Jeremia 6:15
Var de skamfulle da de hadde gjort avskyelighet? Nei, de var ikke det minste skamfulle, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller, når jeg besøker dem skal de bli kastet ned, sier Herren.
Var de skamfulle da de hadde gjort avskyelighet? Nei, de var ikke det minste skamfulle, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller, når jeg besøker dem skal de bli kastet ned, sier Herren.
Skammet de seg da de hadde gjort avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke det minste, de visste ikke å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg hjemsøker dem, skal de bli slått ned, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde noe avskyelig? Nei, de skammet seg ikke, de visste ikke å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle, de som gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke, de visste ikke engang å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
De skammer seg, for de har gjort skammelige ting. Ikke engang skammer de seg; de vet ikke hva det vil si å rødme. Derfor skal de falle blant de falne, og i tiden for deres straff skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle da de begikk avskyelighet? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne heller ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; da jeg avstraffer dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle over å begå avskyelige ting? Nei, de følte ingen skam og visste ikke betydningen av å være til skamme; derfor skal de falle blant de som faller, når jeg hjemsøker dem, skal de styrte, sier Herren.
Skammet de seg ikke da de utførte avskyeligheter? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt; de kunne ikke engang rødme; derfor skal de falle blant dem som faller: på den tiden jeg besøker dem, skal de bli kastet ned, sier HERREN.
De skal skamme seg fordi de har gjort avskyelige handlinger. Men heller ikke rødmer de; de kjenner ikke skam. Derfor skal de falle blant de falne. Når jeg straffer dem, skal de falle,» sier Herren.
Skammet de seg når de hadde gjort avskyelighet? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, og kunne ikke rødme. Derfor skal de falle med dem som faller. Når jeg straffer dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed; they did not even know how to blush. Therefore, they shall fall among those who fall; at the time I punish them, they will stumble,” says the Lord.
Var de skamfulle da de begikk vederstyggelighet? Nei, de følte ingen skam og kunne ikke engang rødmes. Derfor skal de falle sammen med de som faller; når jeg bringer min dom over dem, skal de bli kastet ned, sier HERREN.
Skammet de seg når de hadde gjort avskyelighet? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, og kunne ikke rødme. Derfor skal de falle med dem som faller. Når jeg straffer dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
De skulle skamme seg over de avskyelige tingene de har gjort, men likevel kjenner de ikke skam, de vet ikke hva det vil si å bli ydmyket. Derfor skal de falle blant de falne, når jeg straffer dem, sier Herren.
Ble de skamfulle da de begikk avskyelige handlinger? Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, de kjenner ikke engang til blygsel. Derfor skal de falle sammen med dem som faller; når jeg hjemsøker dem, skal de snuble,» sier Herren.
Ere de (vel) beskjæmmede (derfor), at de gjorde Vederstyggelighed? ja, de skammede sig aldeles intet og vidste ikke, at de skulde være skamfulde; derfor skulle de falde iblandt dem, som falde, den Tid, naar jeg vil hjemsøge dem, skulle de støde sig, siger Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall: at the time that I visit them they shall be cast down, saith the LORD.
Var de skamfulle da de hadde begått avskyeligheter? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, og de kunne heller ikke rødme: derfor skal de falle blant dem som faller: når jeg besøker dem skal de kastes ned, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed, neither could they blush; therefore they shall fall among those who fall; at the time that I visit them, they shall be cast down, says the LORD.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall: at the time that I visit them they shall be cast down, saith the LORD.
De ble skamfulle da de gjorde avskyelige ting! Men de skammet seg ikke i det hele tatt, de visste ikke hvordan de skulle rødme. Derfor vil de falle blant dem som faller, i tiden jeg inspiserer dem, sier Herren.
Var de skamfulle når de hadde gjort avskyelighet? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, og de kunne ikke rødme: derfor skal de falle blant de som faller; når jeg besøker dem skal de bli kastet ned, sier Herren.
