Jeremia 51:50
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.
Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk HERREN langt borte, og la Jerusalem komme i tankene deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille, husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme opp i deres hjerter.
De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres.
You who have escaped the sword, go! Do not linger. Remember the Lord from afar, and let Jerusalem come to your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.
I, som ere undkomne fra Sværd, drager bort, staaer ikke (stille), kommer Herren ihu langt fra, og lader Jerusalem opkomme i eders Hjerte.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let usalem come into your mind.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra bort, stå ikke stille; husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme i deres tanker.
You who have escaped the sword, go away, do not stand still; remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, vent ikke; ha Herren i minne når dere er langt borte, og behold Jerusalem i sinnet.
Ye that have escaped{H6405} the sword,{H2719} go{H1980} ye, stand not still;{H5975} remember{H2142} Jehovah{H3068} from afar,{H7350} and let Jerusalem{H3389} come{H5927} into your mind.{H3824}
Ye that have escaped{H6405} the sword{H2719}, go away{H1980}{(H8798)}, stand not still{H5975}{(H8799)}: remember{H2142}{(H8798)} the LORD{H3068} afar off{H7350}, and let Jerusalem{H3389} come{H5927}{(H8799)} into your mind{H3824}.
Ye that haue escaped the swearde, haist you, stode not still, remembre the LORDE afarre of: and thinke vpon Ierusalem,
Ye that haue escaped the sworde, goe away, stand not still: remember the Lord a farre of, and let Ierusalem come into your minde.
Ye that haue escaped the sworde, haste you, stande not styl, remember the Lord a farre of, and thynke vpon Hierusalem.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Ye escaped of the sword, go on, stand not, Remember ye from afar Jehovah, And let Jerusalem come up on your heart.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have got away safe from the sword, go, waiting for nothing; have the Lord in memory when you are far away, and keep Jerusalem in mind.
You who have escaped the sword, go, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go, do not delay. Remember the LORD in a faraway land. Think about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Ropet fra dem som flykter og unnslipper fra Babylon, for å forkynne i Sion Herrens hevn, vår Guds hevn, hevnen over hans tempel.
29 Kall sammen bueskytterne mot Babylon, alle som bøyer buen; omring henne på alle kanter; la ingen av dem unnslippe: gjengjeld henne etter hennes gjerninger; etter alt hun har gjort, gjør mot henne; for hun har vært stolt mot Herren, mot Israels Hellige.
45 Mitt folk, gå ut fra hennes midte, og redd dere alle fra Herrens heftige vrede.
6 Fly ut av Babilons mitt, og redd hver mann sitt liv; bli ikke avskåret i hennes synd: for det er tiden for Herrens hevn; han vil gi henne gjengjeld.
31 For ut fra Jerusalem skal gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sion: Herrens iver skal utføre dette.
51 Vi er forvirret, for vi har hørt vanære; forvirring har dekket ansiktene våre: for fremmede er kommet inn i Herrens helligdommer.
6 Kom! Kom! Flykt fra landet i nord,' sier Herren; 'for jeg har spredt dere som de fire vindene under himmelen,' sier Herren.
7 'Kom, Sion! Røm, du som bor hos datter Babylon.'
49 Som Babylon har fått Israels drepte til å falle, så skal i Babylon alle lands drepte falle.
16 Kutt av den som sår fra Babylon, og den som håndterer sigden ved innhøstingen: av frykt for det undertrykkende sverdet skal de vende seg hver tilbake til sitt folk, og flykte hver til sitt eget land.
32 Fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sions berg de som unnslipper. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet, skal fullføre dette.
25 Gå ikke ut på marken, og gå ikke langs veien; for fiendens sverd, og skremsel, er på alle kanter.
8 Bli advart, Jerusalem, for at min sjel ikke skal fjernes fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
20 Hør derfor Herrens ord, alle dere som er ført bort fra Jerusalem til Babylon.
8 Flykt ut fra Babylon, og kom ut av kaldeernes land, og vær som bukkene foran flokkene.
17 Våkne, våkne, reis deg opp, Jerusalem, du som har drukket av Yahwehs hånd vredens skål; du har drukket ut beduggehetens skål og tømte den.
8 Likevel vil jeg la en rest bli igjen, noen som rømmer fra sverdet blant nasjonene, når dere blir spredt blant landene.
9 De av dere som slipper unna, skal huske meg blant nasjonene der de blir ført i fangenskap, hvordan jeg er blitt krenket på grunn av deres løse hjerte som har vendt seg bort fra meg, og deres øyne som har drevet hor etter deres avguder. De skal avsky seg selv for det onde de har begått i alle sine avskyeligheter.
15 For de flyktet fra sverdene, fra det trukne sverdet, og fra den bøyde buen, og fra krigens hete.
16 Men de blant dem som slipper unna, skal flykte, og skal være på fjellene som dalenes duer, alle sammen stønnende, hver i sin synd.
14 Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer.
30 Flykt, vandre langt bort, bo i dypet, du som bor i Hazar, sier Herren; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, har tatt seg råd mot dere, og har tenkt ut en plan mot dere.
5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin dyktighet.
6 La tungen klebe til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
7 Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»
2 Reis deg fra støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem; løs deg fra båndene om din hals, fanget datter av Sion.
6 Vend tilbake til ham fra hvem dere har gjort opprør, Israels barn.
17 Samle dine eiendeler ut av landet, du som bor i beleiringen.
15 så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, hvis dere virkelig setter dere fore å dra til Egypt for å bo der;
14 Den fangne eksilen skal snart bli frigitt; han skal ikke dø og gå ned i gropen, heller ikke skal hans brød svikte.
14 Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde tanker bo i deg?
6 Flykt, redd deres liv, vær som lyng i ørkenen.
20 Gå ut fra Babylon, flykt fra kaldeerne; med syngende røst erklær dere, fortell dette, si det helt til jordens ende: si, Yahweh har gjenløst sin tjener Jakob.
16 Han fikk mange til å snuble, ja, de falt mot hverandre: og de sa: Reis dere, la oss dra tilbake til vårt eget folk, og til landet hvor vi er født, bort fra det undertrykkende sverdet.
14 Det skal skje, at som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem, skal de hver vende seg til sitt eget folk, og flykte hver til sitt eget land.
2 Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
2 Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
3 Alle dine herskere flyktet sammen, de ble bundet av bueskyttere; alle som ble funnet av deg ble bundet sammen; de flyktet langt bort.
31 Madmena er en flyktning; innbyggerne i Gebim flyr for sikkerhets skyld.
5 Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
16 Nevn det for folkene, se, forkynn mot Jerusalem, at voktere kommer fra et fjernt land, og hever sin røst mot Judas byer.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
21 Da skal de som er i Judea flykte til fjellene, de som er i byen dra bort, og de som er på landet ikke gå inn i byen.
11 Den dagen du sto på den andre siden, da fremmede førte bort hans eiendeler og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som roper til Herren, unn dere ikke ro,
2 Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest; men den som går over til kaldeerne, skal leve, og hans liv skal bli til bytte for ham, og han skal leve.
10 Skjelv og riv deg selv som i fødselsveer, Sions datter, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babylon, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
7 Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
9 Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, han skal leve og få sin sjel som bytte.
16 så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om alle de som bor i denne byen, de av deres brødre som ikke gikk ut med dere i fangenskap;