Dommernes bok 3:19
Men han selv vendte tilbake fra billedstøttene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Han sa: Ti stille. Alle som stod omkring ham, gikk ut fra ham.
Men han selv vendte tilbake fra billedstøttene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Han sa: Ti stille. Alle som stod omkring ham, gikk ut fra ham.
Men selv vendte han tilbake ved steinbruddene som er ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
Men selv vendte han tilbake ved gudebildene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Så gikk alle som sto hos ham, ut fra ham.
Men han vendte tilbake fra gudebildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa han: «Stillhet!» Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
Men han selv vendte tilbake fra utskjæringene i Gilgal og sa: 'Konge, jeg har et hemmelig budskap til deg.' Kongen svarte: 'Vær stille!' Da gikk alle hans tjenere ut fra ham.
Selv vendte han tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa kongen: «Vær stille.» Alle standende tjenere ble sendt ut av rommet.
Men han snudde seg tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: "Jeg har et hemmelig ærend til deg, O konge," som svarte: "Hold deg stille." Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham.
Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge!» Da sa han: «Stille!» og alle som sto ved ham gikk ut.
Ehud vendte tilbake fra idolene ved Gilgal og sa: "Jeg har et hemmelig ord til deg, konge." Kongen svarte: "Stille!" Og alle som sto rundt ham, gikk ut.
Ehud vendte tilbake fra steinbruddene nær Gilgal og sa, «Jeg har et hemmelig ærend for deg, konge.» Kongen svarte: «Stillhet!» og alle som sto rundt, gikk bort.
Men Ehud vendte selv tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: «Jeg har en hemmelig beskjed til deg, o konge.» Og kongen svarte: «Vær taus.» Alle som stod i nærheten, trakk seg unna.
Ehud vendte tilbake fra steinbruddene nær Gilgal og sa, «Jeg har et hemmelig ærend for deg, konge.» Kongen svarte: «Stillhet!» og alle som sto rundt, gikk bort.
Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: 'Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.' Og kongen sa: 'Hysj!' Da gikk alle som sto omkring ham ut.
But he himself turned back at the carved images near Gilgal and said, 'I have a secret message for you, O king.' The king said, 'Silence!' And all his attendants left him.
Men han vendte tilbake fra gudebildene ved Gilgal og sa: 'Konge, jeg har en hemmelighet å si til deg.' Da sa han: 'Vær stille!' Og alle som stod hos ham, gikk bort fra ham.
Men han vendte tilbage fra de udskaarne Billeder, som vare ved Gilgal, og han lod sige: Jeg har et hemmeligt Ord til dig, o Konge! da sagde han: Stille! og de gik alle ud fra ham, som stode hos ham.
But he himself turned again from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king: who said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
Men han vendte om fra steinbruddene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Kongen svarte: «Vær stille!» Da gikk alle som sto hos ham ut.
But he himself turned again from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret message for you, O king: who said, Keep silence. And all who stood by him went out from him.
But he himself turned again from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king: who said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
Men han selv vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa, 'Jeg har et hemmelig ord til deg, konge.' Han sa: 'Stille!' Og alle som stod hos kongen gikk ut fra ham.
Men selv vendte han tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk bort.
Men han selv vendte tilbake fra steinbildene ved Gilgal og sa: «Jeg har noe å si deg i hemmelighet, konge.» Og han sa: «Vær stille.» Da gikk alle som ventet på ham, ut.
But he himself turned back{H7725} from the quarries{H6456} that were by Gilgal,{H1537} and said,{H559} I have a secret{H5643} errand{H1697} unto thee, O king.{H4428} And he said,{H559} Keep silence.{H2013} And all that stood{H5975} by him went out{H3318} from him.
But he himself turned again{H7725}{(H8804)} from the quarries{H6456} that were by Gilgal{H1537}, and said{H559}{(H8799)}, I have a secret{H5643} errand{H1697} unto thee, O king{H4428}: who said{H559}{(H8799)}, Keep silence{H2013}{(H8761)}. And all that stood{H5975}{(H8802)} by him went out{H3318}{(H8799)} from him.
and he himselfe turned backe from the Idols at Gilgall, & caused to saye thus (vnto the kynge:) I haue a secrete thinge to tell the O kynge. And he commaunded to kepe sylence, & all they that stode aboute him, wente out from him.
But he turned againe from the quarris, that were by Gilgal, & said, I haue a secret errand vnto thee, O King. Who said, Keepe silence: and all that stoode about him, went out from him.
But he him selfe turned agayne (from the place of grauen images, that was by Gilgal) and sayde: I haue a secret errande vnto thee, O king. Which sayde: Kepe scilence. And all that stoode before hym, went out from him.