La dem bli skamfulle fordi de har gjort motbydelige ting. De hadde ingen skam, de kunne ikke bli røde av skam; så de vil falle med dem som faller; når min straff kommer over dem, vil de bli ydmyket, sier Herren.
Were they ashamed{H3001} when they had committed{H6213} abomination?{H8441} nay,{H1571} they were not at all{H954} ashamed,{H954} neither{H1571} could{H3045} they blush:{H3637} therefore they shall fall{H5307} among them that fall;{H5307} at the time{H6256} that I visit{H6485} them they shall be cast down,{H3782} saith{H559} Jehovah.{H3068}
Were they ashamed{H3001}{(H8689)} when they had committed{H6213}{(H8804)} abomination{H8441}? nay{H1571}, they were not at all{H954}{(H8800)} ashamed{H954}{(H8799)}, neither{H1571} could{H3045}{(H8804)} they blush{H3637}{(H8687)}: therefore they shall fall{H5307}{(H8799)} among them that fall{H5307}{(H8802)}: at the time{H6256} that I visit{H6485}{(H8804)} them they shall be cast down{H3782}{(H8735)}, saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}.
Therfore they must be ashamed, for they haue comitted abhominacion. But how shulde they be ashamed, when they knowe nothinge, nether of shame ner good nurture? And therfore they shal fall amonge the slayne, and in the houre when I shall viset them, they shalbe brought downe, saieth the LORDE.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not ashamed, no neither coulde they haue any shame: therefore they shall fall among the slaine: when I shall visite them, they shall be cast downe, sayth the Lorde.
Were they ashamed when they had committed abhomination? Truly nay, they be past shame, and therefore they shall fall among the slayne: and in the houre when I shall visite them, they shalbe brought downe saith the Lorde.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall: at the time [that] I visit them they shall be cast down, saith the LORD.
They were ashamed when they did abomination! Yea, they are not at all ashamed, Yea, blushing they have not known, Therefore they do fall among those falling, In the time I have inspected them, They stumble, said Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall; at the time that I visit them they shall be cast down, saith Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall; at the time that I visit them they shall be cast down, saith Jehovah.
Let them be put to shame because they have done disgusting things. They had no shame, they were not able to become red with shame: so they will come down with those who are falling: when my punishment comes on them, they will be made low, says the Lord.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed, neither could they blush. Therefore they shall fall among those who fall; at the time that I visit them, they shall be cast down," says Yahweh.
Are they ashamed because they have done such shameful things? No, they are not at all ashamed. They do not even know how to blush! So they will die, just like others have died. They will be brought to ruin when I punish them,”says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Var de skamfulle da de hadde begått avskyelige handlinger? Nei, de var ikke skamfulle i det hele tatt, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller; på den tiden de blir hjemsøkt, skal de styrtes, sier Herren.
26 Som tyven skammer seg når han blir oppdaget, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter;
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9 Uttrykket i deres ansikt vitner mot dem. De viser sin synd som i Sodoma. De skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har brakt katastrofe over seg selv.
6 «Ikke profetér!» profeterer de. «Ikke profetér om slike ting. Vanære skal ikke komme over oss.»
26 Derfor vil jeg også avdekke dine skjørt, så ditt ansikt og din skam skal komme til syne.
5 "Se, jeg er imot deg," sier Hærskarenes Herre, "og jeg vil løfte opp dine skjørt over ditt ansikt. Jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
6 Jeg vil kaste motbydelig skitt på deg, gjøre deg foraktet, og sette deg til skue.
7 Så snart de ble mangfoldige, syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres herlighet til skam.
54 så du kan bære din egen skam, og være skamfull på grunn av alt det du har gjort, i det du er til trøst for dem.
8 Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
9 De av dere som slipper unna, skal huske meg blant nasjonene der de blir ført i fangenskap, hvordan jeg er blitt krenket på grunn av deres løse hjerte som har vendt seg bort fra meg, og deres øyne som har drevet hor etter deres avguder. De skal avsky seg selv for det onde de har begått i alle sine avskyeligheter.
