Mika 4:10
Skjelv og riv deg selv som i fødselsveer, Sions datter, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babylon, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Skjelv og riv deg selv som i fødselsveer, Sions datter, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babylon, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon; der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
Vær i fødselssmerte, O Sions datter, som en kvinne i fødsel; for nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på markene, og du skal dra til Babylon; der skal du bli frelst; der skal Herren frikjøpe deg fra hånden av dine fiender.
Lid smerte og rop, Sions datter, som en kvinne i fødsel! For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og komme til Babel. Der skal du bli frelst, der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og skrik, datter Sion, som en kvinne i fødsel, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal dra til Babel, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hender.
Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Writhe in pain and groan, Daughter Zion, like a woman in labor, for now you must leave the city and camp in the open field. You will go to Babylon; there you will be rescued. There the LORD will redeem you from the hand of your enemies.
Vri deg i smerte og stønne, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babel. Der skal du bli reddet. Der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
Lid (dog saadan) Smerte og udbryd, du Zions Datter! som hun, der føder; thi nu skal du gaae ud af Staden og boe paa Marken og komme indtil Babel; der skal du udfries, der skal Herren gjenløse dig af dine Fjenders Haand.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go even to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
Vær i smerte og fød, du Sions datter, som en kvinne i fødsel. For nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal komme til Babylon, der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
Be in pain and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in labor. For now you shall go forth out of the city, and you shall dwell in the field, and you shall go even to Babylon; there you shall be delivered; there the LORD shall redeem you from the hand of your enemies.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go even to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
Lid og fød, Siions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du dra ut av byen, og bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli befridd, der vil Herren kjøpe deg fri fra dine fienders hånd.
Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
Be in pain,{H2342} and labor to bring forth,{H1518} O daughter{H1323} of Zion,{H6726} like a woman in travail;{H3205} for now shalt thou go forth{H3318} out{H3318} of the city,{H7151} and shalt dwell{H7931} in the field,{H7704} and shalt come even unto Babylon:{H894} there shalt thou be rescued;{H5337} there will Jehovah{H3068} redeem{H1350} thee from the hand{H3709} of thine enemies.{H341}
Be in pain{H2342}{(H8798)}, and labour to bring forth{H1518}{(H8798)}, O daughter{H1323} of Zion{H6726}, like a woman in travail{H3205}{(H8802)}: for now shalt thou go forth{H3318}{(H8799)} out of the city{H7151}, and thou shalt dwell{H7931}{(H8804)} in the field{H7704}, and thou shalt go{H935}{(H8804)} even to Babylon{H894}; there shalt thou be delivered{H5337}{(H8735)}; there the LORD{H3068} shall redeem{H1350}{(H8799)} thee from the hand{H3709} of thine enemies{H341}{(H8802)}.
And now (o thou doughter Sion) be sory, let it greue the as a wife laboringe with childe: for now must thou get the out off the cite, and dwell vpon the playne felde: Yee vnto Babilo shalt thou go, there shalt thou be delyuered, and there the LORDE shal lowse the from the honde off thine enemies.
Sorow and mourne, O daughter Zion, like a woman in trauaile: for nowe shalt thou goe foorth of the citie, and dwel in the field, and shalt goe into Babel, but there shalt thou be deliuered: there the Lord shall redeeme thee from the hand of thine enemies.
And now O thou daughter Sion, sorowe and lament as a woman in her trauaile: for nowe must thou get thee out of the citie, & dwelt vpon the plaine fielde: yea vnto Babylon shalt thou go, but there shalt thou be deliuered, and there the Lord shall redeeme thee from the hande of thyne enemies.
Be in pain, and labour to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail: for now shalt thou go forth out of the city, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go [even] to Babylon; there shalt thou be delivered; there the LORD shall redeem thee from the hand of thine enemies.
Be pained, and bring forth, O daughter of Zion, As a travailing woman, For now, thou goest forth from the city, And thou hast dwelt in the field, And thou hast gone unto Babylon, There thou art delivered, There redeem thee doth Jehovah from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the city, and shalt dwell in the field, and shalt come even unto Babylon: there shalt thou be rescued; there will Jehovah redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the city, and shalt dwell in the field, and shalt come even unto Babylon: there shalt thou be rescued; there will Jehovah redeem thee from the hand of thine enemies.
Be in pain, make sounds of grief, O daughter of Zion, like a woman in childbirth: for now you will go out of the town, living in the open country, and will come even to Babylon; there you will have salvation; there the Lord will make you free from the hands of your haters.
Be in pain, and labor to bring forth, daughter of Zion, like a woman in travail; for now you will go forth out of the city, and will dwell in the field, and will come even to Babylon. There you will be rescued. There Yahweh will redeem you from the hand of your enemies.
Twist and strain, Daughter Zion, as if you were in labor! For you will leave the city and live in the open field. You will go to Babylon, but there you will be rescued. There the LORD will deliver you from the power of your enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Du, hjordens tårn, Sions datters bakke, til deg skal det komme, ja, det tidligere herredømme skal komme, datter Jerusalems rike.
9 Hvorfor roper du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått bort, siden du har så sterke smerter som en kvinne i fødselsve?