But he himself turned again from the quarries that [were] by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king: who said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
and he himself hath turned back from the graven images which `are' at Gilgal, and saith, `A secret word I have unto thee, O king;' and he saith, `Hush!' and go out from him do all those standing by him.
But he himself turned back from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king. And he said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
But he himself turned back from the quarries that were by Gilgal, and said, I have a secret errand unto thee, O king. And he said, Keep silence. And all that stood by him went out from him.
But he himself, turning back from the stone images at Gilgal, said, I have something to say to you in secret, O king. And he said, Let there be quiet. Then all those who were waiting before him went out.
But he himself turned back from the quarries that were by Gilgal, and said, "I have a secret errand to you, king." The king said, "Keep silence!" All who stood by him went out from him.
But he went back once he reached the carved images at Gilgal. He said to Eglon,“I have a secret message for you, O king.” Eglon said,“Be quiet!” All his attendants left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Ehud gikk inn til ham; han satt alene for seg selv i det kjølige kammeret. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Han reiste seg fra setet.
21 Ehud strekte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre lår og stakk det i hans kropp.
22 Skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, for han dro ikke sverdet ut av kroppen; og det kom ut bak.
23 Deretter gikk Ehud ut i forgangen, lukket dørene til det øverste rommet bak ham, og låste dem.
24 Da han var gått ut, kom hans tjenere; og se, dørene til det øvre rommet var låste; de sa: Han dekker sine føtter i det øvre kammeret.
25 De ventet til de ble skamfulle, men se, han åpnet ikke dørene til det øvre rommet. Derfor tok de nøkkelen, åpnet dem, og se, deres herre lå død på jorden.
26 Ehud rømte mens de ventet, og han passerte forbi billedstøttene og flyktet til Se'ira.
27 Da han kom, blåste han i trompeten i Efraims fjellområde, og Israels barn gikk ned med ham fra fjellene, og han foran dem.
15 Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren en frelser opp for dem, Ehud, Geras sønn, en benjamitt, en mann som var keivhendt. Israels barn sendte hyllest ved ham til Eglon, kongen av Moab.
16 Ehud laget seg et sverd med to skarpe kanter, en alen langt, og bant det under klærne på høyre lår.
17 Han brakte hyllesten til Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en meget fet mann.
18 Da han hadde levert hyllesten, sendte han folket som bar den, bort.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
12 En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
30 Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
17 Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud handle slik med deg, og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.
18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
32 Elisja satt i sitt hus, og de eldste var med ham; kongen sendte en mann foran seg, men før sendebudet kom, sa han til de eldste: Ser dere denne morderens sønn, som har sendt noen for å ta mitt hode? Når sendebudet kommer, steng døren og hold den fast mot ham. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
2 David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg at ingen må vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med de unge mennene å møtes på et bestemt sted.
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.
19 Når du har vært borte i tre dager, skal du dra hurtig ned og komme til det stedet hvor du gjemte deg den gang saken var alvorlig, og bli værende ved steinen Ezel.
20 Han sa videre til henne: «Stå i inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: 'Er det noen her?' så si nei.»
18 Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
19 Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
9 Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
17 Men da de fortsatte å be ham til han følte seg ille til mote, sa han: Send dem. De sendte da femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
40 Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
17 Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak.
18 Alle hans tjenere passerte forbi ham; og alle keretitene, alle peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som kom etter ham fra Gat, gikk forbi kongen.
10 Men hvis du er redd for å gå ned, gå med din tjener Pura ned til leiren.
11 Der skal du høre hva de sier, og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12 Så snudde Davids unge menn seg, gikk tilbake, og kom og fortalte ham alle disse ordene.
15 Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen, for å føre kongen over Jordan.
24 Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han er dratt bort?
25 Du kjenner Abner, sønn av Ner, at han kom for å bedra deg, for å finne ut om ditt inn- og uttog, og alt hva du gjør.»
26 Da Joab hadde gått ut fra David, sendte han bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen i Sira. Men David visste ikke om det.
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
20 De gikk inn til kongen i gården; men de hadde lagt opp rullen i kammeret til Elisjama skriveren; og de fortalte kongen alle ordene.
7 Reis deg derfor nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere; for jeg sværger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil det ikke bli igjen en mann hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har hendt deg fra din ungdom til nå.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.
17 Han kalte sin tjener som tjente ham og sa: Sett nå ut denne kvinnen fra meg, og bolte døren etter henne.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg; hvis jeg merker noe, skal jeg fortelle deg det.
21 Men de tiet og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
9 Da han snudde seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene hendte den dagen.
27 Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen frelse oss?" De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
36 Men folket holdt fred og svarte ham ikke med ett ord, for kongens bud var: Ikke svar ham.