1 Mosebok 32:2
Da han så dem, sa Jakob: "Dette er Guds leir." Han kalte stedet Mahanaim.
Da han så dem, sa Jakob: "Dette er Guds leir." Han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob drog sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Og da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds hær: og han kalte stedet for Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob fortsatte sin reise, og Guds engler møtte ham på veien.
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds hær,» og han ga stedet navnet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob fortsatte sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jacob went on his way, and angels of God met him.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Og der Jakob saae dem, sagde han: Denne er Guds Hær; og han kaldte det samme Steds Navn Machanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's camp: and he called the name of that place Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir.' Derfor kalte han stedet for 'To leirer'.
Og Jakob sa da han så dem: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Da han så dem, sa han: Dette er Guds hær. Derfor kalte han stedet Mahanaim.
And Jacob{H3290} said{H559} when he saw them,{H7200} This is God's{H430} host:{H4264} and he called{H7121} the name{H8034} of that place{H4725} Mahanaim.{H4266}
And when Jacob{H3290} saw them{H7200}{(H8804)}, he said{H559}{(H8799)}, This is God's{H430} host{H4264}: and he called{H7121}{(H8799)} the name{H8034} of that place{H4725} Mahanaim{H4266}.
And when Iacob sawe them he sayde: this is godes hoost: and called the name of that same place Mahanaim.
And whan he sawe them, he sayde: It is Gods hoost, & called the same place Mahanaim.
And when Iaakob saw them, he said, This is Gods hoste, and called the name of the same place Mahanaim.
And when Iacob saw them, he sayde: this is gods hoste, & called the name of the same place, Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This [is] God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
and Jacob saith, when he hath seen them, `This `is' the camp of God;' and he calleth the name of that place `Two Camps.'
And Jacob said when he saw them, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
And Jacob said when he saw them, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
And when he saw them he said, This is the army of God: so he gave that place the name of Mahanaim.
When he saw them, Jacob said, "This is God's army." He called the name of that place Mahanaim.
When Jacob saw them, he exclaimed,“This is the camp of God!” So he named that place Mahanaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jakob dro videre, og Guds engler møtte ham.
29 Jakob spurte ham: "Fortell meg, hva er ditt navn?" Han sa: "Hvorfor spør du om mitt navn?" Så velsignet han ham der.
30 Jakob kalte stedet Penuel: for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er berget."
11 Guds engel sa til meg i drømmen, 'Jakob,' og jeg sa, 'Her er jeg.'
12 Han sa, 'Løft nå opp dine øyne, og se, alle hanngeiter som springer på hjorden er stripete, flekkete og spraglete, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
3 Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, sin bror, til landet Se'ir, i Edoms mark.
4 Han befalte dem å si: "Så skal dere si til min herre, Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd som fremmed hos Laban og blitt der til nå.
16 Jakob våknet opp av søvnen og sa: «Herren er visselig på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
17 Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ikke noe mindre enn Guds hus, og dette er himmelens port.»
15 Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham for Betel.
9 Gud viste seg for Jakob igjen, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
1 Gud sa til Jakob: "Stå opp, dra opp til Betel og bo der. Lag et alter der til Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror."
17 Han befalte den første og sa: "Når min bror Esau møter deg og spør deg: 'Hvem tilhører du? Hvor skal du? Hvem tilhører disse foran deg?'
18 Da skal du si: 'De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han kommer også bak oss.'"
19 Han ga samme befaling til den andre, den tredje og alle som fulgte flokkene og sa: "Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20 Du skal si: 'Også din tjener Jakob er bak oss.'" For han sa: "Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg møte ham. Kanskje vil han ta imot meg."
21 Så gikk gaven foran ham, mens han selv ble i leiren den natten.
6 Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: "Vi kom til din bror Esau. Han kommer nå for å møte deg, og med ham er fire hundre mann."
7 Da ble Jakob meget redd og engstelig; han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene, i to flokker.
8 Og han sa: "Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken unnslippe."
9 Jakob sa: "Gud, min fars Abraham og min fars Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre deg godt.'
27 Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
1 Jakob løftet blikket og så at Esau kom, og med ham fire hundre mann. Han delte barna mellom Lea, Rakel og de to tjenestekvinnene.
2 Gud talte til Israel i nattsyner og sa: "Jakob, Jakob!" Han svarte: "Her er jeg."
25 Laban innhentet Jakob. Nå hadde Jakob slått opp sitt telt i fjellet, og Laban med sine slektninger hadde slått leir i Gileads fjell.
6 Så kom Jakob til Luz i Kanaans land (det samme som Betel), han og alle folket som var med ham.
7 Han bygde et alter der, og kalte stedet El Betel; fordi der viste Gud seg for ham da han flyktet fra sin bror.
8 Esau spurte: "Hva mener du med alle disse som jeg møtte?" Jakob svarte: "For å finne nåde i min herres øyne."
3 Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land, og til dine slektninger, så vil jeg være med deg."
4 Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til sin hjord.
5 Han sa til dem: "Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er vendt mot meg som før, men min fars Gud har vært med meg.
12 Han drømte, og se, en stige var reist på jorden, med toppen som nådde himmelen. Og Guds engler steg opp og ned på den.
10 Jakob sa: "Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg ser Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
2 Han løftet blikket, så opp og så tre menn stå foran seg. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3 Jakob sa til Josef: "Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz, i Kanaans land, og velsignet meg,
47 Laban kalte den Jegar Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
23 Han tok dem og sendte dem over elven, og sendte alt han hadde over.
5 Esau så opp og så kvinnene og barna, og spurte: "Hvem er disse som er med deg?" Jakob svarte: "Barna som Gud nådig har gitt din tjener."