Matteus 9:18
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han sa dette til dem, kom en leder og bøyde seg for ham og sa: 'Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
Mens han sa disse tingene, se, kom en viss høvding og tilbad ham, og sa: «Min datter er nå død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
Mens han talte disse tingene, kom en hersker og tilba ham og sa: «Min datter er nå død; kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så hun skal leve.
While he was saying this, a ruler came and knelt before him, saying, 'My daughter has just died. But come and place your hand on her, and she will live.'
Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
Der han talede dette til dem, see, da kom en Øverste, og faldt ned for ham og sagde: Min Datter er moxen død; men kom og læg din Haand paa hende, saa skal hun leve.
While he spake these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
Mens han talte dette til dem, kom en viss leder og tilba ham, og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
While he spoke these things to them, behold, a certain ruler came, and worshiped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay your hand upon her, and she shall live.
While he spake these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
Mens han talte dette til dem, kom en leder, bøyde seg for ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
Mens han sa dette til dem, kom en høvding og tilba ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
While{G2980} he{G846} spake{G2980} these things{G5023} unto them,{G846} behold,{G2400} there came{G2064} a ruler,{G758} and{G2064} worshipped{G4352} him,{G846} saying,{G3754} My{G3450} daughter{G2364} is{G5053} even now{G737} dead:{G5053} but{G235} come and{G2064} lay{G2007} thy{G4675} hand{G5495} upon{G1909} her,{G846} and{G2532} she shall live.{G2198}
While he{G846} spake{G2980}{(G5723)} these things{G5023} unto them{G846}, behold{G2400}{(G5628)}, there came{G2064}{(G5631)} a certain{G1520} ruler{G758}, and worshipped{G4352}{(G5707)} him{G846}, saying{G3004}{(G5723)},{G3754} My{G3450} daughter{G2364} is even now{G737} dead{G5053}{(G5656)}: but{G235} come{G2064}{(G5631)} and lay{G2007}{(G5628)} thy{G4675} hand{G5495} upon{G1909} her{G846}, and{G2532} she shall live{G2198}{(G5695)}.
Whyls he thus spake vnto the beholde ther came a certayne ruler and worshipped him sayinge: my doghter is euen now deceased but come and lay thy honde on her and she shall live.
Whyle he thus spake vnto them, beholde there came a certayne ruler, and worshipped him, sayinge: My doughter is eue now deceased, but come and lay yi honde on her, and she shall liue.
While hee thus spake vnto them, beholde, there came a certaine ruler, and worshipped him, saying, My daughter is nowe deceased, but come and laie thine hande on her, and shee shall liue.
Whyle he spake these thynges vnto them, beholde, there came a certayne ruler, and worshypped hym, saying: My daughter is euen nowe dead, but come and lay thy hande vpon her, and she shall lyue.
¶ While he spake these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he is speaking these things to them, lo, a ruler having come, was bowing to him, saying that `My daughter just now died, but, having come, lay thy hand upon her, and she shall live.'
While he spake these things unto them, behold, there came a ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he spake these things unto them, behold, there came a ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he was saying these things to them, there came a ruler and gave him worship, saying, My daughter is even now dead; but come and put your hand on her, and she will come back to life.
While he told these things to them, behold, a ruler came and worshiped him, saying, "My daughter has just died, but come and lay your hand on her, and she will live."
Restoration and Healing As he was saying these things, a leader came, bowed low before him, and said,“My daughter has just died, but come and lay your hand on her and she will live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 En av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kom, og da han så Jesus, falt han ned for hans føtter.
23 Han ba ham mye og sa: "Min lille datter er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve."
24 Han gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham, og de trengte seg rundt ham.
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og fortalte foran alle folk hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun umiddelbart ble helbredet.
48 Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot. Din tro har frelst deg. Gå i fred."
49 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
50 Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
51 Da han kom til huset, lot han ingen andre komme inn enn Peter, Johannes, Jakob, og barnets far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
53 Og de lo av ham, for de visste hun var død.
54 Men han drev alle ut, tok barnet ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!"
55 Hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg. Han befalte at hun skulle bli gitt noe å spise.
34 Han sa til henne: "Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og bli fri fra din sykdom."
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
36 Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
41 Se, en mann ved navn Jairus kom, og han var en forstander i synagogen. Han falt for Jesu føtter og ba ham komme inn i hans hus,
42 for han hadde en eneste datter, om lag tolv år gammel, og hun lå for døden. Men mens han gikk, trengte mengdene seg omkring ham.
43 En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt alt hun eide på leger uten å bli helbredet,
44 nærmet seg bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset hennes blødninger.
19 Jesus reiste seg og fulgte ham, og disiplene hans fulgte med.
20 Se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans;
21 for hun sa til seg selv: "Hvis jeg bare rører ved kappen hans, så blir jeg frisk."
22 Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: "Datter, vær ved godt mot! Din tro har gjort deg frisk." Og kvinnen ble frisk fra den timen.
23 Da Jesus kom inn i forstanderens hus og så fløytespillerne og folket i kaotisk tilstand,
24 sa han til dem: "Gjør plass, for jenta er ikke død, men sover." De lo av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
26 Ryktet om dette spredte seg gjennom hele det landet.
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
39 Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
40 De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: "Talitha kumi"; som betyr, oversatt, "Jente, jeg sier deg, stå opp."
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
28 Da svarte Jesus henne: "Kvinne, stor er din tro! Det skal bli som du ønsker." Og hennes datter ble helbredet fra den stund.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente ham.
25 For en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, kom og kastet seg ned ved hans føtter etter å ha hørt om ham.
22 Se, en kanaaneisk kvinne kom fra området og ropte: "Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter er hardt plaget av en demon."
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom og ba ham: "Send henne bort, for hun roper etter oss."
31 Han gikk fram, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun tjente dem.
14 Han nærmet seg og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Han sa: "Unge mann, jeg sier deg, stå opp!"
49 Embetsmannen sa til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."
14 Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
27 hørte om Jesus og kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappene hans.
28 For hun sa: "Hvis jeg bare får røre ved klærne hans, skal jeg bli helbredet."
42 Mens han ennå kom, kastet demonen ham ned og rystet ham voldsomt. Men Jesus irettesatte den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
30 Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen, og demonen var borte.
25 Men hun kom og tilba ham og sa: "Herre, hjelp meg."
38 Se, en mann i mengden ropte og sa: "Lærer, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er mitt eneste barn.
40 Jesus stoppet og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte Jesus ham: