1 Mosebok 23:4
"Jeg er en fremmed og en utlending hos dere. Gi meg eiendom til en gravplass hos dere, så jeg kan begrave mine døde bort fra mitt øye."
"Jeg er en fremmed og en utlending hos dere. Gi meg eiendom til en gravplass hos dere, så jeg kan begrave mine døde bort fra mitt øye."
Jeg er en fremmed og en tilflytter hos dere. Gi meg en eiendom til gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde borte fra mitt syn.
Jeg er innflytter og fremmed hos dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan gravlegge min døde bort fra meg.
Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde bort fra meg.
Jeg er en fremmed og gjest blandt dere. Gi meg en gravplass, så jeg kan begrave min døde bort fra mitt nærvær.
Jeg er en fremmed og en innflytter hos dere: gi meg en eiendom for en grav hos dere, slik at jeg kan begrave min døde ut av syne.
Jeg er en fremmed blant dere; gi meg en gravplass, slik at jeg kan begrave mine døde.
Jeg er en fremmed og en gjest blant dere. Gi meg eiendom til gravsted hos dere, så jeg kan begrave den avdøde foran meg.
"Jeg er en fremmed og en innflytter blant dere. Gi meg en gravplass blant dere, så jeg kan gravlegge min døde og få henne bort fra mitt åsyn."
«Jeg er en fremmed og innflytter blant dere. Gi meg en gravplass blant dere, så jeg kan begrave min døde bort fra min åsyn.»
«Jeg er en fremmed og tilflytter hos dere. La meg få et gravsted her hos dere, slik at jeg kan begrave min avdøde utenfor mitt syn.»
«Jeg er en fremmed og innflytter blant dere. Gi meg en gravplass blant dere, så jeg kan begrave min døde bort fra min åsyn.»
"Jeg er innflytter og bosatt hos dere. La meg få en grav her, så jeg kan begrave min døde bort fra meg."
“I am a foreigner and a sojourner among you. Give me a burial site among you so I can bury my dead out of my sight.”
Han sa: "Jeg er en fremmed og en tilflytter blant dere. Gi meg et gravsted blant dere, så jeg kan begrave min avdøde foran meg."
Jeg er en Fremmed og Gjæst hos eder; giver mig en Eiendom til en Begravelse hos eder, at jeg kan begrave min Døde fra (dette Sted, hun ligger) for mit Ansigt.
I am a stranr and a sojourner with you: give me a possession of a buryingplace with you, that I may bury my dead out of my sight.
Jeg er en fremmed og en innflytter blant dere. Gi meg en eiendom til gravsted hos dere, slik at jeg kan begrave min døde ut av min syn.
I am a stranger and a sojourner among you; give me a possession of a burial place with you, that I may bury my dead out of my sight.
I am a stranger and a sojourner with you: give me a possession of a buryingplace with you, that I may bury my dead out of my sight.
«En fremmed og en tilflytter er jeg blant dere; gi meg eiendomsrett til en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde fra meg.»
Jeg er en fremmed og en innflytter blant dere. Gi meg en gravplass hos dere, så jeg kan begrave min døde bort fra mitt ansikt.
«Jeg bor som fremmed blant dere. Gi meg et jordstykke som arvested, så jeg kan begrave min døde der.»
I am a stranger{H1616} and a sojourner{H8453} with you: give{H5414} me a possession{H272} of a burying-place{H6913} with you, that I may bury{H6912} my dead{H4191} out of my sight.{H6440}
I am a stranger{H1616} and a sojourner{H8453} with you: give{H5414}{(H8798)} me a possession{H272} of a buryingplace{H6913} with you, that I may bury{H6912}{(H8799)} my dead{H4191}{(H8801)} out of my sight{H6440}.
I am a straunger ad a foryner amonge yow geue me a possession to bury in with you that I may bury my dead oute of my sighte.
I am a strauger and an indweller amonge you, geue me a possession to bury in with you, that I maye bury my coarse by me.
I am a stranger, & a forreiner among you, giue me a possession of buriall with you, that I may burie my dead out of my sight.
I am a straunger and a foriner amongest you: geue me a possession to bury in with you, that I may bury my corse out of my sight.
I [am] a stranger and a sojourner with you: give me a possession of a buryingplace with you, that I may bury my dead out of my sight.
`A sojourner and a settler I `am' with you; give to me a possession of a burying-place with you, and I bury my dead from before me.'
I am a stranger and a sojourner with you. Give me a possession of a burying-place with you, that I may bury my dead out of my sight.
I am a stranger and a sojourner with you: give me a possession of a burying-place with you, that I may bury my dead out of my sight.
I am living among you as one from a strange country: give me some land here as my property, so that I may put my dead to rest.
