Jesaia 10:4
De skal bare bøye seg ned blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
De skal bare bøye seg ned blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
uten å bøye seg for fangenes byrde, og uten å falle under de døde; på tross av alt dette vender ikke hans vrede tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de skal falle under de drepte.
I frykt for at alle blir bøyd under fangene og faller blant de drepte? I alt dette vil ikke hans vrede vende tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele sammen med fangene, vil de falle blant de drepte. Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de vil falle blant de drept; for alt dette er ikke nok til å stilne hans vrede – hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele under fangenskap, og falle blant de drepte? Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
There will be nothing left but to bow down among prisoners or fall among the slain. Yet for all this, His anger has not turned away, and His hand is still stretched out.
Uten annet valg enn å bøye dere blant fangene eller falle blant de drepte. Med alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
at Enhver ikke skulde blive bøiet under de Bundne og falde under de Ihjelslagne? i alt dette vender ikke hans Vrede tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Uten meg skal de bøye seg blant de fangne, og de skal falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Without me, they shall bow down among the prisoners, and they shall fall among the slain. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Uten meg vil de bøye seg i fangenskapens sted, og falle blant de drepte. Likevel har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
De vil bare bøye seg under fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
... For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
They shall{H1115} only bow down{H3766} under the prisoners,{H616} and shall fall{H5307} under the slain.{H2026} For all this his anger{H639} is not turned away,{H7725} but his hand{H3027} is stretched out still.{H5186}
Without me they shall{H1115} bow down{H3766}{(H8804)} under the prisoners{H616}, and they shall fall{H5307}{(H8799)} under the slain{H2026}{(H8803)}. For all this his anger{H639} is not turned away{H7725}{(H8804)}, but his hand{H3027} is stretched out still{H5186}{(H8803)}.
that ye come not amonge the presoners, or lye amonge the deed? After all this shal not the wrath of the LORDE ceasse, but yet shal his honde be stretched out still.
Without me euery one shall fall among them that are bound, and they shall fall downe among the slayne: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
That when I withdrawe my hand, ye come not among the prysoners, nor lye among the dead? After all this doth not the wrath of the Lorde ceasse, but yet is his hande stretched out styll.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Without Me it hath bowed down In the place of a bound one, And in the place of the slain they fall. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
... For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
They will only bow down under the prisoners, and will fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
You will have no place to go, except to kneel with the prisoners, or to fall among those who have been killed. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Ve Assyria, min vredes stav, staven i hans hånd er min harme!
6 Jeg vil sende ham mot et gudløst folk, og gi ham befaling mot folket jeg er vred på, for å ta bytte og plyndre, og tråkke dem ned som skitt i gatene.
25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
26 Han vil løfte et banner for folkeslag fra det fjerne, og han vil plystre på dem fra jordens ende. Se, de kommer hastig og raskt.
12 Syrierne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med gapende munn. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
13 Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og de søkte ikke Herren, Allhærs Gud.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, til mitt folk som bor i Sion: Frykt ikke for Assyria, selv om de slår deg med staven og løfter opp stokken mot deg som i Egypt.
25 For om kort tid skal min vrede vendes bort, og min harme rettes mot deres ødeleggelse.
26 Herren, hærskarenes Gud, vil oppreise en svepe mot dem, som i Midjans slakt ved Orebs stein, og hans stav skal være over havet, og han vil løfte den opp som han gjorde i Egypt.
8 Assyreren skal falle for et sverd, ikke av menneske; og sverdet, ikke av mennesker, skal fortære ham; og han skal flykte fra sverdet, og hans unge menn skal bli underlagt tvangsarbeid.
9 Hans klippe skal forsvinne av frykt, og hans fyrster skal bli forferdet ved signalet, sier Herren, hvis ild er i Sion, og hans ovn i Jerusalem.
21 Manasse er mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
12 Derfor skal det skje, når Herren har fullført hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, at jeg vil straffe den stolte hjerten av Assyrias konge og imponerende blikk.
