Josva 2:9
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere har mistet motet på grunn av dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
and said to them, "I know that the LORD has given you this land and that fear of you has fallen on us, so that all who live in this country are melting in fear because of you.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Og hun sagde til Mændene: Jeg veed, at Herren haver givet eder Landet, og at eders Forfærdelse er falden paa os, og at alle Landets Indbyggere ere mistrøstige for eders Ansigt.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'
And she said unto the men, I know that the LORD has given you the land, and that your terror has fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: Det er klart for meg at Herren har gitt dere landet, og frykten for dere har kommet over oss.
and she said{H559} unto the men,{H582} I know{H3045} that Jehovah{H3068} hath given{H5414} you the land,{H776} and that the fear{H367} of you is fallen{H5307} upon us, and that all the inhabitants{H3427} of the land{H776} melt{H4127} away before{H6440} you.
And she said{H559}{(H8799)} unto the men{H582}, I know{H3045}{(H8804)} that the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} you the land{H776}, and that your terror{H367} is fallen{H5307}{(H8804)} upon us, and that all the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776} faint{H4127}{(H8738)} because{H6440} of you.
and sayde vnto the: I knowe that the LORDE shal delyuer you the londe, for the feare of you is fallen vpon vs, and all the inhabiters of the londe are discoraged at youre commynge.
And saide vnto the men, I knowe that the Lord hath giuen you the land, and that the feare of you is fallen vpon vs, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And sayd vnto the men: I knowe that the Lorde hath geuen you the land, for the feare of you is fallen vpo vs, and the inhabitantes of the lande faint at the presence of you:
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
and she saith unto the men, `I have known that Jehovah hath given to you the land, and that your terror hath fallen upon us, and that all the inhabitants of the land have melted at your presence.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
And said to them, It is clear to me that the Lord has given you the land, and that the fear of you has come on us;
and she said to the men, "I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you has fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
She said to the men,“I know the LORD is handing this land over to you. We are absolutely terrified of you, and all who live in the land are cringing before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt; og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
11 Så snart vi hørte det, smeltet vårt hjerte bort, og det ble ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
23 Deretter vendte de to mennene tilbake, klatret ned fra fjellet, gikk over og kom til Josva, sønn av Nun; og de fortalte ham alt som hadde hendt dem.
24 De sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i våre hender; og alle innbyggerne i landet smelter bort for oss.
8 Før de la seg til hvile, gikk hun opp til dem på taket.
24 De svarte Josva og sa: Fordi det ble fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor fryktet vi for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
25 Fra denne dag vil jeg begynne å legge frykt og skrekk for dere over alle folkene under hele himmelen; de skal høre om dere og skal skjelve og engstes på grunn av dere.
1 Da det skjedde at alle kongene av amorittene på vestsiden av Jordan og alle kongene av kanaaneerne ved havet hørte hvordan Herren hadde tørket opp vannet i Jordan foran Israels barn til vi hadde gått over, da smeltet hjertet deres, og det var ingen ånd igjen i dem på grunn av Israels barn.
2 et folk stort og høyt, sønnene av Anakittene, som dere kjenner, og om hvem dere har hørt si: Hvem kan stå imot sønnene av Anak?
25 Ingen mann skal kunne stå imot dere: Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere på hele landet dere trår på, slik han har sagt til dere.
20 Jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
8 Herren sa til Josva: Frykt ikke for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem vil kunne stå imot deg.
9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
2 Herren sa til meg: Frykt ikke for ham, for jeg har gitt ham, hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og mennene i Jeriko kjempet mot dere, amorittene og perisittene, kanaaneerne og hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Jeg ga dem i deres hånd.
15 Da ble Edoms høvdinger forvirret. Skjelving grep Moabs mektige menn. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort.
16 Frykt og redsel falt over dem. Ved din arms storhet ble de tause som stein, til folket ditt gikk forbi, Herre, til folket du hadde kjøpt, gikk forbi.
14 Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.
15 Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
16 Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere; og gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake, og så kan dere dra videre.
17 Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
11 Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant for reisen, gå og møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Inngå derfor en pakt med oss.
9 Jeg reddet dere fra egypterne og fra alle som undertrykte dere; jeg drev dem bort foran dere og gav dere deres land.
10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.
4 Kvinnen tok de to mennene og gjemte dem; og hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
8 Å, Herre, hva skal jeg si, nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9 For kanaaneerne og alle landets innbyggere vil høre om det og omringe oss og utslette vårt navn fra jorden; hva vil du da gjøre for ditt store navn?
7 Da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss for å kjempe, og vi slo dem.
10 Når dere går, skal dere komme til et trygt folk, og landet er stort, for Gud har gitt det i deres hender, et sted hvor det ikke mangler noe som er på jorden.
24 Slik at alle folkene på jorden kan vite at Herrens hånd er mektig, og at dere kan frykte Herren deres Gud for alltid.
2 Kongen av Jeriko fikk vite det og ble fortalt: Se, det kom menn hit i natt fra Israels barn for å lete ut landet.
10 Joshua sa: Slik skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive ut for dere kanaanittene, hetittene, hivittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene.
9 De sa til ham: Fra et meget fjernt land er dine tjenere kommet på grunn av navnet til Herren, din Gud. For vi har hørt om hans ry og alt han gjorde i Egypt.
8 Jeg førte dere inn i landet til amorittene, som bodde på den andre siden av Jordan; de kjempet mot dere, men jeg overgav dem i deres hånd. Dere tok deres land i eie, og jeg utslettet dem for dere.
9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
25 Josva sa til dem: Frykt ikke og bli ikke forferdet; vær tapre og sterke, for slik vil Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
25 De tok med seg av fruktene fra landet, brakte dem ned til oss, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
3 Han skal si til dem: Hør Israel, i dag trekker dere ut i kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet bli motløst, vær ikke redd, skjelv ikke og frykt dem ikke.
2 fryktet de meget, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Ai, og alle dens menn var mektige.
27 Jeg vil sende min frykt foran deg og forvirre alle folk du kommer til, og jeg vil få alle dine fiender til å snu seg bort fra deg.
1 Herren sa til Josva: Vær ikke redd eller motløs. Ta med deg alle stridsmennene og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, by og land i din hånd.
36 Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnondalen, og byen i dalen, helt til Gilead, var det ingen by som var for høy for oss; Herren vår Gud gav dem alle i vår hånd.