Hosea 1:6
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: "Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, så jeg tilgir dem.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: "Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, så jeg tilgir dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise miskunn mot Israels hus; jeg vil fullstendig føre dem bort.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, slik at jeg i det hele tatt skulle tilgi dem.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Han sa: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil ikke tilgi dem mer.
Gomer ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: «Gi henne navnet Lo-Ruhamah (uten medfølelse), for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels folk eller tilgi dem.»
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil ta dem helt bort.
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall hennes navn Loruhamah, for jeg vil ikke ha mer medfølelse mot huset til Israel; jeg vil ta bort dem.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger ha medfølelse med Israels hus, men jeg vil tilgi dem i sin tid.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: "Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels hus, jeg vil ikke lenger tilgi dem."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble så gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Loruhamah, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil fullstendig fjerne dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»
Then she conceived again and gave birth to a daughter. And the LORD said to him, "Call her Lo-Ruhamah (Not Pitied), for I will no longer show compassion to the house of Israel, that I should ever forgive them."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels folk, men tilgi dem uten nåde.»
Og hun undfangede atter og fødte en Datter, og han sagde til ham: Kald hendes Navn Lo-Rychama; thi jeg vil ikke ydermere forbarme mig over Israels Huus, dog jeg vil i sin Tid vist tilgive dem.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more have mercy upon the use of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
And she conceived again and bore a daughter. And God said to him, Call her name Lo-Ruhamah, for I will no longer have mercy on the house of Israel, but I will utterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: 'Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke ha nåde med Israels hus lenger, jeg vil ta dem helt bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Herren sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, så jeg på noen måte skulle tilgi dem.
Etter dette fødte hun en datter. Og Herren sa: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg skal ikke lenger vise Israel nåde og tilgi dem.
She conceaued yet agayne, and bare a doughter. And he sayde vnto him: Call hir name Loruhama (that is, not opteyninge mercy) ofr I wil haue no pyte vpon the house of Israel, but forget them, and put them clene out of remembraunce.
She conceiued yet againe, & bare a daughter, and God saide vnto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more haue pitie vpon the house of Israel: but I wil vtterly take them away.
And she conceaued agayne, and bare a daughter: and the Lorde sayde vnto hym, Call her name Loruhamah that is, not obtayning mercy for I wyll no more haue pitie vpon the house of Israel, but I wyll vtterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And [God] said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
And she conceiveth again, and beareth a daughter, and He saith to him, `Call her name Lo-Ruhamah, for I add no more to pity the house of Israel, for I do utterly take them away;
And she conceived again, and bare a daughter. And `Jehovah' said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And she conceived again, and bare a daughter. And [Jehovah] said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And after that she gave birth to a daughter. And the Lord said, Give her the name Lo-ruhamah; for I will not again have mercy on Israel, to give them forgiveness.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
She conceived again and gave birth to a daughter. Then the LORD said to him,“Name her‘No Pity’(Lo-Ruhamah) because I will no longer have pity on the nation of Israel. For I will certainly not forgive their guilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men mot Judas hus vil jeg vise barmhjertighet og vil frelse dem ved Herren deres Gud, og jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd eller kamp, ved hester eller ryttere."
8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun med barn igjen og fødte en sønn.
9Han sa: "Kall ham Lo-Ammi; for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres."
10Likevel skal antallet av Israels barn bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal de kalles 'den levende Guds sønner.'
3Så gikk han og tok Gomer, datter av Diblaim, og hun ble med barn og fødte ham en sønn.
4Herren sa til ham: "Kall ham Jisreel; for om en kort tid vil jeg straffe blodet fra Jisreel på Jehus hus, og jeg vil gjøre ende på Israels hus sitt kongedømme.
5På den dagen vil jeg bryte Israels bue i Jisreels dal."
1Si til dine brødre, 'Mitt folk!' og til dine søstre, 'Min elskede!'
2Anklag din mor, anklag henne, for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne sin utroskap fra ansiktet, og sitt hor fra brystene;
3Så jeg ikke kler henne naken, og gjør henne som den dagen hun ble født, og gjør henne lik en ørken, og gjør henne til et tørt land, og dreper henne av tørst.