"I am a stranger and a foreigner living with you. Give me a possession of a burying-place with you, that I may bury my dead out of my sight."
“I am a foreign resident, a temporary settler, among you. Grant me ownership of a burial site among you so that I may bury my dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Hetittenes sønner svarte Abraham og sa til ham,
6 "Hør oss, herre. Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav dine døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav, så du kan begrave dine døde."
7 Abraham reiste seg og bøyde seg for folket i landet, for Hetittene.
8 Han talte med dem og sa: "Hvis det er slik at dere vil at jeg skal begrave mine døde bort fra mitt øye, så hør meg og snakk med Efron, Sohars sønn,
9 om at han kan gi meg Makpelahulen, som han eier, ytterst på hans jorde. For full pris la ham gi den til meg midt iblant dere som en eiendom til en gravplass."
10 Nå satt Efron midt blant Hetittene. Efron, hetitten, svarte Abraham slik at alle Hetittenes sønner som kom inn gjennom byporten hørte, og sa:
11 "Nei, min herre, hør meg. Jeg gir deg jordet, og hulen som er der, gir jeg deg også. For øynene av folkene mine gir jeg deg den. Begrav dine døde."
12 Abraham bøyde seg ned for folket i landet.
13 Han talte til Efron for folkets ører og sa: "Hvis du samtykker, så hør meg. Jeg vil betale for jordet. Ta imot pengene fra meg, så kan jeg begrave mine døde der."
14 Efron svarte Abraham og sa:
15 "Min herre, hør meg. Et stykke jord verd fire hundre sekel sølv, hva er det mellom meg og deg? Begrav derfor dine døde."
2 Sara døde i Kirjat-Arba (som er Hebron) i Kanaans land. Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne.
3 Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hetittenes sønner og sa:
17 Slik ble Efrons jord i Makpela, som ligger foran Mamre, både jordet, hulen som er der, og alle trærne på jordet innenfor grensene, trygt overdratt
18 til Abraham som eiendom i nærvær av Hetittenes sønner, foran alle som kom inn gjennom byporten.
19 Etter dette begravde Abraham Sara, sin kone, i hulen på jordet i Makpela, foran Mamre (det samme som Hebron), i Kanaans land.
20 Jordet og hulen der ble sikret som eiendom til en gravplass for Abraham av Hetittenes sønner.
29 Han påla dem, og sa til dem: "Jeg skal samles til mitt folk. Gravlegg meg med mine fedre i hulen som er på marken til hetitten Efron,
30 i hulen som er på marken til Makpela, som er foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte sammen med marken fra hetitten Efron til gravsted.
31 Der gravla de Abraham og Sara, hans hustru. Der gravla de Isak og Rebekka, hans hustru, og der gravla jeg Lea.
32 Marken og hulen som er der, ble kjøpt fra Hets sønner."
9 Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpelahulen i Efrons åker, Sønn av Sohar, hetitten, som ligger foran Mamre.
10 Det er åkeren Abraham kjøpte fra hetittenes barn. Der ble Abraham begravet, sammen med Sara, sin kone.
13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makphelas mark, som Abraham kjøpte sammen med marken som et gravsted fra hetitten Efron, foran Mamre.
8 Jeg vil gi deg og dine etterkommere det landet du reiser i, hele Kanaan, som en evig eiendom. Jeg vil være deres Gud.»
4 og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din etterkommere, så du kan ta i eie det landet hvor du ferdes, som Gud ga til Abraham.»
4 Jeg har også opprettet min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet der de levde som fremmede.
30 Men når jeg sover med mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres gravplass." Han svarte: "Jeg skal gjøre som du har sagt."
3 Bo som innflytter i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
5 Min far fikk meg til å love og sa: ‘Se, jeg er i ferd med å dø. Begrav meg i min grav som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land.’ Så la meg reise opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.”
15 Abimelek sa: "Se, mitt land ligger foran deg. Bo der du vil."
23 Sverg nå for meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, eller min sønn eller min sønnesønn, men at du skal vise den samme vennlighet mot meg og det landet du har bodd i som en fremmed, som jeg har vist deg."
23 "Landet skal ikke selges for alltid, for landet er mitt; for dere er innflyttere og fremmede hos meg.
17 Stå opp og gå gjennom landet, på dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."
16 De ble ført tilbake til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for en sum penger fra Hamors barn i Sikem.
45 Også av barna til fremmede som oppholder seg blant dere, av dem kan dere kjøpe, og av deres familier som er med dere, født i deres land; de skal være deres eiendom.
19 Jeg er en fremmed på jorden. Skjul ikke dine bud for meg.
23 Det skal skje at i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Yahweh.
3 Jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant kanaanittenes døtre, blant dem jeg bor.