Dommernes bok 13:8
Da ba Manoah til Herren og sa: Å Herre, la Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å Herre, la Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoa til Herren og sa: Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.
Da ba Manoa til Herren og sa: Herre, jeg ber deg: La den Guds mann du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, Herre, måtte Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: 'Herre, la den Guds mann du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.'
Da bad Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mannen som du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: "Herre, la den Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes."
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Manoah ba til Herren og sa: «Herre, la gudsmannen du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.»
Then Manoah prayed to the Lord, saying, "Please, Lord, let the man of God you sent come back to us and teach us what we are to do with the boy who is to be born."
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.»
Da bad Manoah til Herren og sagde: (Hør) mig, Herre! Kjære, lad den Guds Mand komme atter til os, som du udsendte, at han kan lære os, hvad vi skulle gjøre ved Drengen, som skal fødes.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du har sendt komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.
Then Manoah entreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do for the child who shall be born.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Manoah ba til Herren og sa: 'Å, Herre, la den Guds mann som du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre for gutten som skal bli født.'
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.»
Så ba Manoah til Herren og sa: O Herre, la den gudsmannen du sendte komme til oss igjen og klargjøre for oss hva vi skal gjøre for barnet som skal komme.
Then Manoah{H4495} entreated{H6279} Jehovah,{H3068} and said,{H559} Oh,{H994} Lord,{H3068} I pray thee, let{H4994} the man{H376} of God{H430} whom thou didst send{H7971} come again{H935} unto us, and teach{H3384} us what we shall do{H6213} unto the child{H5288} that shall be born.{H3205}
Then Manoah{H4495} intreated{H6279}{(H8799)} the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, O{H994} my Lord{H136}, let{H4994} the man{H376} of God{H430} which thou didst send{H7971}{(H8804)} come again{H935}{(H8799)} unto us, and teach{H3384}{(H8686)} us what we shall do{H6213}{(H8799)} unto the child{H5288} that shall be born{H3205}{(H8795)}.
Then Manoah prayed the LORDE, & sayde: Oh LORDE, let ye man of God whom thou hast sent, come to vs agayne, yt he maye enfourme vs what we shall do vnto the childe which shalbe borne.
Then Manoah prayed to the Lorde and saide, I pray thee, my Lorde, Let the man of God, whome thou sentest, come againe nowe vnto vs, and teach vs what we shall doe vnto the child when he is borne.
Then Manoah made intercession to the Lorde, and sayde: I pray thee my Lorde, let the man of God whiche thou sendedst, come agayne vnto vs, & teache vs what we shal do vnto the ladde whe he is borne.
¶ Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
And Manoah maketh entreaty unto Jehovah, and saith, `O, my Lord, the man of God whom Thou didst send, let him come in, I pray thee, again unto us, and direct us what we do to the youth who is born.'
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah made prayer to the Lord, and said, O Lord, let the man of God whom you sent come to us again and make clear to us what we are to do for the child who is to come.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, "Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born."
Manoah prayed to the LORD,“Please, Lord, allow the man sent from God to visit us again, so he can teach us how we should raise the child who will be born.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute i marken, men hennes mann Manoah var ikke med henne.
10 Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den dagen.
11 Manoah reiste seg, fulgte sin kone, kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte med kvinnen? Han sa: Jeg er.
12 Manoah sa: Nå la dine ord skje. Hva skal være ordningen for barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
13 Herrens engel sa til Manoah: Hun skal ta seg i akt for alle de ting jeg sa til kvinnen.
14 Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, og ingen vin eller sterk drikk må hun drikke, heller ikke noe urent må hun spise; hun skal holde alt det jeg har befalt henne.
15 Manoah sa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss holde deg igjen, så vi kan forberede et kje for deg.
16 Herrens engel sa til Manoah: Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød; men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17 Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, slik at vi kan hedre deg når dine ord blir oppfylt?
18 Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter mitt navn, når det er underfullt?
19 Så tok Manoah kjeet og grødeofferet, ofret det på klippen til Herren, og engelen gjorde underfulle ting, mens Manoah og hans kone så på.
20 For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.
21 Herrens engel viste seg ikke lenger for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22 Manoah sa til sin kone: Vi skal sikkert dø, for vi har sett Gud.
23 Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og grødeoffer av oss, ei heller ville han ha vist oss alt dette, eller på dette tidspunktet gitt oss slike beskjeder.
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
2 Det var en mann i Zorah, av Dans stamme, som het Manoah; hans kone var barnløs og hadde ikke født.
3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født, men du skal bli med barn og føde en sønn.
4 Vær nå forsiktig, og drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent.
5 For se, du skal bli med barn og føde en sønn; og ingen barberkniv skal komme på hans hode, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.
6 Kvinnen gikk og fortalte sin mann: En Guds mann kom til meg, hans utseende var som en Herrens engel, fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvorfra han kom, og han fortalte meg ikke sitt navn.
7 Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til han dør.
26 Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg ba om.
11 Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.
20 Da tiden var kommet, unnfanget Hanna og fødte en sønn, og hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt ham av Herren.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13 Men engelen sa til ham: "Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt, og din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
22 Men Hanna dro ikke opp; hun sa til sin mann: Jeg vil ikke dra opp før barnet er avvent; da skal jeg ta ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
23 Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham; bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ga bryst til sin sønn til hun avvent ham.
18 Sakarias sa til engelen: "Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min hustru er langt oppe i årene."
13 Han bad til ham; og Gud ble beveget av hans bønn og hørte hans inntrengende bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
5 De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Kom du til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø?
16 Han sa: Neste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann; ikke lyv til din tjenestekvinne.
7 Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
28 Hun sa: Bad jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke bedrag meg?
17 Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.
8 Da kom Herrens ord til ham og sa:
17 Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg ditt ønske som du har bedt ham om.
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min presang og setter den fram for deg. Han sa: Jeg skal vente til du kommer tilbake.
12 Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
23 Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
12 Faren deres spurte dem: Hvilken vei gikk han? Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen som kom fra Juda gikk.
3 at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.
20 Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
20 Eli velsignet Elkana og hans hustru, og sa: Må Herren gi deg avkom av denne kvinnen for det lån som ble gitt Herren. Så dro de hjem igjen.