Jeremia 31:15
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun nekter å bli trøstet for sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun nekter å bli trøstet for sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt: Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
Så sier Herren: En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn, hun nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de er borte.
Så sier Herren: En røst er hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er borte.
Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rahel gråtende etter sine barn nektet å la seg trøste, fordi de ikke var der.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn, hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er borte.
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
This is what the LORD says: A voice is heard in Ramah, lamentation and bitter weeping—Rachel weeping for her children, refusing to be comforted because they are no more.
Slik sier HERREN: I Ramah ble det hørt en stemme av klage og bitter gråt; Rakhel gråt for sine barn og nektet å få trøst fordi de ikke lenger var.
Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klagesang og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer. Sela
Saa sagde Herren: Der er hørt en Røst i Rama, en Klage, en bitter Graad, Rachel græder over sine Børn; hun vægrer sig ved at trøstes over sine Børn, thi de ere ikke (mere til).
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they were not.
Så sier Herren: En stemme ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråt for sine barn og nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de ikke er mer.
Thus says the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rachel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they are no more.
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they were not.
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og lar seg ikke trøste, for de er ikke mer.
Så sier Herren: En stemme høres i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er ikke lenger.
Så har Herren sagt: I Rama høres gråt, klaging og bitter sorg; Rakel gråter over sine barn; hun lar seg ikke trøste over tapet av dem.
Thus saith{H559} Jehovah:{H3068} A voice{H6963} is heard{H8085} in Ramah,{H7414} lamentation,{H5092} and bitter{H8563} weeping,{H1065} Rachel{H7354} weeping{H1058} for her children;{H1121} she refuseth{H3985} to be comforted{H5162} for her children,{H1121} because they are not.
Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}; A voice{H6963} was heard{H8085}{(H8738)} in Ramah{H7414}, lamentation{H5092}, and bitter{H8563} weeping{H1065}; Rahel{H7354} weeping{H1058}{(H8764)} for her children{H1121} refused{H3985}{(H8765)} to be comforted{H5162}{(H8736)} for her children{H1121}, because they were not.
Thus saieth the LORDE: The voyce of heuynes, wepynge and lamentacion came vp in to heauen: euen of Rachel mournynge for hir children, and wolde not be comforted, because they were awaye.
Thus saith the Lord, A voyce was heard on hie, a mourning and bitter weeping. Rahel weeping for her children, refused to be comforted for her children, because they were not.
Thus saith the Lorde, The voyce of heauinesse, weepyng, and lamentation was hearde on hye, euen of Rachel mournyng for her children, and woulde not be comforted because they were not.
Thus saith the LORD; A voice was heard in Ramah, lamentation, [and] bitter weeping; Rahel weeping for her children refused to be comforted for her children, because they [were] not.
Thus said Jehovah, A voice in Ramah is heard, wailing, weeping most bitter, Rachel is weeping for her sons, She hath refused to be comforted for her sons, because they are not.
Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.
Thus saith Jehovah: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuseth to be comforted for her children, because they are not.
So has the Lord said: In Ramah there is a sound of crying, weeping and bitter sorrow; Rachel weeping for her children; she will not be comforted for their loss.
Thus says Yahweh: A voice is heard in Ramah, lamentation, and bitter weeping, Rachel weeping for her children; she refuses to be comforted for her children, because they are no more.
The LORD says,“A sound is heard in Ramah, a sound of crying in bitter grief. It is the sound of Rachel weeping for her children and refusing to be comforted, because her children are gone.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremias, som sier:
18 "En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter for sine barn; hun vil ikke la seg trøste, fordi de ikke er mer."
16 Så sier Herren: Hold tilbake stemmen din fra å gråte, og øynene dine fra tårer; for ditt arbeid skal bli belønnet, sier Herren; og de skal komme igjen fra fiendens land.
17 Det er håp for din fremtid, sier Herren; og dine barn skal vende tilbake til sitt land.
16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
16 Folket de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, sønner eller døtre; for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
18 Det er ingen til å lede henne blant alle de sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden blant alle de sønnene hun har oppdratt.
19 Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
14 Jeg vil mette prestenes sjel med fethet, og mitt folk skal bli tilfreds med min godhet, sier Herren.
3 For slik sier Yahweh om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
31 For jeg har hørt en røst som en kvinne i barnsnød, en angst som den som føder sitt første barn, røsten fra Sions datter, som gisper etter pust, som sprer sine hender, sier: Ve meg nå! for min sjel svinner hen foran morderne.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en skjelvende røst, av frykt og ikke av fred.
4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.
18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta hans munns ord; lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo sørge.
31 Derfor vil jeg sørge over Moab; ja, jeg vil rope for hele Moab: for mennene fra Kir-Heres skal de sørge.
12 Selv om de oppdrar sine barn, skal jeg gjøre dem barnløse, så ingen mann blir igjen. Ve også dem når jeg forlater dem!
11 Mine øyne svinner bort i tårer, mitt hjerte er urolig. Min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk, fordi spedbarna og småbarna besvimer i byens gater.
3 Lyden av et rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
4 Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt.
5 For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: "Døtre av Jerusalem, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
29 For se, de dager kommer da de skal si: 'Salige er de barnløse, de liv som ikke har født, og de bryster som ikke har ammet.'
9 Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle hennes elskere er det ingen som trøster henne: Alle hennes venner har behandlet henne svikefullt; de har blitt hennes fiender.
22 Gud husket Rakel, og Gud hørte på henne og åpnet livmoren hennes.
1 Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble Rakel misunnelig på søsteren sin. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg."
2 Jakobs sinne blusset opp mot Rakel, og han sa: "Er jeg i Guds sted som har holdt livets frukt tilbake fra deg?"
36 Lyden av hyrdenes rop, og klagen fra lederne av flokken! For Herren legger deres beitemarker øde.
19 Rachel døde, og hun ble begravet på veien til Efrat (det samme som Betlehem).
5 For slik sier Yahweh: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å sørge eller beklage dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Yahweh, og også min kjærlighet og nåde.
21 En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
16 De dro videre fra Betel. De hadde ennå et stykke igjen til Efrat, da Rachel skulle føde, og hun hadde hard fødsel.
14 Rakel og Lea svarte ham: "Har vi enda noen del eller arv i vår fars hus?
4 For med hennes barn vil jeg ikke ha miskunn, for de er utroskapens barn.
13 Som en som moren trøster, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
13 vil dere vente til de er voksne? Vil dere derfor avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg meget ondt for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: «Det skal være klage i alle brede gater; Og de skal si på alle gatene, 'Ve! Ve!' Og de skal kalle bonden til sorg, Og de som kan klagesang til klage.
8 For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
11 Jakob kysset Rachel, løftet stemmen og gråt.
20 Er Efraim min kjære sønn? er han et yndig barn? For så ofte jeg taler mot ham, husker jeg ham inderlig: derfor lengter mitt hjerte etter ham; jeg vil sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
17 derfor sier Herren, Israels Gud, Herren over Hærskarene: Se, jeg vil bringe over Juda og alle innbyggerne i Jerusalem alt det onde jeg har forkynt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt, og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg var bereøvd mine barn, og jeg er ensom, en flyktning, vandrende frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var igjen alene; disse, hvor var de?
2 Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
7 Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
14 Derfor vil kampbrølet reise seg blant ditt folk, og alle dine festninger vil bli ødelagt, slik Salma ødela Bet Arbel på kampens dag. Moren ble slått i stykker med sine barn.