Jeremia 31:18
Jeg har sannelig hørt Efraim beklage seg selv [slik]: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren, min Gud.
Jeg har sannelig hørt Efraim beklage seg selv [slik]: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren, min Gud.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage slik: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en ung okse uvant med åk. Vend du meg, så skal jeg bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt, ja, jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en kalv som ikke er trent. Før meg tilbake, så skal jeg vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»
Jeg har hørt Efraim sørge: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble straffet som en ustyrlig kalv. Omvend meg, så jeg kan vende om, for du er Herren min Gud.'
Jeg har nok hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuket, som en ung okse som ikke er vant til å bære åk; vend meg, og jeg skal bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim klage slik: Du har straffet meg, og jeg ble straffet, som en okse som ikke er vant til åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg er tukket som en utemmet kalv; vend meg tilbake, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet som en unget okse som ikke er vant til å bære åket. Vend meg igjen, så jeg kan omvende meg, for du er Herren min Gud.’
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: «Du har straffet meg, og jeg ble straffet som en okse uvant til årene; vend om mot meg, så skal jeg vende om, for du er HERREN, min Gud.»
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: 'Du har tuktet meg, og jeg er blitt tuktet som en uvant kalv. Vend meg om, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.'
I have surely heard Ephraim’s lamenting: 'You disciplined me, and I was disciplined, like an untrained calf. Restore me, and I will return, for you are the LORD my God.'
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg som en ustyrlig kalv, og jeg har blitt tukten lydig. La meg vende tilbake, og jeg skal vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Jeg haver tilfulde hørt Ephraim, som beklager sig (ynkeligen), sigende: Du haver tugtet mig, og jeg er tugtet som en Kalv, der ikke var lært; omvend mig, saa bliver jeg omvendt, thi du, Herre, er min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv som ikke er vant til å bære åk: vend om meg, så skal jeg bli omvendt; for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; You have chastised me, and I was chastised, as a bull not accustomed to the yoke: turn me, and I shall be turned; for you are the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: 'Du har refset meg, og jeg er refset som en uvant okse. Vend meg, og jeg skal vende om, for du er Herren, min Gud.'
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktert, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Sannelig, Efraims ord med klage har nådd mine ører: Du har gitt meg opplæring, og jeg har blitt tukta som en ung kalv uvant med åket: la meg vende om og komme tilbake, for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
Morouer I herde Ephraim, (that was led awaye captyue) complayne on this maner: O LORDE, thou hast correcte me, and thy chastenynge haue I receaued, as an vntamed calfe. Conuerte thou me, and I shalbe conuerted, for thou art my LORDE God.
I haue heard Ephraim lamenting thus, Thou hast corrected me, and I was chastised as an vntamed calfe: conuert thou me, and I shalbe conuerted: for thou art the Lord my God.
Moreouer, I hearde Ephraim that was led away captiue complayne on this maner: O Lorde thou hast correct me, & thy chastenyng haue I receaued, as an vntamed calfe, conuert thou me and I shalbe conuerted: for thou art my Lorde God.
¶ I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus]; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed [to the yoke]: turn thou me, and I shall be turned; for thou [art] the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself, `Thou hast chastised me, And I am chastised, as a heifer not taught, Turn me back, and I turn back, For thou `art' Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself `thus', Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed `to the yoke': turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke] : turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
Certainly Ephraim's words of grief have come to my ears, You have given me training and I have undergone it like a young cow unused to the yoke: let me be turned and come back, for you are the Lord my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have indeed heard the people of Israel say mournfully,‘We were like a calf untrained to the yoke. You disciplined us and we learned from it. Let us come back to you and we will do so, for you are the LORD our God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble undervist, slo jeg meg på låret: jeg skammet meg, ja, ble forvirret, fordi jeg bar ungdommens skam.
20Er Efraim min kjære sønn? er han et yndig barn? For så ofte jeg taler mot ham, husker jeg ham inderlig: derfor lengter mitt hjerte etter ham; jeg vil sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
8Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, og sette deg som Seboim? Mitt hjerte vrir seg i meg, min medfølelse er vekket.
10Når det er min vilje, vil jeg straffe dem; og nasjonene vil bli samlet mot dem, når de er bundet til sine to overtredelser.
11Efraim er en opplært kvige som elsker å treske; derfor vil jeg legge et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil sette en rytter på Efraim. Juda skal pløye. Jakob skal bryte sine klumper.
