5 Mosebok 1:28
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestede opp til himmelen. Vi har også sett anakittene der, som er fryktede krigere.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
Hvor skal vi dra? Våre brødre har gjort vårt hjerte mismodig og sagt: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har sett anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen, og vi så også anakittenes barn der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har motløsnet vårt hjerte ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og murene strekker seg opp mot himmelen, og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der.
Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse ved å si: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet opp til himmelen. Og vi har også sett Anakittene der.
Where can we go? Our brothers have discouraged us by saying, 'The people are larger and taller than we are, the cities are great and fortified up to the heavens, and we even saw the descendants of the Anakim there.'
Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
Hvor skulle vi drage op? vore Brødre have mistrøstet vort Hjerte og sagt: Det Folk er større og høiere end vi, Stæderne ere store og befæstede imod Himmelen, dertilmed have vi ogsaa seet Anakims Børn der.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people is greater and taller than we; the cities are great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.'
Where shall we go up? Our brethren have discouraged our hearts, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people is greater and taller than we; the cities are great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der.
Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der.
Whither are we going up?{H5927} our brethren{H251} have made our heart{H3824} to melt,{H4549} saying,{H559} The people{H5971} are greater{H1419} and taller{H7311} than we; the cities{H5892} are great{H1419} and fortified up{H1219} to heaven;{H8064} and moreover we have seen{H7200} the sons{H1121} of the Anakim{H6062} there.
Whither shall we go up{H5927}{(H8802)}? our brethren{H251} have discouraged{H4549}{(H8689)} our heart{H3824}, saying{H559}{(H8800)}, The people{H5971} is greater{H1419} and taller{H7311}{(H8802)} than we; the cities{H5892} are great{H1419} and walled up{H1219}{(H8803)} to heaven{H8064}; and moreover we have seen{H7200}{(H8804)} the sons{H1121} of the Anakims{H6062} there.
How shall we goo vpp? Oure brethern haue discoraged oure hartes sayenge: the people is greater and taller than we, ad the cities are greatte and walked euen vpp to heauen, and moreouer we haue sene the sonnes of the Enakimes there.
Whither shal we go vp? Oure brethren haue discoraged oure hertes, & saide: The people is greater & of hyer stature the we, ye cities are greate, & walled euen vp to heauen. Morouer we haue sene there the children of Enakim.
Whither shal we go vp? our brethren haue discouraged our hearts, saying, The people is greater, and taller then we: the cities are great and walled vp to heauen: and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whyther shal we go vp? Our brethren haue discouraged our heart, saying: the people is greater and taller then we, the cities are great, and walled euen vp to heauen, and moreouer we haue seene the sonnes of the Anakims there.
Whither shall we go up? our brethren have discouraged our heart, saying, The people [is] greater and taller than we; the cities [are] great and walled up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakims there.
whither are we going up? our brethren have melted our heart, saying, A people greater and taller than we, cities great and fenced to heaven, and also sons of Anakim -- we have seen there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Whither are we going up? our brethren have made our heart to melt, saying, The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to heaven; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? Our brothers have made our hearts feeble with fear by saying, The people are greater and taller than we are, and the towns are great and walled up to heaven; and more than this, we have seen the sons of the Anakim there.
Where are we going up? our brothers have made our heart to melt, saying, 'The people are greater and taller than we; the cities are great and fortified up to the sky; and moreover we have seen the sons of the Anakim there.'"
What is going to happen to us? Our brothers have drained away our courage by describing people who are more numerous and taller than we are, and great cities whose defenses appear to be as high as heaven itself! Moreover, they said they saw Anakites there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; og det flyter i sannhet med melk og honning. Her er frukten fra det.
28 Men folket som bor i landet, er sterke, og byene er befestet og meget store; og dessuten så vi Anaks barn der.
30 Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
31 Men mennene som hadde gått opp med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
32 De brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket til Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer innbyggerne; og alle menneskene vi så der, er menn av stor størrelse.
33 Der så vi også Nephilim, Anaks sønner, som kommer fra Nephilim, og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og det var vi også i deres øyne.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
7 Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
1 Hør, Israel: I dag skal dere krysse Jordan for å ta landet fra nasjonene som er større og mektigere enn dere, byer store og befestede opp til himmelen,
2 et folk stort og høyt, sønnene av Anakittene, som dere kjenner, og om hvem dere har hørt si: Hvem kan stå imot sønnene av Anak?
24 De dro opp i fjellandet og kom til Eskoldalen og utforsket det.
25 De tok med seg av fruktene fra landet, brakte dem ned til oss, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud;
27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.
19 Vi dro fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20 Jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
9 De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
17 men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
21 Så dro de opp og speidet landet fra ørkenen i Sin til Rehob ved inngangen til Hamat.
22 De dro opp gjennom sør og kom til Hebron, hvor Akiman, Sesjai og Talmai, Anakittenes barn, bodde. (Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.)
18 Se på landet, hvordan det er, og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19 Se også hvilket land de bor i, om det er godt eller dårlig; og hvilke byer de bor i, om de bor i leirer eller befestninger.
9 Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt; og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
11 Så snart vi hørte det, smeltet vårt hjerte bort, og det ble ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
21 et folk stort, tallrike og høyvokste som anakittene; men Herren utryddet dem foran dem, og de overtok deres sted og slo seg ned der,
36 Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnondalen, og byen i dalen, helt til Gilead, var det ingen by som var for høy for oss; Herren vår Gud gav dem alle i vår hånd.
9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder: vil du blinde øynene på disse menn? Vi vil ikke komme opp.
10 Men sier de: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
5 Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem.
6 De vil komme etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss som første gang. Vi skal flykte for dem.
8 Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folket mismodige, men jeg fulgte Herren min Gud fullt ut.
11 Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant for reisen, gå og møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Inngå derfor en pakt med oss.
28 for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
20 De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut derfra Anaks tre sønner.
24 De sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i våre hender; og alle innbyggerne i landet smelter bort for oss.
41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og dere gjorde dere klar, hver mann sin krigsutrustning, og var ivrige etter å gå opp i fjellandet.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
1 Så snudde vi og dro opp veien til Basan, og Og, kongen av Basan, kom mot oss med hele sitt folk for å kjempe ved Edrei.
7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
14 Kaleb drev der ut de tre sønnene til Anak: Sesjaj, Ahiman og Talmaj, Anaks barn.