Jesaja 9:21
Manasse er mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Manasse er mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen reiser de seg mot Juda. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. Men hans vrede vender ikke tilbake, hans hånd er enda utrakt.
Manasse, Efraim; og Efraim, Manasse; og sammen skal de stå imot Juda. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Manasse, Efraim; og Efraim, Manasse; sammen skal de være mot Juda. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Manasse og Efraim, og Efraim og Manasse; sammen skal de vende seg mot Juda. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Manasse, Efraim; og Efraim, Manasse; sammen skal de være mot Juda. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Manasse Ephraim, og Ephraim Manasse, de med hverandre (skulle være) imod Juda; i alt dette vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Manasseh, Ephraim; and Ephraim, Manasseh: and they together shall be against Judah. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; og sammen skal de være mot Juda. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Manasseh, Ephraim, and Ephraim, Manasseh; and they together will be against Judah. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Manasseh, Ephraim; and Ephraim, Manasseh: and they together shall be against Judah. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Manasse kjemper mot Efraim, og Efraim mot Manasse, sammen står de mot Juda. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt!
Manasse spiser Efraim, og Efraim Manasse, og sammen vender de seg mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Manasse spiste av Efraim, og Efraim av Manasse; og sammen angrep de Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
Manasseh,{H4519} Ephraim;{H669} and Ephraim,{H669} Manasseh;{H4519} and they together{H3162} shall be against Judah.{H3063} For all this his anger{H639} is not turned away,{H7725} but his hand{H3027} is stretched out still.{H5186}
Manasseh{H4519}, Ephraim{H669}; and Ephraim{H669}, Manasseh{H4519}: and they together{H3162} shall be against Judah{H3063}. For all this his anger{H639} is not turned away{H7725}{(H8804)}, but his hand{H3027} is stretched out still{H5186}{(H8803)}.
Manasses shal eate Ephraim, and Ephraim Manasses, and they both shal eate Iuda. After all this shal not the LORDES wrath ceasse, but yet shal his honde be stretched out still.
Manasseh, Ephraim: and Ephraim Manasseh, and they both shall be against Iudah yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
Manasses shall eate Ephraim, and Ephraim Manasses, and they both together shall eate Iuda: After all this is not the Lordes wrath ceassed, but yet his hande stretched out styll.
Manasseh, Ephraim; and Ephraim, Manasseh: [and] they together [shall be] against Judah. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Manasseh -- Ephraim, and Ephraim -- Manasseh, Together they `are' against Judah, With all this not turned back hath His anger. And still His hand is stretched out!
Manasseh, Ephraim; and Ephraim, Manasseh; and they together shall be against Judah. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Manasseh, Ephraim; and Ephraim, Manasseh; and they together shall be against Judah. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Manasseh was making a meal of Ephraim, and Ephraim of Manasseh; and together they were attacking Judah. For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
Manasseh, Ephraim; and Ephraim, Manasseh; and they together shall be against Judah. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Manasseh fought against Ephraim, and Ephraim against Manasseh; together they fought against Judah. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Derfor skal Herren reise opp mot ham Rezins motstandere, og eggge opp hans fiender;
12 Syrierne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med gapende munn. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
13 Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og de søkte ikke Herren, Allhærs Gud.
19 Ved Herrens, Allhærs Guds vrede er landet svidd av brann; folket er som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
20 De snapper til seg på høyre hånd, men er fortsatt sultne; de eter på venstre hånd, men blir ikke mette; hver eter sitt eget kjøds arm.
4 De skal bare bøye seg ned blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
5 Ve Assyria, min vredes stav, staven i hans hånd er min harme!
25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
13 Misunnelsen fra Efraim skal forsvinne, og de som plager Juda, skal bli kuttet bort; Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.
14 De skal fare ned på filisternes skuldre mot vest; sammen skal de plyndre østens sønner; de skal legge sin hånd på Edom og Moab, og Amons sønner skal adlyde dem.
26 Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
14 Efraim har vekket bitter harme. Derfor skal hans blod bli igjen på ham, og hans Herre vil gjengjelde hans forakt.
13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.
14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
13 Den dagen skal Herren bringe stor forvirring blant dem; de skal holde fast i hverandres hender, og hverandres hånd skal løftes mot hverandre.
