Jeremia 8:12
Var de skamfulle da de hadde begått avskyelige handlinger? Nei, de var ikke skamfulle i det hele tatt, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller; på den tiden de blir hjemsøkt, skal de styrtes, sier Herren.
Var de skamfulle da de hadde begått avskyelige handlinger? Nei, de var ikke skamfulle i det hele tatt, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller; på den tiden de blir hjemsøkt, skal de styrtes, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne ikke engang rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres hjemsøkelsestid kommer, skal de bli styrtet, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde det avskyelige? Nei, skamme seg kan de ikke, å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle over at de hadde gjort en styggedom? Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, å bli til skamme kan de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres tid for oppgjør kommer, skal de snuble, sier Herren.
De skammer seg fordi de har gjort avskyelige ting. De vet ikke engang hva skam er, de vet ikke hvordan det er å bli ydmyket. Derfor skal de falle sammen med dem som faller; når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyeligheter? Nei, de ble ikke skamfulle i det hele tatt, heller ikke kunne de rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg besøker dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
Er de skamfulle over å ha gjort avskyelighet? Nei, de skammer seg ikke og vet ikke at de burde føle skam; derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid kommer, sier Herren, skal de snuble.
Skammet de seg ikke da de begikk avskyelighet? Nei, de var overhodet ikke skammet; derfor skal de falle blant dem som faller; i tiden for deres besøkelse skal de bli nedkastet, sier Herren.
De skal bli til skamme, for de har gjort noe avskyelig. Likevel skammer de seg ikke, og de vet ikke hva det vil si å være vanæret. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når straffen deres kommer, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyelighet? Nei, de var slett ikke skamfulle, og de kunne ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid for besøk kommer, skal de falle, sier Herren.
Are they ashamed of the abomination they have committed? No, they do not feel any shame. They do not even know how to blush. Therefore, they will fall among the fallen. At the time of their punishment, they will stumble, says the LORD.
Var de ikke skamfulle da de begikk grusomhet? Nei, de følte ingen skam, de kunne ikke engang rødmes; derfor skal de falle sammen med de som faller – i deres besøks tid skal de bli kastet ned, sier HERREN.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyelighet? Nei, de var slett ikke skamfulle, og de kunne ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid for besøk kommer, skal de falle, sier Herren.
Skammer de seg fordi de har gjort avskyelighet? Nei, de skammer seg ikke og vet ikke å ydmykes. Derfor skal de falle blant dem som faller; når straffens tid kommer, skal de snuble, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne ikke en gang rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; på den tid jeg besøker dem med straff, skal de snuble, sier Herren.
Ere de (vel) beskjæmmede (derfor), at de gjorde Vederstyggelighed? ja, de skammede sig aldeles ikke og vidste ikke, at de skulde være skamfulde; derfor skulle de falde iblandt dem, som falde; paa den Tid, naar de hjemsøges, skulle de støde sig, siger Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
Var de skamfulle da de begikk avskyelige ting? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, ei heller kunne de rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller: Når de blir opptatt til regnskap, skal de styrtes, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore, they shall fall among those that fall: when I punish them, they shall be cast down, says the LORD.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
De skammer seg når de gjør noe avskyelig! Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, og å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant de fallende; i deres hjemsøkelses tid skal de snuble, sier Herren.
Var de skamfulle når de begikk vederstyggelighet? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, heller ikke kunne de rødme: derfor skal de falle blant dem som faller; i tiden for deres straff skal de bli kastet ned, sier Herren.
La dem bli gjort til skamme fordi de har gjort avskyelige ting. De hadde ingen skam, de klarte ikke å rødme av skam: derfor skal de falle sammen med dem som faller: i tiden for deres straff skal de bli ydmyket, sier Herren.
Were they ashamed{H3001} when they had committed{H6213} abomination?{H8441} nay, they were not at all{H954} ashamed,{H954} neither could{H3045} they blush:{H3637} therefore shall they fall{H5307} among them that fall;{H5307} in the time{H6256} of their visitation{H6486} they shall be cast down,{H3782} saith{H559} Jehovah.{H3068}
Were they ashamed{H3001}{(H8689)} when they had committed{H6213}{(H8804)} abomination{H8441}? nay, they were not at all{H954}{(H8800)} ashamed{H954}{(H8799)}, neither could{H3045}{(H8804)} they blush{H3637}{(H8736)}: therefore shall they fall{H5307}{(H8799)} among them that fall{H5307}{(H8802)}: in the time{H6256} of their visitation{H6486} they shall be cast down{H3782}{(H8735)}, saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}.
Fye for shame, how abhominable thinges do they? And yet they be not ashamed, yee they knowe of no shame. Wherfore in the tyme of their visitacion, they shal fall amonge the deed bodies, saieth the LORDE.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not ashamed, neither coulde they haue any shame: therefore shall they fall among the slaine: when I shall visite them, they shall be cast downe, sayeth the Lorde.
Fye for shame, howe abhominable thinges do they? and yet they be not ashamed, yea they knowe of no shame: Wherefore in the tyme of their visitation they shal fal among the dead bodies, and be ouerthrowne, saith the Lorde.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
They were ashamed when they did abomination! Yea, they are not at all ashamed, And blushing they have not known, Therefore, they do fall among falling ones, In the time of their inspection they stumble, said Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall; in the time of their visitation they shall be cast down, saith Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall; in the time of their visitation they shall be cast down, saith Jehovah.
Let them be put to shame because they have done disgusting things. They had no shame, they were not able to become red with shame: so they will come down with those who are falling: in the time of their punishment they will be made low, says the Lord.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among those who fall; in the time of their visitation they shall be cast down, says Yahweh.