7 'Kom, Sion! Røm, du som bor hos datter Babylon.'
31 For jeg har hørt en røst som en kvinne i barnsnød, en angst som den som føder sitt første barn, røsten fra Sions datter, som gisper etter pust, som sprer sine hender, sier: Ve meg nå! for min sjel svinner hen foran morderne.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
23 Innbygger i Libanon, som bygger ditt rede blant sederne, hvor stor din nød skal være når fødselssmerter kommer over deg, smerten som hos en fødende kvinne!
17 Som en kvinne med barn, som nærmer seg tiden for sin fødsel, er i smerte og skriker i sine plager; slik har vi vært foran deg, Herre.
18 Vi har vært med barn, vi har vært i smerte, vi har som det var gitt vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden, heller ikke har verdens innbyggere falt.
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
2 Reis deg fra støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem; løs deg fra båndene om din hals, fanget datter av Sion.
21 Gled deg og vær glad, Edoms datter, som bor i landet Uz: Begeret skal også komme til deg; du skal bli drukken, og vise din nakenhet.
22 Straffen for dine misgjerninger er fullført, Sions datter; han skal ikke føre deg bort i fangenskap mer: Han skal straffe dine synder, Edoms datter; han skal avdekke dine synder.
8 Sions datter er forlatt som en hytte i en vingård, som en bu i en melonsåker, som en beleiret by.
24 Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
9 Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ødelagte steder av Jerusalem; for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
7 Før hun hadde fødselsveer, fødte hun; før hennes smerte kom, ble hun befridd for en guttebarn.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Skal et land bli født på én dag? Skal en nasjon bli brakt til verden med det samme? For straks Zion hadde fødselsveer, fødte hun sine barn.
43 Babylons konge har hørt nyheten om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og kramper som en kvinne i fødsel.
21 Hva vil du si når han setter som leder over deg dem som du selv har lært å være dine venner? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødselsveer?
4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg, jeg vil gråte bittert; ikke strev med å trøste meg for ødeleggelsen av min folkedatter.
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
3 Juda har blitt ført i fangenskap på grunn av nød og hard trelldom; Hun bor blant nasjonene, finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselen.
4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
5 Hennes motstandere har blitt herrer over henne, hennes fiender har fremgang; For Herren har gjort henne nødstedt på grunn av hennes mange overtredelser: Hennes unge barn er ført i fangenskap for fiendens ansikt.
6 Spør nå og se: Can en mann være i fødselsveer? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er bleke?
19 Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
1 Stig ned og sitt i støvet, Babylons jomfrudatter; sitt på bakken uten trone, Kaldeas datter: for du skal ikke lenger kalles for fin og delikat.
19 For en klagestemme høres fra Sion, Hvordan er vi ødelagt! Vi er fullstendig forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned vårt bosted.
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta hans munns ord; lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo sørge.
20 Gå ut fra Babylon, flykt fra kaldeerne; med syngende røst erklær dere, fortell dette, si det helt til jordens ende: si, Yahweh har gjenløst sin tjener Jakob.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For bruddet ditt er stort som havet; hvem kan helbrede deg?
10 Likevel ble hun bortført. Hun ble ført i fangenskap. Hennes unge barn ble også knust i stykker på hver gatehjørne, og de kastet lodd om hennes ærefulle menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
19 Se, datteren av mitt folks rop høres fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vakt min vrede med sine gjengitte bilder og fremmede tommeligheter?
28 Ropet fra dem som flykter og unnslipper fra Babylon, for å forkynne i Sion Herrens hevn, vår Guds hevn, hevnen over hans tempel.
14 Syng, Sions datter! Rop av glede, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; kramper har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: Jeg har så vondt at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
2 Den vakre og ømme, Sions datter, vil jeg kutte av.
13 Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre ditt horn til jern, og dine hover til kobber. Du skal knuse mange folk, og jeg vil gi deres bytte til Herren og deres rikdom til hele jordens Herre.
10 De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
5 Sitt stille og gå inn i mørket, Kaldeas datter; for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
2 Hun var med barn. Hun ropte i smerte, arbeidende med fødsel.
14 Jeg har lenge vært stille; jeg har holdt meg rolig og holdt tilbake; nå skal jeg skrike som en fødende kvinne; jeg skal gispe og kaste meg.
3 Dere skal gå ut ved murens brudd, hver eneste rett foran seg, og dere skal kaste dere mot Harmon," sier Yahweh.
33 For slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass når den tråkkes; snart kommer høstens tid for henne.
26 Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
2 For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til kamp; byen skal bli tatt, husene plyndret, og kvinnene krenket. Halvparten av byen skal bli ført ut i fangenskap, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
9 Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9 Du som bringer gode nyheter til Sion, gå opp på et høyt fjell; du som bringer gode nyheter til Jerusalem, løft opp din stemme med styrke; løft den opp, vær ikke redd; si til Judas byer: Her er deres Gud!
8 Du datter Babylon, dømt til undergang, lykkelig er den som gir deg igjen som du har gitt oss.
3 Det skal skje den dagen når Herren gir deg ro fra din sorg og fra din uro og fra den harde tjenesten du ble pålagt.