1 Mosebok 21:17
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud guttens røst. Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.'
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der hvor han er.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel kalte til Hagar fra himmelen og sa til henne, Hva er deg, Hagar? Frykt ikke; for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Men Gud hørte gutten, og Guds engel ropte fra himmelen til Hagar og sa: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd, for Gud har hørt gutten der han er.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttenes rop der han ligger.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Og Gud hørte guttens stemme; Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.'
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger."
God heard the boy crying, and the angel of God called to Hagar from heaven and said to her, 'What is the matter, Hagar? Do not be afraid. God has heard the boy crying as he lies there.
Gud hørte guttens røst, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Da hørte Gud Drengens Røst, og Guds Engel raabte til Hagar af Himmelen, og sagde til hende: Hvad (skader) dig, Hagar? frygt Intet; thi Gud hørte Drengens Røst, der hvor han (er).
And God heard the voice of the lad; and the anl of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
Og Gud hørte guttens stemme, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
And God heard the voice of the lad, and the angel of God called to Hagar out of heaven and said to her, What troubles you, Hagar? Fear not; for God has heard the voice of the lad where he is.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han ligger.
Og Gud hørte guttens røst. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.
Og guttens rop nådde Guds ører, og Guds engel sa til Hagar fra himmelen: Hagar, hvorfor gråter du? Frykt ikke, for guttens rop har nådd Guds ører.
And God{H430} heard{H8085} the voice{H6963} of the lad;{H5288} and the angel{H4397} of God{H430} called{H7121} to Hagar{H1904} out of heaven,{H8064} and said{H559} unto her, What aileth thee, Hagar?{H1904} fear{H3372} not; for God{H430} hath heard{H8085} the voice{H6963} of the lad{H5288} where he is.
And God{H430} heard{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the lad{H5288}; and the angel{H4397} of God{H430} called{H7121}{(H8799)} to Hagar{H1904} out of heaven{H8064}, and said{H559}{(H8799)} unto her, What aileth thee, Hagar{H1904}? fear{H3372}{(H8799)} not; for God{H430} hath heard{H8085}{(H8799)} the voice{H6963} of the lad{H5288} where he is.
And God herde the voyce of the childe. And the angell of God called Hagar out of heaven and sayde vnto her: What ayleth the Hagar? Feare not for God hath herde the voyce of the childe where he lyeth.
Then God herde the voyce of the childe, and the angell of God called vnto Agar out of heauen, and sayde vnto her: What ayleth the, Agar? Feare not, for God hath herde ye voyce of the childe, where he lyeth.
Then God heard the voyce of ye childe, and the Angel of God called to Hagar from heauen, and said vnto her, What aileth thee, Hagar? feare not, for God hath heard the voyce of the childe where he is.
And God hearde the voyce of the lad, and the angell of God called to Hagar out of heauen, and said vnto her, what ayleth thee Hagar? feare not: for God hath hearde the voyce of the lad where he lyeth.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he [is].
And God heareth the voice of the youth; and the messenger of God calleth unto Hagar from the heavens, and saith to her, `What to thee, Hagar? fear not; for God hath hearkened unto the voice of the youth where he `is';
And God heard the voice of the lad. And the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? Fear not. For God hath heard the voice of the lad where he is.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
And the boy's cry came to the ears of God; and the angel of God said to Hagar from heaven, Hagar, why are you weeping? have no fear, for the child's cry has come to the ears of God.
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
But God heard the boy’s voice. The angel of God called to Hagar from heaven and asked her,“What is the matter, Hagar? Don’t be afraid, for God has heard the boy’s voice right where he is crying.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Reis deg, løft gutten opp, og hold ham i hånden. For jeg vil gjøre ham til et stort folk."
19 Gud åpnet hennes øyne, og hun så en brønn med vann. Hun gikk dit, fylte flasken med vann og ga gutten å drikke.
20 Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble, etter hvert som han vokste opp, en bueskytter.
9 Sara så sønnen til Hagar, egypterinnen, som hun hadde født Abraham, håne.
10 Derfor sa hun til Abraham: "Driv bort denne slavekvinnen og hennes sønn! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak."
11 Dette var svært tungt for Abraham på grunn av sønnen hans.
12 Gud sa til Abraham: "La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og slavekvinnen. I alt Sara sier til deg, skal du lytte til henne. For i Isak skal din ætt kalles."
13 Også av slavekvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, fordi han er din ætt."
14 Abraham sto tidlig opp om morgenen og tok brød og en vannflaske, ga det til Hagar, la det på hennes skulder, ga henne barnet, og sendte henne av sted. Hun drog av gårde og vandret i ørkenen ved Beersheba.
15 Da vannet i flasken var oppbrukt, kastet hun barnet under en av buskene.
16 Hun gikk og satte seg et stykke bort, omtrent et bueskudd unna. For hun sa: "La meg ikke se barnet dø." Hun satt der borte, løftet røsten og gråt.
7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur.
8 Han sa: "Hagar, Sarais tjenestepike, hvor kommer du fra? Hvor skal du hen?" Hun svarte: "Jeg flykter fra min frue Sarai."
9 Herrens engel sa til henne: "Vend tilbake til din frue og underordne deg under hennes hånd."
10 Herrens engel sa til henne: "Jeg vil sterkt multiplisere din ætt så den ikke kan telles for mengden."
11 Herrens engel sa til henne: "Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, fordi Herren har hørt din lidelse.
11 Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: "Abraham, Abraham!" Han svarte: "Her er jeg."
12 Engelen sa: "Legg ikke hånd på gutten og gjør ikke noe med ham. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke sparte din sønn, din eneste sønn, for meg."
18 Abraham sa til Gud: «Å, måtte Ismael leve for deg!»
19 Gud sa: «Nei, men Sara, din kone, skal føde deg en sønn. Du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og gjøre ham til en stor nasjon. Han skal bli far til tolv fyrster.
13 Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne, "Du er en Gud som ser," for hun sa: "Har jeg virkelig blitt i live etter å ha sett ham?"
14 Derfor ble brønnen kalt Beer Lahai Roi. Se, den ligger mellom Kadesj og Bered.
15 Hagar fødte en sønn for Abram. Abram kalte sin sønn, som Hagar fødte, Ismael.
15 Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen,
7 Isak sa til Abraham, sin far: "Far?" Han svarte: "Her er jeg, min sønn." Han sa: "Her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?"
12 Dette er historien om Ismaels slekter, Abrahams sønn, som Hagar, egypterinnen, Saras trellkvinne, fødte Abraham.
7 Herren, himmelens Gud, som førte meg bort fra min fars hus og fra landet hvor jeg ble født, Han som talte til meg og lovet meg og sa: 'Din ætt skal få dette landet.' Han vil sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til sønnen min der.
1 Nå hadde Sarai, Abrams kone, ikke født ham noen barn. Hun hadde en tjenestepike, en egypterinne, som het Hagar.
2 Sarai sa til Abram: "Se nå, Herren har hindret meg fra å få barn. Gå derfor inn til min tjenestepike. Kanskje jeg kan få barn gjennom henne." Abram hørte på Sarais råd.
11 Guds engel sa til meg i drømmen, 'Jakob,' og jeg sa, 'Her er jeg.'