konen og i hånden til de to døtrene; Herren viste ham miskunn, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
When he hesitated, the men grasped his hand, the hands of his wife, and the hands of his two daughters, and led them safely out of the city, for the LORD was merciful to them.
Mens han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herrens barmhjertighet var over ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Der han tøvede, da toge Mændene ham ved Haanden, og hans Hustru ved Haanden, og hans to Døttre ved Haanden, fordi Herren vilde spare ham; og de ledede ham ud og lode ham blive udenfor Staden.
And while he linred, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
Mens han holdt igjen, tok mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre ved hendene, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
And while he lingered, the men grabbed his hand, his wife's hand, and the hands of his two daughters, the LORD being merciful to him, and they brought him out and set him outside the city.
And while he lingered, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
Men han nølte, så mennene grep hånden hans, hans kones hånd, og hendene til de to døtrene hans, på grunn av Herrens nåde mot ham, og de førte ham bort og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, og mennene grep ham ved hånden, og hans kone, og hans to døtre, ettersom Herren var nådig mot ham. Og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men da han tøvet, grep mennene ham ved hånden, samt hans kone og hans to døtre, for Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte dem ut av byen.
And as he prolonged the tyme the men caught both him his wife ad his two doughters by the handes because the LORde was mercyfull vnto him ad they brought him forth and sette him without the cyte.
But whyle he prolonged the tyme, the men caught him and his wife, and his two doughters by the hande (because the LORDE was mercifull vnto him,) and brought him forth, & set him without the cite.
And as he prolonged the time, the men caught both him and his wife, and his two daughters by the hands (the Lord being mercifull vnto him) and they brought him foorth, and set him without the citie.
And as he prolonged the tyme, the men caught both him, his wife, and his two daughters by the handes, the Lorde beyng mercyfull vnto hym: and they brought hym foorth, and set hym without the citie.
And while he lingered, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
And he lingereth, and the men lay hold on his hand, and on the hand of his wife, and on the hand of his two daughters, through the mercy of Jehovah unto him, and they bring him out, and cause him to rest without the city.
But he lingered; and the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters, Jehovah being merciful unto him; and they brought him forth, and set him without the city.
But he lingered; and the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters, Jehovah being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
But while he was waiting, the men took him and his wife and his daughters by the hand, for the Lord had mercy on them, and put them outside the town.
But he lingered; and the men grabbed his hand, his wife's hand, and his two daughters' hands, Yahweh being merciful to him; and they took him out, and set him outside of the city.
When Lot hesitated, the men grabbed his hand and the hands of his wife and two daughters because the LORD had compassion on them. They led them away and placed them outside the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden. Lot satt i byporten i Sodoma, og da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden,
2og sa: "Se nå, mine herrer, vennligst ta inn i deres tjeners hus, bli her over natten, vask føttene deres, og dere kan stå opp tidlig og fortsette på reisen." Men de sa: "Nei, vi vil bli på gaten i natt."
3Han presset dem sterkt, slik at de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Men før de la seg, omringet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, både unge og gamle, alle folk fra alle deler av byen.
5De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."
6Lot gikk ut til dem i døråpningen og lukket døren bak seg.
7Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
8Se nå, jeg har to døtre som ikke har vært med noen mann. Vennligst la meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem det som er godt i deres øyne. Bare ikke gjør noe galt mot disse mennene, for de har kommet inn under mitt tak."
9De sa: "Gå vekk!" Og de sa: "Denne mannen kom hit som en fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi handle verre med deg enn med dem!" De presset hardt på mannen, på Lot, og nærmet seg for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hånden og trakk Lot inn i huset til seg, og lukket døren.
11De slo mennene som sto ved døråpningen til huset med blindhet, både små og store, slik at de trettet seg ut med å lete etter døren.
12Mennene sa til Lot: "Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre, eller hvem du ellers har i byen, ta dem ut herfra:
13for vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet fra dem er blitt stort for Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det."
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: "Stå opp! Kom dere ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen." Men for svigersønnene hans virket det som om han spøkte.
15Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: "Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort i byens straff."
17Da de hadde ført dem ut, sa en av dem: "Fly for ditt liv! Se ikke bak deg, og bli ikke stående på sletten. Fly til fjellene, så du ikke skal bli ødelagt!"
18Lot sa til dem: "Å nei, Herre.
19Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor godhet mot meg ved å spare livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken innhente meg, og jeg vil dø.
28Han så mot Sodoma og Gomorra, mot landet på sletten, og han så at røyken steg opp fra landet, som røyk fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsene, da han ødela byene Lot bodde i.
30Lot dro ut fra Zoar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bo i Zoar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
31Den eldste sa til den yngste: "Vår far er gammel, og det finnes ingen mann på jorden som kan komme til oss slik det er vanlig overalt.
21Han sa til ham: "Se, jeg har også tatt imot deg i denne saken, at jeg ikke vil ødelegge byen du talte om.
22Skynd deg, flykt dit, fordi jeg ikke kan gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byen kalt Zoar.
23Solen var oppe over jorden da Lot kom til Zoar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra fra Herren ut av himmelen.
26Men hans kone så seg tilbake bak ham, og hun ble til en saltstøtte.
12De tok Lot, Abrahams brorsønn, som bodde i Sodom, og hans eiendeler, og dro av sted.
29men den dagen Lot dro ut fra Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
35De ga sin far vin å drikke den natten også. Den yngste sto opp og lå med ham, og han merket ikke når hun la seg ned, heller ikke når hun sto opp.
36Slik ble begge Lots døtre gravide ved sin far.
7og reddet den rettferdige Lot, som var svært plaget av de ugudeliges lystfulle liv
9Da mannen reiste seg for å dra, sa hans far-in-law til ham: «Se, nå heller dagen mot kveld, vær så snill, bli over natten. Se, dagen er snart slutt, overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen, kom deg tidlig på vei, så du kan dra hjem.»
32Husk Lots hustru!
25Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.
22Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
24«Se, her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg bringe ut nå, ydmyk dem, og gjør med dem hva som synes godt for dere, men til denne mannen ikke gjør slik dårskap.»
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så mannen grep sin medhustru og førte henne ut til dem. De kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgenen, og ved daggry lot de henne gå.
16Mennene reiste seg derfra og så mot Sodoma. Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt foran Herren.
16Han brakte tilbake alle varene, og også sin slektning Lot, og hans eiendeler, og kvinnene, og folket.
12Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og flyttet sine telt nær Sodoma.