13 For han har sagt: Med min hånds styrke har jeg gjort det, og med min visdom; for jeg har forstand. Jeg har fjernet folkets grenser og ranet deres skatter, og som en mektig mann har jeg slått ned de som sitter på troner.
4 Om de går i fangenskap for sine fiender, der skal jeg befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem for ondt, ikke for godt.
25 Jeg vil bryte assyreren i mitt land, og på mine fjell trå ham ned. Da skal hans åk fjernes fra dem, og hans byrde fjernes fra deres skuldre.
26 Dette er den planen som er planlagt for hele jorden; og dette er den hånd som er utrakt over alle nasjonene.
2 Om de graver seg ned i dødsriket, der skal min hånd ta dem; og om de klatrer opp til himmelen, der skal jeg føre dem ned.
31 Assyreren skal bli forferdet ved Herrens røst; med staven skal han slå ham.
32 Hver slag av den tildelte staven som Herren skal legge på ham, skal være med lyden av tamburiner og harper; og i kamper med et løftet arm skal han kjempe mot dem.
14 Jeg vil føre dem til dine fiender til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, som skal brenne over deg.
8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
15 Jeg vil utøve hevn i vrede og sinne på de nasjonene som ikke hørte."
13 Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria, og gjøre Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
11 Han vil gå gjennom lidelsens hav, og slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp vil tørke opp; Assyrias stolthet vil bli brakt ned, og Egypts septer vil forsvinne.
5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, til og med i vrede, i harme og i stor indignasjon.
5 De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å omvende seg.
6 Sverdet skal fare over deres byer, ødelegge deres portbommer og gjøre ende på deres planer.
3 Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres herlighet?
10 Alle synderne blant mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: 'Ondskap vil ikke nå oss eller møte oss.'
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har gått tilbake: derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
4 Han har spent sin bue som en fiende, stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var behagelig for øyet. I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
17 Derfor vil Herren ikke glede seg over deres unge menn, heller ikke vise medfølelse med deres farløse og enker; for alle er ugudelige og gjøre onde gjerninger, og hver munn taler dårskap. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
15 Selv om jeg har undervist og styrket deres armer, legger de likevel opp onde planer mot meg.
6 De som slo folkene i harme med et ustanselig slag, de som hersket over folkeslag i vrede, med en forfølgelse uten stans.
13 Gud vil ikke trekke sin vrede tilbake; Rahabs hjelpere bøyer seg under ham.
11 Når dens grener visner, skal de bli brutt av; kvinnene skal komme og sette dem i brann, for det er et folk uten forstand; derfor vil han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
38 Jeg vil slå dem ned, så de ikke kan reise seg. De skal falle under mine føtter.
18 Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har lagt alle landene øde og deres land.
11 Herre, din hånd er løftet, men de ser det ikke: men de skal se din nidkjærhet for folket, og bli skuffet; ja, ild skal fortære dine fiender.
23 og jeg vil gi det til dem som plager deg, som har sagt til din sjel, Bøy deg, så vi kan gå over; og du har lagt din rygg som bakken, og som veien for de som går over.
10 Når det er min vilje, vil jeg straffe dem; og nasjonene vil bli samlet mot dem, når de er bundet til sine to overtredelser.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
4 Fra ham skal hjørnesteinen komme, fra ham naglen, fra ham krigsbuen, fra ham hver hersker sammen.
31 Jeg vil utøse min vrede over deg; jeg vil puste på deg med min vredes ild; og jeg vil overgi deg i hendene på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.
14 Båndet av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er knyttet sammen, de kommer opp på min nakke; han har gjort min styrke svak: Herren har gitt meg i deres hender, mot hvem jeg ikke er i stand til å stå.
18 Dine hyrder sover, konge av Assyria. Dine edle ligger nede. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
12 Så sier Herren: «Selv om de er i full styrke, og mange i antall, skal de likevel bli felt og forsvinne. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
6 De skal herske over Assyrias land med sverdet, og Nimrods land ved dets porter. Han skal redde oss fra assyreren når han invaderer vårt land og når han marsjerer innenfor vår grense.
4 De skal falle døde i kaldeernes land, gjennomstunget på hennes gater.