Markus 5:38
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og klaget høyt.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
Og de kom til huset til synagogelederen, og han oppdaget et stort bråk og folk som gråt og hylte.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyr og folk som gråt og klaget høylytt.
Og han kom til huset til synagogeherre, og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han tumulten og menneskene som gråt og klaget høyt.
They came to the house of the synagogue leader, and Jesus saw a commotion with people weeping and wailing loudly.
Da han kom til synagogens lederens hus, så han oppstyret og de som gråt og hulket bittert.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr og mye gråt og klaging.
Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
Og han kom i Synagoge-Forstanderens Huus og saae Bulder og dem, som græd og hylede meget.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han oppstyret og de som gråt og klaget høylytt.
And he came to the house of the ruler of the synagogue, and saw the tumult, and those who wept and wailed greatly.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
De kom til synagogeforstanderens hus, og Jesus så en oppstandelse, mye gråt og klage;
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr, mange som gråt og klaget høyt.
Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
And{G2532} they come{G2064} to{G1519} the house{G3624} of the ruler of the synagogue;{G752} and{G2532} he beholdeth{G2334} a tumult,{G2351} and [many] weeping{G2799} and{G2532} wailing{G214} greatly.{G4183}
And{G2532} he cometh{G2064}{(G5736)} to{G1519} the house{G3624} of the ruler of the synagogue{G752}, and{G2532} seeth{G2334}{(G5719)} the tumult{G2351}, and them that wept{G2799}{(G5723)} and{G2532} wailed{G214}{(G5723)} greatly{G4183}.
And he came vnto the housse of the ruler of ye synagoge and sawe ye wondrynge and them that wepte and wayled greatly
And he came in to the ruler of the synagoges house, and sawe the busynes, and them that wepte and wayled greatly:
So hee came vnto the house of the ruler of the Synagogue, and sawe the tumult, and them that wept and wailed greatly.
And he came to the house of the ruler of the synagogue, and sawe the tumult, and them that wept & wayled greatly.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
and he cometh to the house of the chief of the synagogue, and seeth a tumult, much weeping and wailing;
And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he beholdeth a tumult, and `many' weeping and wailing greatly.
And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he beholdeth a tumult, and [many] weeping and wailing greatly.
And they came to the house of the ruler of the Synagogue; and he saw people running this way and that, and weeping and crying loudly.
He came to the synagogue ruler's house, and he saw an uproar, weeping, and great wailing.
They came to the house of the synagogue leader where he saw noisy confusion and people weeping and wailing loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
40 De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: "Talitha kumi"; som betyr, oversatt, "Jente, jeg sier deg, stå opp."
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
49 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
50 Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
51 Da han kom til huset, lot han ingen andre komme inn enn Peter, Johannes, Jakob, og barnets far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
53 Og de lo av ham, for de visste hun var død.
54 Men han drev alle ut, tok barnet ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!"
22 Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: "Datter, vær ved godt mot! Din tro har gjort deg frisk." Og kvinnen ble frisk fra den timen.
23 Da Jesus kom inn i forstanderens hus og så fløytespillerne og folket i kaotisk tilstand,
24 sa han til dem: "Gjør plass, for jenta er ikke død, men sover." De lo av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
36 Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
37 Han tillot ingen å følge med, unntatt Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
40 Da Jesus vendte tilbake, ønsket folket ham velkommen, for alle ventet på ham.
41 Se, en mann ved navn Jairus kom, og han var en forstander i synagogen. Han falt for Jesu føtter og ba ham komme inn i hans hus,
42 for han hadde en eneste datter, om lag tolv år gammel, og hun lå for døden. Men mens han gikk, trengte mengdene seg omkring ham.
31 Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
32 Da Maria kom til stedet hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
33 Da Jesus så henne gråte og jødene som kom med henne gråte, ble han dypt beveget i ånden og ble urolig,
34 og han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35 Jesus gråt.
18 Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
22 En av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kom, og da han så Jesus, falt han ned for hans føtter.
23 Han ba ham mye og sa: "Min lille datter er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve."
24 Han gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham, og de trengte seg rundt ham.
11 Kort tid etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av hans disipler gikk sammen med ham, og en stor folkemengde.
12 Da han nærmet seg byporten, se, en død ble båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var enke. Mange fra byen var sammen med henne.
13 Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
14 Han nærmet seg og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Han sa: "Unge mann, jeg sier deg, stå opp!"
15 Han som var død, satte seg opp og begynte å tale. Og Jesus ga ham til hans mor.
26 Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
40 Jesus stoppet og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte Jesus ham:
38 Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
5 Da han kom inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og ba ham,
6 og sa: "Herre, min tjener ligger lam hjemme og lider fryktelig."
43 Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lasarus, kom ut!"
38 Han stod opp fra synagogen og gikk inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham for henne.
29 Straks de kom ut av synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
14 Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de om at han skulle dra fra deres område.
30 Store folkemengder kom til ham, med seg hadde de lamme, blinde, stumme, vanskapte og mange andre; de la dem ned ved føttene hans, og han helbredet dem.
27 En stor folkemengde fulgte ham, inkludert kvinner som sørget og gråt over ham.
32 Han så seg omkring for å se henne som hadde gjort det.
14 Da de kom til disiplene, så han en stor folkemengde omkring dem, og skriftlærde som diskuterte med dem.
33 Hele byen var samlet ved døren.