Jeremia 3:16
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skee, naar I ere blevne mange, og ere blevne frugtbare i Landet i de samme Dage, siger Herren, (da) skulle de ikke sige ydermere: Herrens Pagtes Ark, og den skal ikke (mere) opkomme i (Nogens) Hjerte; og de skulle ikke (mere) komme den ihu og ikke søge den, ja, det skal ikke skee ydermere.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
And it shall come to pass, when ye are multiplied{H7235} and increased{H6509} in the land,{H776} in those days,{H3117} saith{H5002} Jehovah,{H3068} they shall say{H559} no more, The ark{H727} of the covenant{H1285} of Jehovah;{H3068} neither shall it come{H5927} to mind;{H3820} neither shall they remember{H2142} it; neither shall they miss{H6485} it; neither shall it be made{H6213} any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied{H7235}{(H8799)} and increased{H6509}{(H8804)} in the land{H776}, in those days{H3117}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}, they shall say{H559}{(H8799)} no more, The ark{H727} of the covenant{H1285} of the LORD{H3068}: neither shall it come{H5927}{(H8799)} to mind{H3820}: neither shall they remember{H2142}{(H8799)} it; neither shall they visit{H6485}{(H8799)} it; neither shall that be done{H6213}{(H8735)} any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it will come about, when your numbers are increased in the land, in those days, says the Lord, that they will no longer say, The ark of the agreement of the Lord: it will not come into their minds, they will not have any memory of it, or be conscious of the loss of it, and it will not be made again.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 På den tid skal de kalle Jerusalem for Herrens trone; og alle nasjonene skal samles til den, til Herrens navn, til Jerusalem; og de skal ikke mer vandre etter sitt onde hjertes trass.
18 I de dager skal Judas hus vandre med Israels hus, og de skal komme sammen ut av nordens land til det landet jeg gav som arv til deres fedre.
13 derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet til et land dere ikke kjenner, verken dere eller deres fedre; der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke vise dere gunst.
14 Se, dager kommer, sier Yahweh, da det ikke lenger skal sies: Så sant Yahweh lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt;
33 Men dette er den pakten jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre, og i deres hjerte skal jeg skrive den; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk:
34 ingen skal lenger undervise sin neste, og hver sin bror ved å si, Kjenn Herren; for de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største av dem, sier Herren: for jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg ikke lenger huske.
16 Det skal ikke lenger være Israels hus’ tillit, og bringe synd til minne når de vender seg til dem: og de skal vite at jeg er Herren Gud.
7 Se derfor, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land;
3 og de befalte folket og sa: Når dere ser Herrens, deres Guds, paktkiste, båret av prestene og levittene, skal dere bryte opp fra deres sted og følge etter den.
15 Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal gi dere næring med kunnskap og forstand.
11 Men nå vil jeg ikke være som i de tidligere dager for denne rest av folket," sier Yahve, hærskarenes Gud.
4 Jeg vil sette hyrder over dem som skal vokte dem. De skal ikke lenger frykte eller være motløse, og ingen skal mangle, sier Herren.
5 De skal spørre om Sion med sine ansikter vendt mot det, og si: Kom, og la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og Judas hus:
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
11 Så skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Yahweh, og har fulgt andre guder, har tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg, og har ikke holdt min lov;
24 Det skal skje, hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, slik at dere ikke bærer noen byrde gjennom portene til denne byen på sabbatsdagen, men helliger sabbatsdagen, så dere ikke gjør noe arbeid i den;
18 Men selv i de dagene, sier Herren, skal jeg ikke gjøre fullstendig ende med dere.
19 Og det skal skje, når dere spør: 'Hvorfor har Herren, vår Gud, gjort alt dette mot oss?', da skal du svare dem: 'Som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, så skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
18 Husk ikke de tidligere ting, heller ikke tenk på hva som har vært.
6 De vil gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren; Men de vil ikke finne ham. Han har trukket seg bort fra dem.
36 Hvis disse forskriftene viker bort fra meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre fra å være en nasjon for meg for evig.
14 Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ordet som jeg har talt om Israels hus og Judas hus.
10 Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
12 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Igjen skal det være i dette stedet, som er øde, uten menneske og uten dyr, og i alle dets byer, et bosted for gjetere som lar sine flokker legge seg ned.
8 Og jeg vil ikke mer la Israels fot forlates fra det landet jeg har gitt deres fedre, hvis de bare holder seg til å gjøre alt jeg har befalt dem, selv hele loven, statuttene og forskriftene gitt av Moses.
34 Til denne dag gjør de etter den forrige skikken: de frykter ikke Herren, og gjør heller ikke etter hans lover eller etter hans bud eller etter den lov han ga Jakobs barn, som han kalte Israel;
26 og levittene trenger heller ikke lenger å bære teltet og alle dets redskaper for tjenesten.
9 Ikke som den pakten jeg inngikk med deres fedre den dagen jeg tok dem i hånden for å føre dem ut av Egypt; for de ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem," sier Herren.
10 "For dette er pakten jeg vil inngå med Israels hus etter de dagene," sier Herren; "Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger vise dem noen nåde: De viste ikke respekt for prestene, de viste ikke nåde mot de eldre.
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
40 Og jeg vil føre en evig vanære over dere og en evig skam som ikke vil bli glemt.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Yahweh? De som håndterte loven kjente meg ikke: lederne syndet også mot meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte etter det som ikke gagner.
4 For Israels barn skal være i mange dager uten konge og uten fyrste, uten offer og uten hellige steiner, uten efod eller husguder.
5 Deretter skal Israels barn vende tilbake, og søke Herren sin Gud og David sin konge, og de skal komme skjelvende til Herren og til hans velsignelser i de siste dager."
3 Det skal skje den dagen når Herren gir deg ro fra din sorg og fra din uro og fra den harde tjenesten du ble pålagt.
9 Det skal skje på den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal svikte og fyrstenes hjerte; prestene skal bli forskrekket, og profetene skal undre seg.
9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.
17 For jeg vil fjerne Baals navn fra hennes munn, og de skal ikke nevnes lenger.
8 Det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk fra din nakke, og sprenge dine lenker; og fremmede skal ikke mer gjøre ham til sin tjener;
32 Og det som kommer inn i deres sinn, det skal absolutt ikke skje, når dere sier: Vi vil være som nasjonene, som slektene i landene, for å tjene tre og stein.
16 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
31 Se, de dager kommer, da jeg vil bryte din makt og din fars hus, så det ikke skal finnes en gammel mann i ditt hus.
3 Han sa til levittene som underviste hele Israel og var helliget til Herren: Sett den hellige arken i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde. Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.
27 Israels barn spurte Herren (for Guds paktskiste var der i de dager,
33 Når dette folket, eller en profet, eller en prest spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? Da skal du si til dem: Hvilken byrde! Jeg vil kaste dere bort, sier Herren.
36 Herrens byrde skal dere ikke mer nevne. For hver manns eget ord skal være hans byrde. For dere har forvrengt den levende Guds ord, Herren over hærskarene, vår Gud.
32 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, at det ikke mer skal kalles Tofet, eller Hinnoms dal, men Slaktedalen; for der skal de begrave, til det ikke er mer plass til å begrave.