Lukas 24:37

Norsk oversettelse av Webster

Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 4:14-16 : 14 Kom frykt over meg og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste. 15 Da gled en ånd forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg. 16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens utseende; en skikkelse var foran mine øyne. Stillhet, så hørte jeg en stemme si,
  • Matt 14:26-27 : 26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt. 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
  • Mark 6:49-50 : 49 men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte; 50 for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."
  • Luk 16:30 : 30 Han sa: 'Nei, far Abraham, men om noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.'
  • Apg 12:15 : 15 De sa til henne: "Du er gal!" Men hun insisterte på at det var slik. De sa: "Det er hans engel."
  • 1 Sam 28:13 : 13 Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guds-skikkelse stige opp fra jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    35 De fortalte da om hva som skjedde på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem da han brøt brødet.

    36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."

  • 83%

    25 I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»

  • 82%

    38 Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde? Hvorfor kommer det tvil i deres hjerter?

    39 Se mine hender og mine føtter, at det virkelig er meg. Rør ved meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har."

    40 Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

    41 Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe her å spise?"

  • 82%

    48 Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,

    49 men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;

    50 for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."

    51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,

  • 79%

    2 De fant steinen rullet bort fra graven.

    3 Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.

    4 Mens de var svært forvirret over dette, se, to menn i strålende klær sto ved dem.

    5 De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • 8 De gikk ut og flyktet bort fra graven, for de var grepet av skjelving og forundring. De sa ingenting til noen, for de var redde.

  • 77%

    4 For den var meget stor. Da de så opp, merket de at steinen var rullet bort.

    5 Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forskrekket.

    6 Han sa til dem: «Vær ikke forskrekket. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som er blitt korsfestet. Han er stått opp. Han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!

  • 76%

    6 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktene sine og ble meget redde.

    7 Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."

  • 76%

    11 Disse ordene virket som tull for dem, og de trodde dem ikke.

    12 Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet ligge der alene, og han dro hjem, undrende over det som hadde skjedd.

  • 31 Deres øyne ble åpnet, og de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.

  • 75%

    40 Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"

  • 4 Av frykt for han skalv vaktene og ble som døde menn.

  • 75%

    22 Også noen kvinner blant oss forbløffet oss, da de ankom tidlig ved graven;

    23 og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han levde.

    24 Noen av oss gikk til graven og fant den slik som kvinnene hadde sagt, men de så ham ikke."

    25 Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!

  • 75%

    19 De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»

  • 75%

    11 Da de hørte at han var i live og at hun hadde sett ham, trodde de ikke.

    12 Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de var på vei ut på landet.

  • 74%

    19 Om kvelden den samme dagen, den første dag i uken, mens dørene var lukket der disiplene var av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."

    20 Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene gledet seg da de så Herren.

  • 74%

    16 Men deres øyne ble holdt tilbake, slik at de ikke kjente ham igjen.

    17 Han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er sørgmodige?"

  • 5 De så det, de ble forundret. De ble skremt, og skyndte seg bort.

  • 26 Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Thomas var med dem. Jesus kom, selv om dørene var stengt, og stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."

  • 73%

    8 De dro raskt fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler.

    9 Mens de gikk for å fortelle hans disipler, se, møtte Jesus dem og sa: «Gled dere!» De kom og grep føttene hans og tilba ham.

    10 Da sa Jesus til dem: «Vær ikke redde. Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.»

  • 17 Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.

  • 8 De husket hans ord,

  • 26 Alle ble fylt av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: "Vi har sett utrolig ting i dag."

  • 33 De reiste seg straks, vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve samlet, og de som var med dem,