Jeremia 2:27
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’
De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
who say{H559} to a stock,{H6086} Thou art my father;{H1} and to a stone,{H68} Thou hast brought me forth:{H3205} for they have turned{H6437} their back{H6203} unto me, and not their face;{H6440} but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say,{H559} Arise,{H6965} and save{H3467} us.
Saying{H559}{(H8802)} to a stock{H6086}, Thou art my father{H1}; and to a stone{H68}, Thou hast brought me forth{H3205}{(H8804)}: for they have turned{H6437}{(H8804)} their back{H6203} unto me, and not their face{H6440}: but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say{H559}{(H8799)}, Arise{H6965}{(H8798)}, and save{H3467}{(H8685)} us.
For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,
Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.
For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:
Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.
who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'
They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem stå opp, om de kan redde deg i nødens stund: for etter antallet byene dine er dine guder, Juda.
29 Hvorfor vil dere strides med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Yahweh.
37 Han vil si: Hvor er deres guder, klippen hvor de søkte tilflukt;
18 Du tenkte ikke på Klippen som ble din far, glemte Gud som ga deg liv.
17 De skal bli vendt tilbake, de skal bli skuffet, de som stoler på utskårne bilder, som sier til støpte bilder: Dere er våre guder.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et hyggelig land, en vakker arv blant nasjonenes hærer! Og jeg sa: Du skal kalle meg Min Far, og ikke vende bort fra å følge meg.
20 Sannelig, som en kone svikter sin mann, slik har du sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
20 Samle dere og kom; kom sammen, dere som har flyktet fra nasjonene: de har ingen kunnskap som bærer treet av sine utskårne bilder, og ber til en gud som ikke kan frelse.
26 Som tyven skammer seg når han blir oppdaget, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter;
19 Ve ham som sier til treet: 'Våkn opp!' eller til den stumme steinen: 'Stå opp!' Kan dette undervise? Se, det er overtrukket med gull og sølv, og det er ingen ånd i det.
12 Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de brenner røkelse for: men de skal ikke frelse dem i det hele tatt i deres nød.
6 Gengjelder du slik mot Yahweh, du dårlige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som kjøpte deg? Han har skapt deg og grunnfestet deg.
5 Så sier Yahweh: Hva urett har deres fedre funnet i meg, at de har vendt seg bort fra meg og fulgt tomhet og blitt tomme?
3 Assyria kan ikke redde oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: 'Våre guder!' For hos deg finner den farløse nåde."
19 Yahweh, min styrke og min borg, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal nasjonene komme fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhetsverk som ikke gagner.
20 Kan et menneske lage seg guder, som likevel ikke er guder?
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
17 Resterende del gjør han til en gud, sitt utskårne bilde; han bøyer seg for det og tilber, og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
1 Hør på meg, dere som følger rettferdighet, dere som søker Yahweh: se til klippen hvorfra dere ble hugget ut, og gropen hvorfra dere ble gravd opp.
33 De har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto opp tidlig og underviste dem, har de ikke lyttet til å motta undervisning.
4 Vil du ikke fra nå av rope til meg: Min Far, du er min ungdoms veileder?
10 De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord; og de fulgte andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
8 Men de er alle sammen dumme og uforstandige; lærdommen av avguder! Den er bare en stokk.
7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de kaller på Den Høyeste, vil han ikke opphøye dem.
10 Ve den som sier til en far, "Hva har du avlet?" eller til en kvinne, "Hva føder du?"
26 Han vil rope til meg: 'Du er min Far, min Gud og min frelses klippe!'
2 Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem næring, men de har gjort opprør mot meg.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.
11 Så skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Yahweh, og har fulgt andre guder, har tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg, og har ikke holdt min lov;
10 For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.
14 Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i deres nød.
7 De bærer det på skulderen, de bærer det, og setter det på sin plass, og det står der; fra sitt sted skal det ikke flytte seg: ja, en kan rope til det, men det kan ikke svare, og heller ikke redde ham ut av hans nød.
6 Vend tilbake til ham fra hvem dere har gjort opprør, Israels barn.
2 Jo mer jeg kalte dem, jo mer gikk de bort fra meg. De ofret til Baalene og brente røkelse til utskårne bilder.
8 De har straks vendt seg bort fra veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den, og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.'"
4 De har innsatt konger, men ikke gjennom meg. De har utnevnt fyrster, og jeg godkjente dem ikke. Av sitt sølv og gull har de laget seg avguder, så de kan bli utslettet.
12 Mitt folk søker råd hos sitt trereligion, de svarer til en pinnestav. For utroskapens ånd har ført dem på villspor, og de har vært utro mot sin Gud.
16 Jeg vil uttale mine dommer mot dem angående all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, og tilbedt verkene av sine egne hender.
11 Har et folk byttet sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet for det som ikke gagner.
22 Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi har kommet til deg; for du er Herren vår Gud.
22 De skal svare: Fordi de forlot Yahweh, deres fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder og tilba dem og tjente dem, derfor har han ført all denne ulykken over dem.
32 Og det som kommer inn i deres sinn, det skal absolutt ikke skje, når dere sier: Vi vil være som nasjonene, som slektene i landene, for å tjene tre og stein.
8 De som lager dem, blir som dem; ja, alle som stoler på dem.
2 Mens deres barn minnes deres altere og deres Asjerah-figurer ved de grønne trærne på de høye haugene.
36 Yahweh skal føre deg og din konge, som du setter over deg, til et folkeslag du og dine fedre ikke har kjent. Der skal du tjene andre guder, av tre og stein.
4 Ve deg, syndige nasjon, et folk fylt med misgjerning, en avkom av onde gjørere, barn som handler korrupte! De har forlatt Herren. De har foraktet Israels Hellige. De er fremmede og frafalne.
16 For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.