26 De skal bære sin skam, og alle sine overtredelser som de har gjort seg skyldige i mot meg, når de bor trygt i sitt land, og ingen skal gjøre dem redde;
57 før din ondskap ble avdekket, som ved tiden for skammen fra Syrias døtre og alle som er rundt henne, filisternes døtre, som forakter deg rundt omkring.
58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over noen av dine gjerninger, der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort blant deg dine hovmodige stolte, og du skal ikke lenger opptre overmodig på mitt hellige berg.
16 De skal bli skuffet, ja, forvirret, alle sammen; de skal gå i forvirring sammen de som lager avguder.
4 Deres handlinger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud; For en ånd av utroskap er i dem, og de kjenner ikke Herren.
5 Israels stolthet vitner mot dem. Derfor vil Israel og Efraim snuble i sin synd. Også Juda vil snuble med dem.
14 De har også helbredet mitt folks skade lett, idet de sier: «Fred, fred,» når det ikke er fred.
24 Men den skammelige har fortært våre fedres slit fra vår ungdom av, deres flokker og deres buskap, deres sønner og deres døtre.
25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom like til denne dag; og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
52 Du også, bær din egen skam, i det du har gitt dom for dine søstre; gjennom dine synder har du begått mer avskyeligheter enn de, de er mer rettferdige enn du: ja, vær også forvirret og bær din skam, i det du har rettferdiggjort dine søstre.
9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
9 De har fordervet seg grundig, som i Gibeas dager. Han vil huske deres misgjerning. Han vil straffe dem for deres synder.
18 De skal også kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hodene.
12 Derfor skal deres vei bli som sleipe steder i mørket. De skal bli drevet bort og falle der. Jeg vil føre ulykke over dem, til deres straffens år, sier Herren.
29 De skal skamme seg over eikene dere har ønsket, og dere skal bli forvirret over hagene dere har valgt.
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
13 Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting; Israels jomfru har gjort en meget grusom ting.
9 Skal jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på en slik nasjon som denne?
31 Da skal dere huske deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode; og dere skal føle avsky for dere selv for deres misgjerninger og for deres avskyeligheter.
32 Ikke for din skyld gjør jeg dette, sier Herren Gud, la det være kjent for dere: vær skamfull og forvirret over deres veier, Israels hus.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg ga dem mat, begikk de hor og samlet seg ved skjøgenes hus.
10 Hos deg har de avdekket sine fedres nakenhet; hos deg har de ydmyket henne som var uren i sin urenhet.
11 En har begått avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skammelig vanhelliget sin svigerdatter; og en annen hos deg har ydmyket sin egen søster, sin fars datter.
16 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
16 Slik sier Herren: Stå på veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; og gå på den, så skal du finne hvile for deres sjeler. Men de sa: «Vi vil ikke gå på den.»
29 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
40 Og jeg vil føre en evig vanære over dere og en evig skam som ikke vil bli glemt.
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har drevet utukt med mange, og det hellige kjøtt er tatt fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
10 Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
20 De ble skuffet fordi de hadde tillit; de kom dit og ble forvirret.
36 Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet ble utøst, og din nakenhet avdekket gjennom din utukt med dine elskere; og på grunn av alle de avskyelige avgudene dine, og for blodet av dine barn som du ga dem;
16 Og den modige blant de mektige skal flykte naken den dagen,» sier Herren.
6 Den vil også bli ført til Assyria som en gave til en stor konge. Efraim vil få skam, og Israel vil skamme seg over sitt eget råd.
21 Derfor sier Herren: Se, jeg vil legge snublesteiner foran dette folket; og fedrene og sønnene sammen skal snuble over dem; naboen og hans venn skal omkomme.
17 Jeg vil bringe trengsel over mennesker, så de vil gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren, og deres blod skal bli tømt ut som støv og deres kjøtt som møkk.
16 For Omris forordninger blir holdt, og alt arbeidet til Ahabs hus. Dere følger deres råd, så jeg kan gjøre dere til en ruin, og hennes innbyggere til et oppsiktsvekkende eksempel; og dere vil bære skammen til mitt folk."