19Din egen ondskap skal irettesette deg, og dine frafall skal korrigere deg: vit derfor og se at det er en ond ting og bittert, at du har forlatt Yahweh din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, Yahweh over hærskarene.
20For lenge siden har jeg brutt ditt åk, og sprengt dine lenker; og du sa, Jeg vil ikke tjene; for på hver høyde og under hvert grønt tre bøyde du deg, og opptrådte som en prostituert.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
2Ta med dere ord, og vend tilbake til Herren. Si til ham: "Tilgi alle våre synder, og ta imot det som er godt. Vi vil ofre vår lovprisning i stedet for okser.
21En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi har kommet til deg; for du er Herren vår Gud.
3Likevel lærte jeg Efraim å gå, jeg tok dem i mine armer, men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
4Jeg dro dem med mennesketråder, med kjærlighetens bånd; jeg var som en som løfter åket av deres nakker, jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
21Vend oss til deg, Herre, så skal vi bli vendt; forny våre dager som i fordums tid.
31For har noen sagt til Gud, 'Jeg er skyldig, men jeg vil ikke fornærme mer.
1«Kom, la oss vende tilbake til Herren; for han har revet oss i stykker, men han vil helbrede oss; han har skadet oss, men han vil forbinde våre sår.
16Herre, i nød har de besøkt deg; de utøste en bønn da din tuktelse var over dem.
9De skal komme med gråt; og med bønn skal jeg lede dem: Jeg skal la dem gå ved vannstrømmene, på en rett vei hvor de ikke skal snuble; for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyene; og si, Han som spredde Israel vil samle ham og verne ham slik en hyrde gjør med sin flokk.
12"Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."
4Vil du ikke fra nå av rope til meg: Min Far, du er min ungdoms veileder?
41så gikk jeg også fiendtlig mot dem, og brakte dem inn i fiendens land; hvis de da underkaster seg sin annen natur og vedkjenner seg sin synd,
19Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, så du kan stå foran meg; og hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn: de skal vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.
3Derfor skal du si til dem: Så sier Herren over hærskarene: 'Vend tilbake til meg,' sier Herren over hærskarene, 'så vil jeg vende tilbake til dere,' sier Herren over hærskarene.
17Det er håp for din fremtid, sier Herren; og dine barn skal vende tilbake til sitt land.
28På grunn av ditt raseri mot meg, og fordi din arroganse har nådd mine ører, vil jeg sette en krok i nesen din og et tømme i leppene dine, og jeg vil vende deg tilbake på den veien du kom.
18Jeg har sett hans veier, og jeg vil helbrede ham: Jeg vil føre ham og gi trøst til ham og hans sørgende.
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren; for jeg er en ektefelle for dere, og jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en familie, og jeg vil føre dere til Sion.
16For Israel har oppført seg ekstremt sta, som en sta kvige. Da, hvordan skal Herren føre dem som et lam på beite?
4"Jeg vil lege deres frafall. Jeg vil elske dem frivillig, for min vrede er vendt bort fra ham.
6Vend tilbake til ham fra hvem dere har gjort opprør, Israels barn.
5Du skal forstå at som en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
21Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.
9For hvis dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som tok dem til fange, og komme tilbake til dette landet, for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, hvis dere vender tilbake til ham.
15Jeg vil gå og vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin skyld, og søker mitt ansikt. I sin nød vil de søke meg alvorlig."
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et hyggelig land, en vakker arv blant nasjonenes hærer! Og jeg sa: Du skal kalle meg Min Far, og ikke vende bort fra å følge meg.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg: for jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag der jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre ende på deg; men jeg vil korrigere deg med måte, og jeg vil på ingen måte etterlate deg ustraffet.
6Du har forkastet meg, sier Herren, du har gått tilbake: derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
18Herren har hardt tuktet meg, men han overga meg ikke til døden.
5Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
13Så vend om fra deres veier og gjerninger, og adlyd stemmen til Herren deres Gud; så vil Herren angre det onde han har uttalt mot dere.
12Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren; jeg vil ikke se på deg i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være sint for alltid.
11Efraim er undertrykt, Han er knust i dom; For han jager ivrig etter avguder.
11Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke trett av hans tilrettevisning.
20Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
19Jeg vil bringe Israel tilbake til hans beitemarker, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli tilfredsstilt på Efraims høyder og i Gilead.
18Dine veier og dine gjerninger har ført disse tingene over deg; det er din ondskap, for den er bitter, for den rekker til ditt hjerte.
15Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
16Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og lidende.
31Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?