1 Mosebok 3:10
Mannen svarte: «Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Mannen svarte: «Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.
Mannen svarte: «Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Og han svarte: Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg.
Og han sa: Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd, så jeg skjulte meg, fordi jeg var naken.
Adam svarte: Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.
Han svarte: "Jeg hørte lyden av Deg i hagen, og ble redd fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg."
Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Adam svarte: «Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg."
He said, 'I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked, so I hid myself.'
Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen. Jeg ble redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»
Og han sagde: Jeg hørte din Røst i Haven og frygtede, thi jeg var nøgen, og skjulte mig.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
Han svarte: "Jeg hørte din stemme i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg."
And he said, I heard Your voice in the garden, and I was afraid because I was naked; and I hid myself.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
Han svarte: "Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg var redd fordi jeg er naken, så jeg gjemte meg."
Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken. Derfor gjemte jeg meg.
Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.
And he answered. Thy voyce I harde in the garden but I was afrayd because I was naked and therfore hyd myselfe.
And he saide: I herde thy voyce in the garden, and was afrayed, because I am naked, and therfore I hyd my self.
Who saide, I heard thy voyce in the garden, and was afraide: because I was naked, therefore I hid my selfe.
Which sayde: I hearde thy voyce in the garden, and was afrayde because I was naked, and hyd my selfe.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I [was] naked; and I hid myself.
and he saith, `Thy sound I have heard in the garden, and I am afraid, for I am naked, and I hide myself.'
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
And he said, I heard thy voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself.
And he said, Hearing your voice in the garden I was full of fear, because I was without clothing: and I kept myself from your eyes.
The man said, "I heard your voice in the garden, and I was afraid, because I was naked; and I hid myself."
The man replied,“I heard you moving about in the orchard, and I was afraid because I was naked, so I hid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Slangen var mer listig enn alle andre dyr på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: 'Dere skal ikke spise av noe tre i hagen'?»
2Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukt av trærne i hagen,
3men om frukten av treet som står midt i hagen, har Gud sagt: 'Dere skal ikke spise av det, ei heller røre ved det, ellers vil dere dø.'»
4Da sa slangen til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil deres øyne åpnes, og dere vil bli lik Gud, med kunnskap om godt og ondt.»
6Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og en lyst for øynene, og at det var tiltrekkende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun gav også noe til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
7Da ble begge deres øyne åpnet, og de forsto at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og laget seg beltekleder.
8De hørte Herrens Gud stemme som vandret i hagen da det ble kjølig, og mannen og hans kone gjemte seg for Herrens Guds nærvær blant trærne i hagen.
9Herren Gud ropte til mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
11Da sa Gud: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise fra?»
12Mannen sa: «Kvinnen du satte til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
13Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen forførte meg, og jeg spiste.»
21Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone, og kledde dem.
22Herren Gud sa: «Se, mannen har blitt som en av oss, med kunnskap om godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve evig...»
23Dermed sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden, som han var tatt av.
24Så drev han mannen ut; og han satte kjeruber øst for Edens hage, og et flammesverd som svingte i alle retninger, for å vokte veien til livets tre.
25Begge var nakne, mannen og hans kone, og de skammet seg ikke.
33Hvis som Adam jeg har dekket mine overtredelser, Ved å skjule min synd i mitt hjerte,
17Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kones stemme og spiste av treet jeg forbød deg å spise fra, er jorden forbannet på grunn av deg. Med slit skal du spise av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal spise markens vekster.
13Kain sa til Herren: «Min straff er større enn jeg kan bære.
14Se, i dag driver du meg bort fra jordens overflate. Jeg skal være skjult for ditt ansikt, og jeg skal være en flyktning og vandrer på jorden. Det vil skje at den som finner meg, vil drepe meg.»
9Herren sa til Kain: «Hvor er Abel, din bror?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?»
10Herren sa: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
10Da ble mennene svært redde og sa til ham: "Hva er det du har gjort?" For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, siden han hadde fortalt dem det.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage til å dyrke og ta vare på den.
16Herren Gud gav mannen en befaling og sa: "Du kan fritt spise av alle trærne i hagen;
17men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du dø."
21Han drakk av vinen og ble beruset, og lå avdekket i teltet sitt.
22Ham, far til Kanaan, så nakenheten til faren sin og fortalte det til sine to brødre utenfor.
23Sem og Jafet tok et plagg, la det på sine skuldre, gikk baklengs inn og dekket nakenheten til sin far. De vendte sine ansikter bort, og så ikke faderens nakenhet.
8Herren Gud plantet en hage østover, i Eden, og der satte han mannen som han hadde formet.
9Fra jorden lot Herren Gud alle slags trær vokse, behagelige å se på og gode å spise av; livets tre var også midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
25Jeg var redd og gikk og skjulte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.'
18og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
17Herren sa: "Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre,
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg."
6Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.