Are they ashamed because they have done such disgusting things? No, they are not at all ashamed! They do not even know how to blush! So they will die just like others have died. They will be brought to ruin when I punish them, says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Var de skamfulle da de hadde gjort avskyelighet? Nei, de var ikke det minste skamfulle, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller, når jeg besøker dem skal de bli kastet ned, sier Herren.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9 Uttrykket i deres ansikt vitner mot dem. De viser sin synd som i Sodoma. De skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har brakt katastrofe over seg selv.
26 Som tyven skammer seg når han blir oppdaget, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter;
8 Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
7 Så snart de ble mangfoldige, syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres herlighet til skam.
13 Jeg skal ganske utslette dem, sier Herren: Det skal ikke være druer på vintreet, ei heller fikener på fikentreet, og bladet skal visne; og de ting jeg har gitt dem skal forsvinne fra dem.
12 Derfor skal deres vei bli som sleipe steder i mørket. De skal bli drevet bort og falle der. Jeg vil føre ulykke over dem, til deres straffens år, sier Herren.
5 "Se, jeg er imot deg," sier Hærskarenes Herre, "og jeg vil løfte opp dine skjørt over ditt ansikt. Jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
6 Jeg vil kaste motbydelig skitt på deg, gjøre deg foraktet, og sette deg til skue.
9 Skal jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på en slik nasjon som denne?
9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
26 Derfor vil jeg også avdekke dine skjørt, så ditt ansikt og din skam skal komme til syne.
9 De har fordervet seg grundig, som i Gibeas dager. Han vil huske deres misgjerning. Han vil straffe dem for deres synder.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over noen av dine gjerninger, der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort blant deg dine hovmodige stolte, og du skal ikke lenger opptre overmodig på mitt hellige berg.
57 før din ondskap ble avdekket, som ved tiden for skammen fra Syrias døtre og alle som er rundt henne, filisternes døtre, som forakter deg rundt omkring.
58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
24 Men den skammelige har fortært våre fedres slit fra vår ungdom av, deres flokker og deres buskap, deres sønner og deres døtre.
25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom like til denne dag; og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
13 Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting; Israels jomfru har gjort en meget grusom ting.
18 De skal også kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem; skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hodene.
54 så du kan bære din egen skam, og være skamfull på grunn av alt det du har gjort, i det du er til trøst for dem.
2 og de skal spre dem for solen, månen og hele himmelens hær, som de har elsket, som de har tjent, som de har fulgt etter, som de har søkt, og som de har tilbedt. De skal ikke samles, ei heller begraves; de skal bli til gjødsel på jordens overflate.
26 De skal bære sin skam, og alle sine overtredelser som de har gjort seg skyldige i mot meg, når de bor trygt i sitt land, og ingen skal gjøre dem redde;
29 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
29 De skal skamme seg over eikene dere har ønsket, og dere skal bli forvirret over hagene dere har valgt.
10 Hos deg har de avdekket sine fedres nakenhet; hos deg har de ydmyket henne som var uren i sin urenhet.
11 En har begått avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skammelig vanhelliget sin svigerdatter; og en annen hos deg har ydmyket sin egen søster, sin fars datter.
6 «Ikke profetér!» profeterer de. «Ikke profetér om slike ting. Vanære skal ikke komme over oss.»
4 Deres handlinger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud; For en ånd av utroskap er i dem, og de kjenner ikke Herren.
5 Israels stolthet vitner mot dem. Derfor vil Israel og Efraim snuble i sin synd. Også Juda vil snuble med dem.
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
11 De har lett lindret mitt folks datters skade og sagt: Fred, fred; når det ikke er noen fred.
17 Jeg vil bringe trengsel over mennesker, så de vil gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren, og deres blod skal bli tømt ut som støv og deres kjøtt som møkk.
9 De vise er skuffet, de er forvirret og fanget: se, de har forkastet Herrens ord; hvilken visdom finnes da i dem?
16 De skal bli skuffet, ja, forvirret, alle sammen; de skal gå i forvirring sammen de som lager avguder.
9 De av dere som slipper unna, skal huske meg blant nasjonene der de blir ført i fangenskap, hvordan jeg er blitt krenket på grunn av deres løse hjerte som har vendt seg bort fra meg, og deres øyne som har drevet hor etter deres avguder. De skal avsky seg selv for det onde de har begått i alle sine avskyeligheter.
52 Du også, bær din egen skam, i det du har gitt dom for dine søstre; gjennom dine synder har du begått mer avskyeligheter enn de, de er mer rettferdige enn du: ja, vær også forvirret og bær din skam, i det du har rettferdiggjort dine søstre.
12 Bli forbløffet, dere himler, over dette, og vær fryktelig redde, bli veldig øde, sier Yahweh.
16 Du er fylt med skam i stedet for ære. Drikk du også, og bli avdekket! Herrens høyre hånds beger vil komme over deg, og vanære skal dekke din ære.
17 La dem bli skuffet og forvirret for alltid. Ja, la dem bli forvirret og gå til grunne;
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg ga dem mat, begikk de hor og samlet seg ved skjøgenes hus.
40 Og jeg vil føre en evig vanære over dere og en evig skam som ikke vil bli glemt.
10 Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
13 Moab skal bli til skamme over Kemosj, som Israels hus ble til skamme over Betel deres tillit.
6 For mitt folks datters synd er større enn synden til Sodoma, Som ble ødelagt på et øyeblikk, uten at noen hånd la seg på den.
4 Videre skal du si til dem: Så sier Herren: Skal et menneske falle og ikke reise seg igjen? Skal noen vende seg bort og ikke komme tilbake?