1 Mosebok 48:20
Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Så velsignet han dem den dagen og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så plasserte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: "Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så satte han Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
On that day, he blessed them and said, 'By you, Israel will pronounce this blessing: May God make you like Ephraim and Manasseh.' So he placed Ephraim ahead of Manasseh.
Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
Saa velsignede han dem paa den samme Dag og sagde: Ved dig skal Israel velsigne og sige: Gud sætte dig som Ephraim og som Manasse; og han satte Ephraim for Manasse.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them that day, saying, In you shall Israel bless, saying, God make you as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them sainge. At the ensample of these the Israelites shall blesse and saye: God make the as Ephraim and as Manasses. Thus sett he Ephraim before Manasses.
So he blessed them the same daye & saide: In ye shal Israel blesse, so yt it shal be sayde: God set the as Ephraim & Manasses. And so he set Ephraim aboue Manasses.
So he blessed them that day, and sayde, In thee Israel shall blesse, and say, God make thee as Ephraim and as Manasseh; he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, & saide: In thee let Israel blesse & saye, God make thee as Ephraim, & as Manasses. And he set Ephraim before Manasses.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
and he blesseth them in that day, saying, `By thee doth Israel bless, saying, God set thee as Ephraim and as Manasseh;' and he setteth Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
So he gave them his blessing that day, saying, You will be the sign of blessing in Israel, for they will say, May God make you like Ephraim and Manasseh; and he put Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
So he blessed them that day, saying,“By you will Israel bless, saying,‘May God make you like Ephraim and Manasseh.’”So he put Ephraim before Manasseh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israel så Josefs sønner og sa: "Hvem er disse?"
9Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
10Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."
12Josef førte dem bort fra mellom knærne sine, og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.
14Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: "Den Gud som mine fedre Abraham og Isak vandret for, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
16engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene, og la mitt navn bli navngitt over dem, og mine fedres navn Abraham og Isak. La dem vokse til en mengde midt i jorden."
17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Josef sa til sin far: "Ikke slik, far; for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode."
19Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner."
21Israel sa til Josef: "Se, jeg dør, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.
22Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og med min bue."
3Jakob sa til Josef: "Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz, i Kanaans land, og velsignet meg,
4og sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en folkegruppe, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
5Nå er dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg til Egypt, mine; Efraim og Manasse skal være mine, likesom Ruben og Simeon.
6De barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles etter sine brødres navn i deres arv.
25Selv av din fars Gud, som vil hjelpe deg, Av Den Allmektige, som vil velsigne deg, Med velsignelser fra himmelen ovenfor, Velsignelser fra dypet som ligger under, Velsignelser fra brystene og fra morslivet.
26Velsignelsene fra din far Har overgått velsignelsene fra de eldgamle fjell, Over bountyen fra de eldgamle høyder. De skal være på Josefs hode, På kronen av hodet til den som er adskilt fra sine brødre.
28Sønnene til Josef etter deres slekter: Manasse og Efraim.
1Etter disse tingene skjedde det at noen sa til Josef: "Se, din far er syk." Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
23Josef så Efraims barn til tredje ledd. Også Makirs, sønn av Manasse, barn ble født på Josefs knær.
28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem. Han velsignet hver og en i henhold til hans velsignelse.
51Josef kalte den førstefødte Manasse: "For," sa han, "Gud har fått meg til å glemme alt mitt strev og hele min fars hus."
52Den andre kalte han Efraim: "For Gud har gjort meg fruktbar i landet hvor jeg har lidd."
7Josef førte Jakob, sin far, fram for farao, og Jakob velsignet farao.
5Ved grensen til Manasse, fra østsiden til vestsiden, Efraim, én del.
20Til Josef ble i Egypt født Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.
3Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir til en mengde folk,
4og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din etterkommere, så du kan ta i eie det landet hvor du ferdes, som Gud ga til Abraham.»
29La folk tjene deg, nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, velsignet være den som velsigner deg.»
16med kostbare ting fra jorden og dens fylde, med den gode vilje til ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, på kronen av hodet til den som ble skilt fra sine brødre.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, også med tanke på det som skulle komme.
17Josva talte til Josefs hus, til Efraim og til Manasse, og sa: Du er et stort folk og har stor styrke, du skal ikke ha bare én lodd.
25Fordi Hærskarenes Gud har velsignet dem og sagt: Velsignet være Egypt, mitt folk, Assyria, mine henders verk, og Israel, min arv.
1Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga Israels barn før han døde.
12Disse skal stå på Gerizim-fjellet for å velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef og Benjamin.
21Manasse er mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
4Josefs barn, Manasse og Efraim, tok sin arv.
13Om Josef sa han: Velsignet av Herren skal hans land være, med himmelens kostbarheter, med dugg, med dypet som hviler derunder,