Dommerne 18:9
De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.
De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.
De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem. For vi har sett landet, og det er meget godt. Hvorfor blir dere sittende stille? Vær ikke trege med å dra for å ta landet i eie.'
De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
Og de svarte: Stå opp, la oss dra mot dem! For vi har sett landet, og se, det er veldig godt! Er dere stille? Vær ikke trege med å gå og ta landet i eie.
De svarte: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt; hvorfor nøle? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.
De svarte: 'Kom, la oss dra opp mot dem, for vi har sett landet, og det er virkelig godt. Ikke sitt passivt, men la oss dra og ta landet i besittelse.'
Og de sa: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er svært godt. Hva nøler dere for? Vær ikke trege med å dra dit og erobre landet.
De svarte: «Kom igjen, la oss angripe dem! Vi har sett landet og se, det er meget godt. Hva venter dere på? Ikke nøl med å gå inn og ta landet i besittelse.»
Og de sa: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er svært godt. Hva nøler dere for? Vær ikke trege med å dra dit og erobre landet.
De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! For vi har sett landet, og det er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Vær ikke vegrende med å gå for å ta landet i besittelse!»
They said, 'Let us go up against them, for we have seen the land and it is very good. Why are you hesitating? Do not delay in going to take possession of the land!'
De svarte: Kom, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Hvorfor sitter dere stille? La oss ikke nøle med å gå og ta landet i besittelse.
Og de sagde: Staaer op, og lader os drage op imod dem; thi vi have seet Landet, og see, det er saare godt; og I, I tie? værer ikke lade til at gaae hen, til at komme at eie Landet.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go, and to enter to possess the land.
De svarte: Reis opp, så vi kan gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Er dere fortsatt? Vær ikke trege med å dra, gå inn og ta landet i besittelse.
And they said, Arise, that we may go up against them, for we have seen the land, and behold, it is very good; are you still? Do not be lazy to go and to enter to possess the land.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go, and to enter to possess the land.
De svarte: 'Reis dere, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og det er svært godt. Dere sitter bare her! Ikke nøl med å dra og innta landet.
De svarte: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hvorfor sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra dit og ta landet i eie.
De svarte: Kom, la oss dra mot Laish, for vi har sett at landet er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Ikke vent med å innta landet som deres arv.
And they said,{H559} Arise,{H6965} and let us go up{H5927} against them; for we have seen{H7200} the land,{H776} and, behold, it is very{H3966} good:{H2896} and are ye still?{H2814} be not slothful{H6101} to go{H3212} and to enter{H935} in to possess{H3423} the land.{H776}
And they said{H559}{(H8799)}, Arise{H6965}{(H8798)}, that we may go up{H5927}{(H8799)} against them: for we have seen{H7200}{(H8804)} the land{H776}, and, behold, it is very{H3966} good{H2896}: and are ye still{H2814}{(H8688)}? be not slothful{H6101}{(H8735)} to go{H3212}{(H8800)}, and to enter{H935}{(H8800)} to possess{H3423}{(H8800)} the land{H776}.
They sayde: Arise, let vs go vp vnto them, for we haue sene the londe, yt it is a very good londe: make haist therfore, & be not slacke to go, that ye maye come to take possession of the londe.
And they answered, Arise, that we may goe vp against them: for we haue seene the lande, & surely it is very good, and doe ye sit stil? Be not slouthfull to goe and enter to possesse the lande:
And they aunswered: Aryse, that we may go vp agaynst them, for we haue seene the lande, surely a very good one: And do ye syt styll? Be not slouthfull to go and entre to possesse the lande.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it [is] very good: and [are] ye still? be not slothful to go, [and] to enter to possess the land.
And they say, `Rise, and we go up against them, for we have seen the land, and lo, very good; and ye are keeping silent! be not slothful to go -- to enter to possess the land.
And they said, Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go and to enter in to possess the land.
And they said, Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go and to enter in to possess the land.
And they said, Up! and let us go against Laish; for we have seen the land, and it is very good: why are you doing nothing? Do not be slow to go in and take the land for your heritage.
They said, "Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and behold, it is very good. Do you stand still? Don't be slothful to go and to enter in to possess the land.
They said,“Come on, let’s attack them, for we saw their land and it is very good. You seem lethargic, but don’t hesitate to invade and conquer the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Når dere går, skal dere komme til et trygt folk, og landet er stort, for Gud har gitt det i deres hender, et sted hvor det ikke mangler noe som er på jorden.
20 Jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
30 Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
31 Men mennene som hadde gått opp med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
32 De brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket til Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer innbyggerne; og alle menneskene vi så der, er menn av stor størrelse.
3 Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
24 De dro opp i fjellandet og kom til Eskoldalen og utforsket det.
25 De tok med seg av fruktene fra landet, brakte dem ned til oss, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
8 Hvis Herren gleder seg over oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
7 Vend om, og gå til amorittenes fjelland, og til alle de omkringliggende steder, i Arabalavlandet, i fjellene og i lavlandet, i sør og langs kysten, kanaanittenes land og Libanon, så langt som til den store elven, Eufrat.
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta landet i eie, som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, til dem og deres etterkommere etter dem.
7 Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
17 Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: Dra opp her fra sør, og gå opp til fjellområdet.
18 Se på landet, hvordan det er, og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19 Se også hvilket land de bor i, om det er godt eller dårlig; og hvilke byer de bor i, om de bor i leirer eller befestninger.
20 Og hvordan landet er, om det er fruktbart eller goldt, om det finnes trær eller ikke. Vær modige og ta med litt av landets frukt. Det var nemlig tiden for de første modne druer.
21 Så dro de opp og speidet landet fra ørkenen i Sin til Rehob ved inngangen til Hamat.
8 De kom til sine brødre i Sora og Eshtaol, og deres brødre sa til dem: Hva sier dere?
11 Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
9 Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.
10 Men sier de: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
25 De tok befestede byer og et fruktbart land, og inntok hus fylt med alle gode ting, uthugde sisterner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. Så spiste de, ble mette og fetet seg, og frydet seg i din store godhet.
18 Jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å besitte det; dere skal gå væpnet foran deres brødre, Israels barn, alle stridsdyktige menn.
27 De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; og det flyter i sannhet med melk og honning. Her er frukten fra det.
28 Men folket som bor i landet, er sterke, og byene er befestet og meget store; og dessuten så vi Anaks barn der.
24 De sa til Josva: Sannelig, Herren har gitt hele landet i våre hender; og alle innbyggerne i landet smelter bort for oss.
6 Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
8 Derfor skal dere holde alle budene jeg gir dere i dag, for at dere skal være sterke og dra inn og ta det landet dere skal ta i eie,
9 og for at dere skal leve lenge i det landet som Herren sverget å gi deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
11 Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant for reisen, gå og møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Inngå derfor en pakt med oss.
41 Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og dere gjorde dere klar, hver mann sin krigsutrustning, og var ivrige etter å gå opp i fjellandet.
18 Dere skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, slik at det kan gå dere vel, og dere kan gå inn og ta det gode landet som Herren sverget til deres fedre,
28 Men oppdra Josva og oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å arve landet som du ser.
32 Vi skal krysse over, bevæpnet for Herrens åsyn, inn i Kanaans land, og vårt arveland skal være med oss på den andre siden av Jordan."
9 Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
31 For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta det landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.
39 Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
40 De sto tidlig opp om morgenen, gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her og vil gå opp til det stedet Herren har lovet, for vi har syndet.
11 se hvordan de belønner oss ved å komme for å kaste oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i arv.