Lukas 24:2
De fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
Da fant de steinen veltet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
Men de fant steinen rullet vekk fra graven.
Og de fant steinen veltet fra graven.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
Der fant de at steinen var rullet bort fra graven.
Og de fant stenen rullet bort fra graven.
Og de fant stenen rullet bort fra graven.
De fant steinen rullet bort fra graven.
They found the stone rolled away from the tomb.
Der fant de steinen rullet bort fra graven.
Men de fandt Stenen afvæltet fra Graven.
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
De fant at steinen var rullet bort fra graven.
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
De fant at steinen var rullet bort fra graven,
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
Og de så at steinen var rullet bort.
And they founde the stone rouled awaye fro the sepulcre
Neuertheles they founde the stone rolled awaye from the sepulcre,
And they found the stone rolled away from the sepulchre,
And they founde the stone rolled away from the sepulchre,
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
and they found the stone having been rolled away from the tomb,
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they found the stone rolled away from the tomb.
And they saw that the stone had been rolled away.
They found the stone rolled away from the tomb.
They found that the stone had been rolled away from the tomb,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men på den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de og noen andre til graven, og hadde med seg de krydderiene de hadde forberedt.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
4Mens de var svært forvirret over dette, se, to menn i strålende klær sto ved dem.
5De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men har stått opp. Husk hva han sa til dere da han ennå var i Galilea,
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen var gått opp.
3De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
4For den var meget stor. Da de så opp, merket de at steinen var rullet bort.
5Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forskrekket.
6Han sa til dem: «Vær ikke forskrekket. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som er blitt korsfestet. Han er stått opp. Han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!
7Men gå og si til disiplene hans og Peter: 'Han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt dere.'»
8De gikk ut og flyktet bort fra graven, for de var grepet av skjelving og forundring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
22Også noen kvinner blant oss forbløffet oss, da de ankom tidlig ved graven;
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han levde.
24Noen av oss gikk til graven og fant den slik som kvinnene hadde sagt, men de så ham ikke."
1Nå etter sabbaten, i det det begynte å gry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2Se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet bort steinen fra inngangen, og satte seg på den.
1Tidlig på første dag i uken, mens det ennå var mørkt, gikk Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun til Simon Peter og den andre disippelen som Jesus elsket, og sa til dem: "De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham!"
3Peter og den andre disippelen dro da ut og gikk mot graven.
4De løp begge sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5Han bøyde seg og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
6Simon Peter kom etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
7og kluten som hadde vært på Jesu hode, ikke ligge sammen med linklærne, men rullet opp på et sted for seg selv.
8Da gikk den andre disippelen, han som kom først til graven, også inn. Han så og trodde.
9De forstod ennå ikke Skriften, at han måtte oppstå fra de døde.
10Så gikk disiplene hjem igjen.
11Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven,
12og hun så to engler i hvite klær sitte, en ved hodet og en ved føttene der Jesu kropp hadde ligget.
13De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
60og la den i sin nye grav, som han hadde hugget ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
61Maria Magdalena og den andre Maria var der, og satt rett overfor graven.
12Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet ligge der alene, og han dro hjem, undrende over det som hadde skjedd.
13Se, to av dem var på vei samme dag til en landsby som heter Emmaus, omtrent elleve kilometer fra Jerusalem.
8De dro raskt fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler.
33De reiste seg straks, vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve samlet, og de som var med dem,
34og sa: "Herren er virkelig oppstått, og har vist seg for Simon!"
66De gikk av sted, sikret graven med vaktene, og satte et segl på steinen.
8De husket hans ord,
9vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
5Engelen svarte kvinnene: «Vær ikke redde, for jeg vet at dere leter etter Jesus, som er blitt korsfestet.
6Han er ikke her, for han er oppstått, slik som han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå.
46Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hugget ut i fjellet. Han rullet en stein foran inngangen til graven.
53Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav hugget ut i klippen, hvor ingen hadde vært lagt før.
54Det var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg.
55Kvinner som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så hvordan graven ble lagt, og hvordan kroppen hans ble lagt.
37Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.
52Gravene ble åpnet, og mange av de avdøde hellige sto opp.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn til byen og fortalte yppersteprestene alt som hadde skjedd.