4 Mosebok 32:7

Norsk oversettelse av Webster

Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 13:27-14:4 : 27 De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; og det flyter i sannhet med melk og honning. Her er frukten fra det. 28 Men folket som bor i landet, er sterke, og byene er befestet og meget store; og dessuten så vi Anaks barn der. 29 Amalekittene bor i landområdet mot sør; hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellområdet; og kanaanittene bor ved havet og langs elven Jordan. 30 Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det. 31 Men mennene som hadde gått opp med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss. 32 De brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket til Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer innbyggerne; og alle menneskene vi så der, er menn av stor størrelse. 33 Der så vi også Nephilim, Anaks sønner, som kommer fra Nephilim, og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og det var vi også i deres øyne. 1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte, og folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller her i ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
  • 4 Mos 21:4 : 4 De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.
  • 4 Mos 32:9 : 9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
  • 5 Mos 1:28 : 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
  • Apg 21:13 : 13 Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.

    10 Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,

    11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 82%

    5 De sa: "Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet gis oss, dine tjenere, som eiendom; før oss ikke over Jordan."

    6 Moses sa til gadittene og rubenittene: "Skal deres brødre dra i krig mens dere sitter her?

  • 76%

    26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud;

    27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.

    28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.

    29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.

  • 7 Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.

  • 76%

    29 Moses sa til dem: "Hvis gadittene og rubenittene krysser over med dere, hver mann bevæpnet til kamp, for Herrens åsyn, og landet blir underkastet dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom;

    30 men hvis de ikke vil krysse over med dere, bevæpnet, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land."

  • 3 Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?

  • 75%

    21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse.

    22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.

  • 75%

    37 Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der.

    38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.

    39 Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.

  • 25 For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, dere Rubenitter og Gaditter. Dere har ingen del i Herren. Slik kunne deres barn få våre barn til å slutte å frykte Herren.

  • 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 6 Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.

  • 32 Vi skal krysse over, bevæpnet for Herrens åsyn, inn i Kanaans land, og vårt arveland skal være med oss på den andre siden av Jordan."

  • 23 Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.

  • 28 Men oppdra Josva og oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å arve landet som du ser.

  • 31 Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har foraktet.

  • 41 Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling, siden det ikke vil lykkes?

  • 52 For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir Israels barn.

  • 47 For det er ikke en tom ting for dere; for det er deres liv, og gjennom dette vil dere forlenge deres dager i landet hvor dere går over Jordan for å besitte det.

  • 9 De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.

  • 15 De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen i Gilead-landet og talte til dem:

  • 72%

    7 Vend om, og gå til amorittenes fjelland, og til alle de omkringliggende steder, i Arabalavlandet, i fjellene og i lavlandet, i sør og langs kysten, kanaanittenes land og Libanon, så langt som til den store elven, Eufrat.

    8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta landet i eie, som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, til dem og deres etterkommere etter dem.

  • 20 Moses sa til dem: "Hvis dere vil gjøre denne tingen, hvis dere vil bevæpne dere for å dra for Herrens åsyn i krig,

  • 7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.

  • 49 Gå opp på dette Abarim-fjellet, til Nebo-fjellet, som ligger i Moabs land, som er overfor Jeriko; og se Kanaan-landet, som jeg gir til Israels barn som en eiendom;

  • 9 Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen vendte tilbake og dro bort fra israelittene, fra Sjilo i Kanaan, for å dra til Gilead-landet, landet de eide etter Herrens befaling gitt av Moses.

  • 17 Hvis du sier i ditt hjerte, Disse folk er flere enn meg; hvordan kan jeg drive dem bort?

  • 12 Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt til Israels barn.

  • 23 Han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem, og jeg vil være med deg.

  • 15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal gå videre.

  • 21 Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.

  • 42 Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.

  • 8 Sammen med ham mottok rubenittene og gadittene sin arv, som Moses ga dem, på den andre siden av Jordan, østover, slik også Moses, Herrens tjener, ga dem.

  • 16 Herren talte til Moses og sa,

  • 71%

    1 Rubenittene og gadittene hadde en veldig stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, så de at det var et område som passet for buskap.

    2 Gadittene og rubenittene kom og snakket med Moses, Eleasar, presten, og lederne av menigheten og sa,

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 4 De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.

  • 7 Josva sa: Å, Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Å, om vi bare hadde vært tilfreds med å bli på den andre siden av Jordan!