Lukas 8:13
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
The seed on the rocky ground represents those who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in times of testing, they fall away.
De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
Men de paa Klippen ere de, som annamme Ordet med Glæde, naar de det høre; og disse have ikke Rod; de troe til en Tid og falde fra i Fristelsens Tid.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
They on the rock are they, who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror bare for en tid, og i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
They on the stonnes are they which when they heare receave the worde with ioye. But these have noo rootes which for a whyle beleve and in tyme of temtacio goo awaye.
But they on ye stone, are soch as whan they heare it, receaue the worde with ioye, and these haue no rote: they beleue for a whyle, and in the tyme of temptacion they fall awaye.
But they that are on the stones, are they which when they haue heard, receiue ye word with ioy: but they haue no rootes: which for a while beleeue, but in the time of tentation goe away.
They on the stones, are they which when they heare, receaue the worde with ioy: & these haue no rootes, which for a whyle beleue, and in tyme of temptation go away.
‹They on the rock› [are they], ‹which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.›
`And those upon the rock: They who, when they may hear, with joy do receive the word, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock `are' they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock [are] they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock are those who with joy give hearing to the word; but having no root, they have faith for a time, and when the test comes they give up.
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
Those on the rock are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in a time of testing fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Lignelsen er slik: Frøet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst.
14Bonden sår ordet.
15Dette er de ved veien, hvor ordet blir sådd; når de har hørt, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16På samme måte er det med de som blir sådd på steingrunn, de som straks tar imot ordet med glede når de har hørt det.
17De har ingen rot i seg selv, og derfor varer de bare en kort tid. Når det kommer motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre er de som blir sådd blant tornene. Dette er de som har hørt ordet,
19men bekymringer for denne verden, rikdommens bedrag og lystene etter andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
20Dette er de som ble sådd i god jord: de hører ordet, tar imot det og bærer frukt, noen tretti ganger, noen seksti ganger, og noen hundre ganger.
18Hør derfor lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, så kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er det som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
22Det som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og han bærer ikke frukt.
23Det som ble sådd i god jord, det er den som hører ordet og forstår det, og han bærer frukt, noen hundre ganger så mye, noen seksti, og noen tretti.»
14Det som falt blant tornene, er de som har hørt, men når de går videre, blir de kvalt av bekymringer, rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke moden frukt.
15Det i den gode jorden, er de som i et ærlig og godt hjerte, etter å ha hørt ordet, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet.
3Han talte til dem om mange ting i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4Mens han sådde, falt noen frø ved veien, og fuglene kom og spiste dem opp.
5Andre falt på steingrunn, der det var lite jord. De skjøt straks opp, fordi de ikke hadde djup jord.
6Men da solen steg opp, visnet de, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
7Andre falt blant torner. Tornene vokste opp og kvalte dem.
8Men andre falt i god jord og ga frukt: noen hundre ganger så mye, noen seksti, noen tretti.
9Den som har ører, han høre.»
5"En bonde gikk ut for å så sitt frø. Mens han sådde, falt noe ved veien, og det ble trampet ned, og himmelens fugler spiste det opp.
6Noe annet falt på klippen, og straks det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.
7Noe falt blant tornene, og tornene vokste opp sammen med det, og kvalte det.
8Annet falt i god jord, vokste og bar frukt hundre ganger." Da han sa dette, ropte han: "Den som har ører å høre med, la ham høre!"
9Hans disipler spurte ham da: "Hva betyr denne lignelsen?"
4Da han sådde, falt noe korn ved veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord, og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6Da solen sto opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp, kvalte det, og det ga ingen avling.
8Noe falt i god jord, og ga avling, som vokste opp og økte. Noe ga tretti ganger, noe seksti ganger, og noe hundre ganger så mye.
24Enhver som derfor hører disse ordene mine og gjør etter dem, vil jeg sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
25Regnet falt, elvene flommet, vinden blåste og slo mot det huset; og det falt ikke, fordi det var grunnlagt på fjell.
26Enhver som hører disse ordene mine og ikke gjør etter dem, vil bli som en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
27Regnet falt, elvene flommet, vinden blåste og slo mot det huset; og det falt, og stort var dets fall.
48Han er som en mann som bygger et hus, som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Når en flom kom, slo strømmene mot det huset, og kunne ikke ryste det, for det var bygd på fjell.
49Men den som hører og ikke gjør, er som en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur; når strømmene slo mot det, falt det straks, og dets fall var stort."
38Åkeren er verden. Den gode sæden er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
18Ta derfor vare på hvordan du hører. For den som har, til ham skal det gis; og den som ikke har, fra ham skal også det tas som han tror han har."
25Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk bort.
26Når kornet vokste opp og satte frukt, kom også ugresset til syne.
15Mange skal snuble over den, falle og bli knust, bli fanget og tatt.
8og, «en snublestein og en klippe til anstøt.» De snubler ved Ordet, da de er ulydige, det som de også ble satt til.
9Men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange tåpelige og skadelige lyster, som drukner mennesker i undergang og ødeleggelse.
9Øksen ligger også allerede ved roten av trærne. Hvert tre som da ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden."
13Derfor taler jeg til dem i lignelser, for selv om de ser, så ser de ikke, og selv om de hører, så hører de ikke, og de forstår ikke.
8De tok ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.