1 Mosebok 48:21

Norsk oversettelse av Webster

Israel sa til Josef: "Se, jeg dør, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 46:4 : 4 Jeg vil dra med deg til Egypt, og jeg vil føre deg opp igjen. Josef skal lukke dine øyne."
  • 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til sine brødre: "Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det land han lovet Abraham, Isak, og Jakob."
  • 1 Mos 26:3 : 3 Bo som innflytter i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
  • 1 Mos 28:15 : 15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du enn går, og jeg skal føre deg tilbake til dette landet. Jeg forlater deg ikke før jeg har gjort det jeg har lovet deg.»
  • 1 Mos 37:1 : 1 Jakob bodde i landet hvor hans far hadde reist, i Kanaans land.
  • 1 Mos 12:5 : 5 Abram tok med seg Sarai, sin kone, Lot, sin brorsønn, alt de eide og de folk de hadde fått i Haran. De dro til landet Kanaan, og de kom dit.
  • 1 Mos 15:14 : 14 Men den folken jeg vil dømme; deretter skal de dra ut med store rikdommer."
  • 5 Mos 1:1-9 : 1 Dette er ordene som Moses talte til hele Israel bortenfor Jordan i ørkenen, i Araba-høysletten mot Suf, mellom Paran, Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab. 2 Det er elleve dagers reise fra Horeb langs veien over Seirfjellet til Kadesj-Barnea. 3 Det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn i samsvar med alt Herren hadde befalt ham. 4 Dette var etter at han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og Og, Basans konge, som bodde i Astarot ved Edrei. 5 På den andre siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å forklare denne loven, og sa, 6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har blitt lenge nok på dette fjellet. 7 Vend om, og gå til amorittenes fjelland, og til alle de omkringliggende steder, i Arabalavlandet, i fjellene og i lavlandet, i sør og langs kysten, kanaanittenes land og Libanon, så langt som til den store elven, Eufrat. 8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta landet i eie, som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, til dem og deres etterkommere etter dem. 9 På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere. 10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere som himmelens stjerner i antall. 11 Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er, og velsigne dere, som han har lovet! 12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, og problemer og strid? 13 Velg kloke, kyndige og respekterte menn fra deres stammer, så vil jeg gjøre dem til ledere over dere. 14 Dere svarte meg og sa: Det du har foreslått er godt for oss å gjøre. 15 Så tok jeg lederne for deres stammer, kloke og kjente menn, og gjorde dem til ledere over dere, kapteiner over tusen, hundre, femti og ti, og til offiserer for deres stammer. 16 På den tiden påla jeg deres dommere, og sa: Hør sakene mellom deres brødre, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror, og den fremmede som bor hos ham. 17 Dere skal ikke være partiske i dommen; dere skal høre både små og store likt; dere skal ikke frykte noe menneske, for dommen tilhører Gud. Og de saker som er for vanskelige for dere, skal dere bringe til meg, så vil jeg høre dem. 18 Jeg befalte dere på den tiden alt dere skulle gjøre. 19 Vi dro fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea. 20 Jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss. 21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse. 22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til. 23 Det virket godt for meg, så jeg valgte tolv menn blant dere, en mann fra hver stamme. 24 De dro opp i fjellandet og kom til Eskoldalen og utforsket det. 25 De tok med seg av fruktene fra landet, brakte dem ned til oss, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss. 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud; 27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss. 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, han vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypten foran deres øyne, 31 og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen. 34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa: 35 Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren. 37 Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der. 38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie. 39 Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det. 40 Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet. 41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og dere gjorde dere klar, hver mann sin krigsutrustning, og var ivrige etter å gå opp i fjellandet. 42 Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres. 43 Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet. 44 Amorittene som bodde i det fjellandet, kom ut mot dere, jagde dere som bier gjør, og slo dere ned i Seir, helt til Horma. 45 Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere. 46 Så dere ble værende i Kadesj i mange dager, like mange dager som dere hadde oppholdt dere der.
  • 5 Mos 31:8 : 8 Herren går foran deg, han vil være med deg, han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
  • Jos 1:5 : 5 Ingen skal kunne stå seg mot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg; jeg vil ikke svikte deg eller forlate deg.
  • Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig. Frykt ikke og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
  • Jos 3:7 : 7 Herren sa til Joshua: I dag vil jeg begynne å opphøye deg for hele Israels åsyn, så de vet at slik jeg var med Moses, vil jeg også være med deg.
  • Jos 23:14 : 14 Se, i dag går jeg den veien alle på jorden går, og dere vet i deres hjerter og sjeler, at ikke ett eneste av de gode løftene som Herren deres Gud har gitt dere, har slått feil; alle har gått i oppfyllelse, ikke ett eneste har sviktet.
  • Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer til Sikem, og kalte på Israels eldste, høvdingene, dommerne og offiserene; og de trådte fram for Gud. 2 Josva sa til hele folket: Slik sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde i gamle dager på den andre siden av elven, Terah, Abrahams far og Nahors far; og de tjente andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gjør hans ætt tallrik og ga ham Isak. 4 Jeg ga Isak Jakob og Esau. Esau fikk Seirs fjell å eie, men Jakob og hans sønner dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og plaget Egypt slik som jeg gjorde midt i det; og etterpå førte jeg dere ut. 6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere helt til Rødehavet. 7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde i ørkenen i mange dager. 8 Jeg førte dere inn i landet til amorittene, som bodde på den andre siden av Jordan; de kjempet mot dere, men jeg overgav dem i deres hånd. Dere tok deres land i eie, og jeg utslettet dem for dere. 9 Da reiste Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, seg og kjempet mot Israel. Han sendte og kalte Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere isteden; og slik fridde jeg dere ut av hans hånd. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og mennene i Jeriko kjempet mot dere, amorittene og perisittene, kanaaneerne og hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Jeg ga dem i deres hånd. 12 Jeg sendte også insektene foran dere, som drev dem bort fra dere, til og med de to amorittkongene; ikke med sverdet eller buen deres. 13 Og jeg ga dere et land dere ikke arbeidet på, byer dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder dere ikke plantet, spiser dere. 14 Nå frykt Herren og tjen ham i oppriktighet og sannhet! Fjern de gudene deres fedre tjente på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Men hvis dere mener det er ondt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten det er gudene deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder; 17 for Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra trellehuset, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og voktet oss hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte. 18 Herren drev bort alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Josva sa til folket: Dere kan ikke tjene Herren; for han er en hellig Gud, han er en nidkjær Gud; han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg og gjøre dere ondt og ødelegge dere, etter å ha gjort dere godt. 21 Folket sa til Josva: Nei, men vi vil tjene Herren. 22 Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt å tjene Herren. De sa: Vi er vitner. 23 Så kast nå bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet deres mot Herren, Israels Gud. 24 Folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans stemme vil vi lytte til. 25 Så gjorde Josva en pakt med folket den dagen og satte dem lover og rettslige ordninger i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og satte den opp der under eiken ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle ordene Herren har talt til oss; den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekte deres Gud. 28 Så sendte Josva folket bort, hver til sin arv. 29 Det skjedde etter alt dette at Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel. 30 De begravde ham i grensen til hans arv i Timnat-Serah, i fjellandet Efraim, nord for Gaas-fjellet. 31 Israel tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldste dagene som levde etter Josva, og som hadde kjent til alt det Herrens verk som han hadde gjort for Israel. 32 Josefs ben, som Israels barn brakte opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på jordstykket Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, far til Sikem, for hundre stykker sølv; og de ble Josefs barns arv. 33 Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på åsen tilhørende hans sønn Pinehas, som var gitt ham i Efraims fjelland.
  • 1 Kong 2:2-4 : 2 Jeg går nå veien for alle på jorden. Vær derfor sterk og vis deg som en mann. 3 Hold fast ved Herrens din Guds befaling, og vandre på hans veier. Hold hans lover, bud, forskrifter og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Mose lov, slik at du kan lykkes i alt du gjør og hvor du enn vender deg. 4 Da skal Herren oppfylle sitt ord som han talte om meg og sa: Hvis dine barn vandrer på sine veier i sannhet for mitt åsyn med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en etterkommer på Israels trone.
  • Sal 18:46 : 46 Herren lever; velsignet være min klippe. Opphøyd være min frelses Gud,
  • Sal 146:3-4 : 3 Sett ikke din lit til fyrster, til mennesker som ikke kan hjelpe. 4 Deres ånd forlater dem, de vender tilbake til jorden. Den dagen går deres tanker til grunne.
  • Sak 1:5-6 : 5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de for alltid? 6 Men mine ord og mine påbud, som jeg befalte mine tjenere profetene, gikk de ikke i oppfyllelse på deres fedre? Da de vendte om og sa: 'Som Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss etter våre veier, og etter våre praksiser, slik har han gjort med oss.'"
  • Luk 2:29 : 29 "Nå lar du din tjener, Herre, fare herfra i fred, etter ditt ord;
  • Apg 13:36 : 36 For David, etter at han hadde tjent Guds vilje i sin egen tid, sovnet inn og ble lagt til sine fedre og så fordervelse.
  • 2 Tim 4:6 : 6 For jeg blir alt utøst som et drikkoffer, og tiden for min bortgang er nær.
  • Hebr 7:3 : 3 uten far, uten mor, uten slektstavle, uten begynnelse av dager eller ende på liv, men gjort lik Guds Sønn), forblir prest for alltid.
  • Hebr 7:8 : 8 Her mottar dødelige mennesker tiender, men der er det én som får vitnesbyrd om at han lever.
  • Hebr 7:23-25 : 23 Mange har vært prester, fordi døden hindret dem i å fortsette. 24 Men han lever for alltid og har et uforanderlig prestedømme. 25 Derfor kan han også fullt ut frelse dem som kommer til Gud gjennom ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
  • 2 Pet 1:14 : 14 i visshet om at avleggelsen av mitt telt skjer snart, slik som vår Herre Jesus Kristus har gjort klart for meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 50:24-25
    2 vers
    86%

    24 Josef sa til sine brødre: "Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det land han lovet Abraham, Isak, og Jakob."

