1 Mosebok 48:9
Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: "Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Så sa han: "Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Jakob: "Kjære, før dem til meg så jeg kan velsigne dem."
Josef svarte sin far: "Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Ta dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Joseph said to his father, 'They are my sons whom God has given to me here.' Israel said, 'Bring them to me, please, so I may bless them.'
Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Joseph sagde til sin Fader: De ere mine Sønner, som Gud haver givet mig paa dette (Sted); og han sagde: Kjære, led dem til mig, og jeg vil velsigne dem.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me in this place. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this place. And he said, Bring them, I pray you, to me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me in this place. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem.
And Joseph{H3130} said{H559} unto his father,{H1} They are my sons,{H1121} whom God{H430} hath given{H5414} me here. And he said,{H559} Bring them,{H3947} I pray thee, unto me, and I will bless{H1288} them.
And Joseph{H3130} said{H559}{(H8799)} unto his father{H1}, They are my sons{H1121}, whom God{H430} hath given{H5414}{(H8804)} me in this place. And he said{H559}{(H8799)}, Bring them{H3947}{(H8798)}, I pray thee, unto me, and I will bless{H1288}{(H8762)} them.
And Ioseph sayde vnto his father: they are my sonnes which God hath geuen me here. And he sayde: brynge them to me and let me blesse them.
Ioseph answered: They are my sonnes, which God hath geuen me here. He sayde: Brynge the hither to me, yt I maye blesse the.
And Ioseph sayd vnto his father, They are my sonnes, which God hath giuen mee here. Then he sayd, I pray thee, bring them to me, that I may blesse them:
Ioseph sayde vnto his father: They are my sonnes whiche God hath geuen me here. And he sayde: Oh bring them to me, and let me blesse them.
And Joseph said unto his father, They [are] my sons, whom God hath given me in this [place]. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
and Joseph saith unto his father, `They `are' my sons, whom God hath given to me in this `place';' and he saith, `Bring them, I pray thee, unto me, and I bless them.'
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this land. And he said, Let them come near me, and I will give them a blessing.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
Joseph said to his father,“They are the sons God has given me in this place.” His father said,“Bring them to me so I may bless them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Israel så Josefs sønner og sa: "Hvem er disse?"
10 Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."
12 Josef førte dem bort fra mellom knærne sine, og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.
15 Han velsignet Josef og sa: "Den Gud som mine fedre Abraham og Isak vandret for, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene, og la mitt navn bli navngitt over dem, og mine fedres navn Abraham og Isak. La dem vokse til en mengde midt i jorden."
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til sin far: "Ikke slik, far; for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode."
19 Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner."
20 Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
21 Israel sa til Josef: "Se, jeg dør, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.
1 Etter disse tingene skjedde det at noen sa til Josef: "Se, din far er syk." Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 Noen fortalte Jakob og sa: "Se, din sønn Josef kommer til deg," og Israel styrket seg og satte seg opp i sengen.
3 Jakob sa til Josef: "Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz, i Kanaans land, og velsignet meg,
7 Josef førte Jakob, sin far, fram for farao, og Jakob velsignet farao.
5 Nå er dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg til Egypt, mine; Efraim og Manasse skal være mine, likesom Ruben og Simeon.
31 Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: "Jeg vil gå opp og fortelle farao og si til ham: 'Brødrene mine og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
36 Jakob, faren deres, sa til dem: "Dere har gjort meg barnløs! Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alle disse tingene er mot meg."
37 Ruben sa til sin far: "Drep mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham til meg, og jeg skal bringe ham tilbake."
14 Måtte Gud Den Allmektige gi dere nåde for mannen, så han kan gi dere tilbake deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg blir fratatt mine barn, så må det bli slik."
15 Mennene tok med gaven, den doble mengden penger, og Benjamin, og de reiste ned til Egypt og stilte seg framfor Josef.
29 Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: "Er dette deres yngste bror, som dere talte til meg om?" Han sa: "Gud være dere nådig, min sønn."
9 Skynd dere og dra opp til far, og fortell ham: 'Dette sier din sønn Josef: "Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å vente.
10 Du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg, du, dine barn, dine barnebarn, dine flokker, dine buskap og alt du har.
5 Farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
26 Velsignelsene fra din far Har overgått velsignelsene fra de eldgamle fjell, Over bountyen fra de eldgamle høyder. De skal være på Josefs hode, På kronen av hodet til den som er adskilt fra sine brødre.
4 Josef sa til brødrene: "Kom nærmere meg, vær så snill." De kom nærmere. Han sa: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
1 Så gikk Josef til farao og sa: "Min far og mine brødre, med flokkene sine, buskapene og alt det de eier, har kommet fra Kanaans land; og se, de er i landet Goshen."
5 Esau så opp og så kvinnene og barna, og spurte: "Hvem er disse som er med deg?" Jakob svarte: "Barna som Gud nådig har gitt din tjener."
23 Josef så Efraims barn til tredje ledd. Også Makirs, sønn av Manasse, barn ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til sine brødre: "Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det land han lovet Abraham, Isak, og Jakob."
28 Han sendte Juda foran seg til Josef for å vise vei til Gosen, og de kom til landet Gosen.
29 Josef gjorde klar vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Han framstilte seg for ham, falt om halsen hans og gråt lenge.
28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem. Han velsignet hver og en i henhold til hans velsignelse.
2 Kom sammen, og hør, dere Jakobs sønner; Lytt til Israel, deres far.
21 Du sa til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.'
11 Josef bosatte sin far og sine brødre, og ga dem en eiendom i Egypts land, i det beste av landet, i landet Ramses, som farao hadde befalt.