9 Men de lyttet ikke, og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde ødelagt for Israels barn.
5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, til og med i vrede, i harme og i stor indignasjon.
16 Du, menneskesønn, ta en stav og skriv på den: For Juda, og for Israels barn, hans venner: ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, staven til Efraim, og for hele Israels hus, hans venner:
17 og før dem sammen, den ene til den andre, til en stav, så de blir en i din hånd.
3 Han har hugget av Israels horn i rasende vrede; han har trukket tilbake sin høyre hånd for fiendens ansikt. Han har satt Jakob i brann som en flammende ild som fortærer rundt omkring.
13 For sannelig, jeg bøyer Juda som en bue for meg. Jeg har fylt buen med Efraim; og jeg vil oppildne dine sønner, Sion, mot dine sønner, Hellas, og gjøre deg lik et helts sverd.
8 Gilead er min. Manasse er min. Også Efraim er min hjelm. Juda er min kongestav.
15 for de har gjort det som er ondt i mine øyne og vakte min vrede fra den dag deres fedre dro ut av Egypt til denne dag.»
19 si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil ta Josefs stav, som er i Efraims hånd, og stammene i Israels hus, hans venner; og jeg vil sette dem med staven til Juda og gjøre dem til en stav, og de skal bli en i min hånd.
17 Derfor vil Herren ikke glede seg over deres unge menn, heller ikke vise medfølelse med deres farløse og enker; for alle er ugudelige og gjøre onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
9 Ammonittene dro over Jordan for å kjempe også mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt trengt.
7 Gilead er min, og Manasse er min. Efraim er også mitt hodes forsvar. Juda er min septer.
20 Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
16 Efraim er rammet. Deres rot har tørket opp. De skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de elskede av deres livmor.
17 Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke lyttet til ham. De skal være vandrere blant folkene.
12 Efraim omringer meg med løgn, og Israels hus med svik; men Juda vandrer ennå ustyrlig overfor Gud og er troløs mot den Hellige.
2 Herren har også en sak mot Juda, og vil straffe Jakob etter hans gjerninger; etter hans handlinger skal han få sin gjengjeld.
9 Manasse forførte Juda og innbyggerne i Jerusalem, slik at de gjorde mer ondt enn de nasjonene som Herren hadde ødelagt foran Israels barn.
18 Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus for halm. De skal brenne blant dem og fortære dem. Det vil ikke være noen igjen av Esaus hus." Sannelig, Yahweh har talt.
7 Forbannet være deres vrede, for den var voldsom; Og deres raseri, for det var grusomt. Jeg vil dele dem i Jakob, Spre dem i Israel.
17 Herren vil bringe over deg, over ditt folk og over din fars hus dager som ikke har kommet siden den dag da Efraim brøt fra Juda; også Assyrias konge.
10 Mot sør var det Efraims, og mot nord var det Manasses, og havet var hans grense. De nådde Asjer i nord og Isaskar i øst.
28 Sønnene til Josef etter deres slekter: Manasse og Efraim.
9 Efraim vil bli en ødeleggelse på refselsens dag. Blant Israels stammer har jeg gjort kjent det som sikkert vil skje.
11 Så sier Herren: "For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke avvende straffen; fordi han forfulgte sin bror med sverd, kastet bort all medlidenhet, og hans vrede raste uavlatelig, og han holdt sitt sinne for alltid;
5 Ved grensen til Manasse, fra østsiden til vestsiden, Efraim, én del.
10 Da skilte Amazja fra seg den hæren som kom til ham fra Efraim for å dra hjem igjen, derfor ble deres sinne stort mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
9 La din hånd løftes over dine motstandere, og la alle dine fiender bli avskåret.
8 Efraim blander seg med nasjonene. Efraim er en kake som ikke er snudd.
6 Sverdet skal fare over deres byer, ødelegge deres portbommer og gjøre ende på deres planer.
9 Hele folket skal vite det, også Efraim og innbyggerne i Samaria, som i stolthet og praghet i hjerte sier,
26 Dette er den planen som er planlagt for hele jorden; og dette er den hånd som er utrakt over alle nasjonene.