Matteus 15:27
Hun sa: "Ja, Herre, men selv hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord."
Hun sa: "Ja, Herre, men selv hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord."
Hun sa: Det er sant, Herre; men hundene spiser jo smulene som faller fra sine herrers bord.
Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
Og hun sa: Ja, Herre, for hundene spiser av smulene som faller fra deres mestres bord.
Hun svarte: Ja, Herre; for hundene spiser av smulene som faller fra bordet til sine herrer.
Og hun sa: Ja, Herre; men hundene spiser av smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre! Men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»
Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
Men hun sa: Det er sant, Herre, men selv hundene eter smulene som faller fra deres herrers bord.
Hun svarte: 'Sannelig, Herre, men selv hundene spiser de små restene som faller fra herrenes bord.'
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Men hun sa: «Ja, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
She said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Hun svarte: Ja, Herre, men selv hundene får jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.
Men hun sagde: Jo, Herre! de smaae Hunde æde dog af de Smuler, som falde af deres Herrers Bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Og hun sa: Det er sant, Herre. Men hundene spiser jo smulene som faller fra deres herrers bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Men hun svarte: Ja, Herre, for også de små hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: Jo, Herre, for også hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre, men også hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
But{G1161} she said,{G2036} Yea,{G3483} Lord:{G2532} for{G1063} even the dogs{G2952} eat{G2068} of{G575} the crumbs{G5589} which fall{G4098} from{G575} their{G846} masters'{G2962} table.{G5132}
And{G1161} she said{G2036}{(G5627)}, Truth{G3483}, Lord{G2962}: yet{G2532}{G1063} the dogs{G2952} eat{G2068}{(G5719)} of{G575} the crumbs{G5589} which{G3588} fall{G4098}{(G5723)} from{G575} their{G846} masters{G2962}' table{G5132}.
She answered and sayde: truthe Lorde: neverthelesse the whelpes eate of the cromes which fall from their masters table.
It is trueth LORDE (sayde she) Neuertheles the whelpes eate of the crommes, that fall fro their lordes table.
But she said, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate of the crommes, which fall from their masters table.
She aunswered and sayde, trueth Lorde: and yet litle dogges eate of the crummes, which fall fro their maisters table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
And she said, `Yes, sir, for even the little dogs do eat of the crumbs that are falling from their lords' table;'
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yes, Lord: but even the dogs take the bits from under their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
“Yes, Lord,” she replied,“but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 For en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, kom og kastet seg ned ved hans føtter etter å ha hørt om ham.
26 Denne kvinnen var gresk, av syrofønikisk avstamning. Hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.
27 Men Jesus sa til henne: "La først barna få spise seg mette, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene."
28 Hun svarte: "Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler."
29 Han sa til henne: "For dette svaret kan du gå hjem. Demonen har forlatt datteren din."
22 Se, en kanaaneisk kvinne kom fra området og ropte: "Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter er hardt plaget av en demon."
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom og ba ham: "Send henne bort, for hun roper etter oss."
24 Men han svarte: "Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte får av Israels hus."
25 Men hun kom og tilba ham og sa: "Herre, hjelp meg."
26 Han svarte: "Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene."
28 Da svarte Jesus henne: "Kvinne, stor er din tro! Det skal bli som du ønsker." Og hennes datter ble helbredet fra den stund.
21 og ønsket å spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord. Ja, selv hundene kom og slikket sårene hans.
27 Hun sa til ham: "Ja, Herre, jeg har trodd at du er Kristus, Guds Sønn, han som kommer til verden."
33 Kvinnen, som var redd og skjelvende, fordi hun visste hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned foran ham og fortalte alt som var sant.
34 Han sa til henne: "Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og bli fri fra din sykdom."
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
6 Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene dine for svinene, så de ikke tråkker dem ned og vender seg og river dere i stykker.
22 Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: "Datter, vær ved godt mot! Din tro har gjort deg frisk." Og kvinnen ble frisk fra den timen.
50 Han sa til kvinnen: "Din tro har frelst deg. Gå i fred."
31 I mellomtiden ba disiplene ham og sa: "Rabbi, spis."
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og fortalte foran alle folk hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun umiddelbart ble helbredet.
48 Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot. Din tro har frelst deg. Gå i fred."
49 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
50 Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
15 Da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: "Salig er den som får spise i Guds rike!"
7 Hvem av dere, som har en tjener i marken eller hos buskapen, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
35 Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.
36 Han tok de syv brødene og fiskene, takket, brøt dem i stykker og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folket.
18 Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
6 Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
36 Da de kom tilbake og fortalte ham dette, sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisjbiteren, og sa: På Jisre'els jordstykke skal hundene spise kjøttet til Jesabel,
27 Mens han sa dette, ropte en kvinne i mengden opp: "Salige er de bryster som ammet deg og det morsliv som bar deg!"
28 Men han sa: "Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det."
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
9 Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det som denne kvinnen har gjort, fortelles til minne om henne."
13 Men han sa til dem: "Gi dere dem mat." De svarte: "Vi har ikke mer enn fem brød og to fisk, med mindre vi går og kjøper mat til alle disse."
27 hørte om Jesus og kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappene hans.
28 For hun sa: "Hvis jeg bare får røre ved klærne hans, skal jeg bli helbredet."
33 Disiplene sa: "Hvor kan vi få tak i så mange brød her i ødemarken til å mette så mye folk?"
10 Da Jesus hørte det, undret han seg, og sa til dem som fulgte: "Sannelig, jeg sier dere, jeg har ikke funnet så stor tro, ikke engang i Israel.
22 Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.'
44 Så satte han det frem for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.
34 De sa da til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
48 Og han sa til henne: "Dine synder er tilgitt."
16 Jesus sa: "Forstår dere ennå ikke?
16 Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke gå bort. Gi dem noe å spise, dere.»
31 Folkemengden truet dem for å få dem til å tie, men de ropte bare enda høyere: "Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!"
14 Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
40 Jesus svarte ham: "Simon, jeg har noe å si deg." Han sa: "Lærer, si frem."
28 Peter begynte å si til ham: "Se, vi har forlatt alt og har fulgt deg."