4For med hennes barn vil jeg ikke ha miskunn, for de er utroskapens barn.
5For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem har oppført seg skammelig. Hun sa: 'Jeg vil følge etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikke.'
6Derfor, se, jeg vil sperre veien hennes med torner og bygge en mur mot henne, så hun ikke finner sin vei.
3Jeg gikk til profetinnen, og hun unnfanget og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: "Kall ham Maher Shalal Hash Baz."
4For før barnet kan si "min far" og "min mor", skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt av Assyrias konge.
23Jeg vil så henne for meg i jorden, og jeg vil vise barmhjertighet mot den som ikke fikk barmhjertighet, og jeg vil si til dem som ikke er mitt folk, 'Dere er mitt folk,' og de skal si, 'Min Gud!'"
3For slik sier Yahweh om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
34Hun ble gravid igjen og fødte en sønn. Hun sa: "Nå, denne gangen vil min mann bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner." Derfor ble han kalt Levi.
35Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Denne gangen vil jeg prise Herren." Derfor kalte hun ham Juda. Så sluttet hun å føde.
20Er Efraim min kjære sønn? er han et yndig barn? For så ofte jeg taler mot ham, husker jeg ham inderlig: derfor lengter mitt hjerte etter ham; jeg vil sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
13vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
1Hør dette ordet som jeg tar opp som en klagesang over dere, Israels hus.
2«Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
6"Jeg vil styrke Judas hus, og jeg vil frelse Josefs hus, og jeg vil føre dem tilbake; for jeg har barmhjertighet med dem, og de skal være som om jeg ikke hadde kastet dem bort. For jeg er Yahweh deres Gud, og jeg vil høre dem."
23Hun ble gravid, fødte en sønn og sa: "Gud har tatt bort min vanære."
15Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun nekter å bli trøstet for sine barn, fordi de ikke er mer.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et hyggelig land, en vakker arv blant nasjonenes hærer! Og jeg sa: Du skal kalle meg Min Far, og ikke vende bort fra å følge meg.
20Sannelig, som en kone svikter sin mann, slik har du sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
9Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
6For jeg skal ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet," sier Herren; "men se, jeg vil overgi menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i sin konges hånd. De skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hender."
12Selv om de oppdrar sine barn, skal jeg gjøre dem barnløse, så ingen mann blir igjen. Ve også dem når jeg forlater dem!
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting; Israels jomfru har gjort en meget grusom ting.
8Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, og sette deg som Seboim? Mitt hjerte vrir seg i meg, min medfølelse er vekket.
6For Herren har kalt deg som en bortstøtt og sørgmodig i ånden, som en hustru fra ungdommen, når hun blir avvist, sier din Gud.
16Samaria vil bære sin skyld; for hun har gjort opprør mot sin Gud. De vil falle for sverdet. Deres spedbarn vil bli knust, og deres gravide kvinner vil bli revet opp."
3Derfor skal han forlate dem inntil hun som skal føde har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
3Hun ble gravid og fødte en sønn, og han kalte ham Er.
21Hun kalte barnet Ikabod og sa: Herligheten er gått fra Israel, fordi Guds ark er tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.
6Herren angret også på dette. "Dette skal heller ikke skje," sier Herren Gud.
18Det er ingen til å lede henne blant alle de sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden blant alle de sønnene hun har oppdratt.
7Jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene: Hun vil komme tilbake til meg; men hun kom ikke tilbake, og hennes forræderske søster Juda så det.
17For jeg vil fjerne Baals navn fra hennes munn, og de skal ikke nevnes lenger.
22Hvor lenge vil du gå hit og dit, du frafalne datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden: en kvinne skal omfavne en mann.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
45Du er din mors datter, som forakter sin ektemann og sine barn; og du er din søsters søster, som foraktet sine ektemenn og sine barn: din mor var en hettitt, og din far en amoritt.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
16Og Herrens ord kom til meg, og sa:
12Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren; jeg vil ikke se på deg i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være sint for alltid.