    25 Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: "Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine ben opp herfra."

  • 1 Mos 46:28-31
    4 vers
    84%

    28 Han sendte Juda foran seg til Josef for å vise vei til Gosen, og de kom til landet Gosen.

    29 Josef gjorde klar vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Han framstilte seg for ham, falt om halsen hans og gråt lenge.

    30 Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og du fortsatt er i live."

    31 Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: "Jeg vil gå opp og fortelle farao og si til ham: 'Brødrene mine og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.

  • 1 Mos 48:8-13
    6 vers
    83%

    8 Israel så Josefs sønner og sa: "Hvem er disse?"

    9 Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."

    10 Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

    11 Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."

    12 Josef førte dem bort fra mellom knærne sine, og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

    13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.

  • 1 Mos 48:15
    80%

    15 Han velsignet Josef og sa: "Den Gud som mine fedre Abraham og Isak vandret for, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,

  • 1 Mos 47:29-30
    2 vers
    80%

    29 Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: "Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg hånden under mitt lår og vis meg kjærlighet og troskap. Ikke begrav meg i Egypt.

    30 Men når jeg sover med mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres gravplass." Han svarte: "Jeg skal gjøre som du har sagt."

  • 1 Mos 46:3-4
    2 vers
    80%

    3 Han sa: "Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

    4 Jeg vil dra med deg til Egypt, og jeg vil føre deg opp igjen. Josef skal lukke dine øyne."

  • 1 Mos 45:28
    80%

    28 Israel sa: "Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør."

  • 1 Mos 50:5
    78%

    5 Min far fikk meg til å love og sa: ‘Se, jeg er i ferd med å dø. Begrav meg i min grav som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land.’ Så la meg reise opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.”

  • 1 Mos 48:1-4
    4 vers
    78%

    1 Etter disse tingene skjedde det at noen sa til Josef: "Se, din far er syk." Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

    2 Noen fortalte Jakob og sa: "Se, din sønn Josef kommer til deg," og Israel styrket seg og satte seg opp i sengen.

    3 Jakob sa til Josef: "Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz, i Kanaans land, og velsignet meg,

    4 og sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en folkegruppe, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'

  • 1 Mos 50:16
    77%

    16 De sendte en beskjed til Josef og sa: "Din far gav en befaling før han døde og sa:

  • 1 Mos 48:20
    77%

    20 Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.

  • 1 Mos 48:22
    75%

    22 Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og med min bue."

  • 1 Mos 31:3
    75%

    3 Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land, og til dine slektninger, så vil jeg være med deg."

  • 1 Mos 50:14
    75%

    14 Josef vendte tilbake til Egypt, han og brødrene hans, og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave sin far, etter at han hadde begravet sin far.

  • 1 Mos 45:9-10
    2 vers
    75%

    9 Skynd dere og dra opp til far, og fortell ham: 'Dette sier din sønn Josef: "Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å vente.

    10 Du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg, du, dine barn, dine barnebarn, dine flokker, dine buskap og alt du har.

  • Hebr 11:22
    75%

    22 Ved tro, da Josef nærmet seg sin ende, talte han om utgangen for Israels barn, og ga befaling om sine bein.

  • 1 Mos 28:15
    74%

    15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du enn går, og jeg skal føre deg tilbake til dette landet. Jeg forlater deg ikke før jeg har gjort det jeg har lovet deg.»

  • 1 Mos 47:7
    74%

    7 Josef førte Jakob, sin far, fram for farao, og Jakob velsignet farao.

  • 2 Mos 13:19
    74%

    19 Moses tok med seg Josefs ben, for han hadde latt Israels barn sverge og si: "Gud vil visselig besøke dere, og dere skal ta mine ben med dere opp herfra."

  • 1 Mos 50:21
    74%

    21 Frykt derfor ikke. Jeg vil sørge for dere og deres små." Så trøstet han dem og talte vennlig til dem.

  • 1 Mos 43:8
    74%

    8 Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.

  • 1 Mos 50:1
    74%

    1 Josef kastet seg gråtende over sin fars ansikt og kysset ham.

  • 1 Mos 45:17
    74%

    17 Farao sa til Josef: "Si til brødrene dine: 'Gjør dette. Laste dyrene deres og dra, reis til Kanaans land.