Dommerne 8:3
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
Gud overga Midjans høvdinger Oreb og Zeeb i deres hender; hva har jeg oppnådd i forhold til dere?» Etter at han hadde sagt dette, ble de mer tilfredse med ham.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
Gud har gitt Midians førere, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?» Da han sa dette, ble deres sinne mot ham dempet.
God gave the leaders of Midian—Oreb and Zeeb—into your hands. What was I able to do compared to you?' At this, their anger toward him subsided when he said this.
Gud har gitt Midjans fyrster til deres hånd – Oreb og Ze'eb. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere?» Da hans ord falt, ble deres sinne mot ham mildere.
Gud har givet Midianiternes Fyrster, Oreb og Seeb, i eders Haand, og hvad formaaer jeg at gjøre, som I? Der han havde sagt det Ord, da lod deres (hastige) Aand af fra ham.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
God has delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison to you? Then their anger was pacified toward him when he said that.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Gud har gitt Oreb og Seeb, Midians ledere, i deres hånd; hva kunne jeg oppnå i forhold til dere?' Da roet sinnet deres seg, da han sa dette.
Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.
Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
God{H430} hath delivered{H5414} into your hand{H3027} the princes{H8269} of Midian,{H4080} Oreb{H6159} and Zeeb:{H2062} and what was I able{H3201} to do{H6213} in comparison with you? Then their anger{H7307} was abated{H7503} toward him, when he had said{H1697} that.{H1696}
God{H430} hath delivered{H5414}{(H8804)} into your hands{H3027} the princes{H8269} of Midian{H4080}, Oreb{H6159} and Zeeb{H2062}: and what was I able{H3201}{(H8804)} to do{H6213}{(H8800)} in comparison of you? Then their anger{H7307} was abated{H7503}{(H8804)} toward him, when he had said{H1697} that{H1696}{(H8763)}.
God hath delyuered ye prynces of the Madianites Oreb and Zeb in to youre hande, how coulde I do that ye haue done? Whaa he had sayde this, their blast was swaged from him.
God hath deliuered into your handes the princes of Midian, Oreb & Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? & when he had thus spoken, then their spirits abated toward him.
God hath delyuered into your handes the lordes of Madian, Oreb and Zeb: And what was I able to do lyke as you haue done? And then their spirites abated from of him, when he had sayde that.
God hath delivered into your hands the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison of you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
Into your hand hath God given the heads of Midian, Oreb and Zeeb; and what have I been able to do like you?' Then their temper desisted from off him in his speaking this thing.
God hath delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God hath delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb: and what was I able to do in comparison with you? Then their anger was abated toward him, when he had said that.
God has given into your hands the chiefs of Midian, Oreb and Zeeb; what have I been able to do in comparison with you? And when he said this, their feeling about him became kinder.
God has delivered into your hand the princes of Midian, Oreb and Zeeb! What was I able to do in comparison with you?" Then their anger was abated toward him, when he had said that.
It was to you that God handed over the Midianite generals, Oreb and Zeeb! What did I accomplish to rival that?” When he said this, they calmed down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt.
2 Han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i sammenligning med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Aviesers vinhøst?
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjellregion, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannet foran dem så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan. Da ble alle mennene fra Efraim samlet og tok vannet så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan.
25 De tok de to høvdingene til midianittene, Oreb og Seb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og de drepte Seb ved Sebs vinpresse, og forfulgte midianittene. De brakte hodene til Oreb og Seb til Gideon bortenfor Jordan.
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Midianittenes leir var nord for dem, ved Moreh-høyden i dalen.
2 Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fortsatt forfølgende.
5 Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill å gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
6 Fyrstene i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din makt, så vi skal gi brød til din hær?
7 Gideon sa: Derfor, når Herren har gitt meg Sebah og Salmunna, vil jeg rive kjøttet deres med tornebusker og klunger fra ørkenen.
8 Han dro opp til Penuel og talte til dem på samme måte; og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13 Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14 Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
20 Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
21 Sebah og Salmunna sa: Stå opp og fall over oss, for som man er, så er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna og tok halvmånene som var rundt kamelens halser.
22 Deretter sa Israels menn til Gideon: Styr du over oss, både du, din sønn og din sønns sønn, for du har frelst oss fra Midjan.
23 Gideon sa til dem: Jeg vil ikke styre over dere, og min sønn skal heller ikke styre over dere; Herren skal styre over dere.
24 Gideon sa til dem: Jeg vil be om en ting av dere, at hver mann gir meg øredobben av byttet sitt. (For de hadde gulløredobber fordi de var ismaelitter.)
14 Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydet, bøyde han seg ned i tilbedelse. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har overgitt midianittenes hær i deres hånd.
7 Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og overgi midianittene i din hånd. La alt det andre folket dra tilbake, hver til sitt sted.
8 Så tok folket forsyninger og sine trompeter med seg, og han sendte alle Israels menn tilbake hver til sitt telt, men beholdt de tre hundre mennene, mens midianittenes leir var rett nedenfor ham i dalen.
9 Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.
10 Sebah og Salmunna var nå i Karkor med hærene sine, omkring femten tusen menn, alle som var igjen av barna fra øst; for hundre og tjue tusen av mennene som trakk sverd, hadde falt.
11 Gideon gikk opp gjennom veien til dem som bodde i telt på østsiden av Nobah og Jogbehah, og angrep hæren, for de følte seg trygge.
12 Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem; og han tok Midjans to konger, Sebah og Salmunna, og kastet alle hærstyrkene i forvirring.
13 Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra slaget ved oppgangen til Heres.
36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
28 Slik ble Midjan underkuet under Israels barn, og de løftet ikke lenger hodene. Landet hadde fred i førti år i Gideons tid.
16 Hvis dere da virkelig har handlet trofast og rettferdig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har handlet vel mot Jerubba'al og hans hus og har gjort mot ham som han fortjener,
17 (for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midians hånd:
39 Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gangen: La meg få prøve én gang til med fleece; la det nå bare være tørt på fleece, og la det være dugg på hele marken.
17 Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre akkurat som jeg gjør.
18 Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i heftig strid med Ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra dem.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, satte jeg livet mitt på spill og dro mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da opp til meg i dag for å kjempe mot meg?
18 Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet en konge.
33 Alle midjanittene og amalekittene og folket fra øst samlet seg, krysset over og slo leir i Jisre’els dal.
34 Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten; og Abiesers slekt samlet seg etter ham.
29 De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
9 Gjør mot dem som du gjorde mot Midian, mot Sisera og Jabin ved Kishon-elven,
16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.
11 La deres stormenn bli som Oreb og Se'eb, ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna,
15 Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for, og sa: Er Sebah og Salmunna i dine hender nå, så vi skulle gi brød til dere som er utmattet?
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
27 Gideon tok ti av sine tjenere, og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
4 Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. De som jeg sier til deg skal gå med deg, de skal gå med deg, og de som jeg sier til deg ikke skal gå med deg, de skal ikke gå.
11 Der skal du høre hva de sier, og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.