Markus 9:26
Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
Og den ropte med høy røst og slet ham voldsomt, og gikk ut; og han ble som død, så mange sa: Han er død.
Den skrek høyt, rev og slet i gutten og for ut. Han ble som død, slik at mange sa: Han er død.
Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev kraftig i ham og fór ut; og han ble som en død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
Den skrek og rev ham voldsomt og kom ut; gutten ble som død, slik at mange sa: Han er død.
The spirit cried out, convulsed him violently, and came out. The boy looked so much like a corpse that many said, 'He is dead.'
Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»
Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
Ånden skrek, og rev og slet i gutten før den fór ut. Gutten ble liggende som livløs, slik at mange sa: «Han er død.»
Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
Da skreg den og sled ham saare og foer ud; og han blev ligesom død, saa at Mange sagde: Han er død.
And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Ånden skrek og ristet ham voldsomt og dro ut av ham. Gutten lå som død, så mange sa: Han er død.
And the spirit cried out, convulsed him greatly, and came out of him; and he was as one dead, so that many said, He is dead.
And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Da skrek ånden, rystet gutten kraftig og kom ut. Han ble liggende som død, så mange sa at han var død.
Ånden skrek og rev i ham voldsomt og kom ut; barnet lå som dødt, slik at mange sa: Han er død.
Og etter å ha ropt og revet voldsomt i ham, dro ånden ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
And{G2532} having cried{G2896} out, and{G2532} torn{G4682} him{G846} much,{G4183} he came out:{G1831} and{G2532} the boy became{G1096} as{G5616} one dead;{G3498} insomuch that{G5620} the more{G4183} part said,{G3754} He is dead.{G599}
And{G2532} the spirit cried{G2896}{(G5660)}, and{G2532} rent{G4682}{(G5660)} him{G846} sore{G4183}, and came out of him{G1831}{(G5627)}: and{G2532} he was{G1096}{(G5633)} as{G5616} one dead{G3498}; insomuch{G5620} that{G3754} many{G4183} said{G3004}{(G5721)}, He is dead{G599}{(G5627)}.
And the sprete cryed and rent him sore and came out: And he was as one that had bene deed in so moche yt many sayde he is deed.
And he cried, and rent him sore, and departed. And he was as though he had bene deed, in so moch that many sayde: he is deed.
Then the spirit cried, and rent him sore, and came out, and he was as one dead, in so much that many said, He is dead.
And the spirite, when he had cryed and rent him sore, came out of hym: and he was as one that had ben dead, insomuch that many sayde, he is dead.
And [the spirit] cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
and having cried, and rent him much, it came forth, and he became as dead, so that many said that he was dead,
And having cried out, and torn him much, he came out: and `the boy' became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.
And having cried out, and torn him much, he came out: and [the boy] became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.
And after crying out and shaking him violently, it came out: and the child became like one dead; so that most of them said, He is dead.
Having cried out, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, "He is dead."
It shrieked, threw him into terrible convulsions, and came out. The boy looked so much like a corpse that many said,“He is dead!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Se, en mann i mengden ropte og sa: "Lærer, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39 En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
40 Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke."
24 Straks ropte guttens far: "Jeg tror. Hjelp min vantro!"
25 Da Jesus så at folkemengden stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!"
25 Jesus irettesatte ham og sa: "Vær stille, og kom ut av ham!"
26 Den urene ånden kastet ham i krampetrekninger og skrek høyt før den kom ut av ham.
27 Alle ble forbauset, så de snakket med hverandre og sa: "Hva er dette? En ny lære med autoritet! For selv de urene åndene befaler han, og de adlyder ham!"
16 Han spurte de skriftlærde: "Hva diskuterer dere med dem?"
17 En fra folkemengden svarte: "Mester, jeg brakte min sønn til deg, som har en stum ånd;
18 og hvor ånden enn griper ham, kaster den ham til jorden, og han fråder og skjærer tenner, og visner bort. Jeg spurte dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke."
19 Han svarte dem: "Utro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg."
20 De brakte gutten til ham, og da ånden så ham, kastet den straks gutten over ende, og han falt på jorden og rullet rundt, frådende.
21 Han spurte guttens far: "Hvor lenge har dette pågått?" Han svarte: "Fra barndommen.
22 Mange ganger har den kastet ham i både ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
42 Mens han ennå kom, kastet demonen ham ned og rystet ham voldsomt. Men Jesus irettesatte den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
28 Da de kom inn i huset, spurte disiplene ham: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"
27 Da Jesus steg i land, møtte han en mann fra byen som i lang tid hadde vært besatt av demoner. Han hadde ikke klær på seg, og bodde ikke i hus, men i gravene.
28 Da han så Jesus, ropte han og falt ned foran ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke plager meg!"
29 For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble holdt under oppsyn og bundet med lenker og kjettinger. Han brøt lenkene og ble drevet av demonen ut i ørkenen.
30 Jesus spurte ham: "Hva heter du?" Han svarte: "Legion," fordi mange demoner hadde gått inn i ham.
7 Han ropte med høy røst og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg."
8 For Jesus hadde sagt til ham: "Kom ut av mannen, du urene ånd!"
35 Jesus truet ham og sa: "Ti stille og kom ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, kom den ut av ham uten å skade ham.
36 Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: "Hva er dette for et ord? For med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de kommer ut!"
18 Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.
23 Straks var det i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han skrek ut,
14 Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
32 Mens de gikk ut, se, en stum mann som var besatt ble brakt til ham.
33 Da demonen var utdrevet, talte den stumme mannen. Folkemengden undret seg og sa: "Noe slikt har aldri før vært sett i Israel!"
11 De urene åndene kastet seg ned for ham når de så ham og ropte: "Du er Guds Sønn!"
33 I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,
14 Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
15 "Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er månesyk og lider meget; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
28 Da han kom over til den andre siden, til gadarenernes land, møtte to demonbesatte ham, som kom ut av gravene. De var svært ville, så ingen kunne gå forbi den veien.
41 Dem er kom også ut av mange, og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, for de visste at han var Kristus.
22 Da ble en besatt av en demon, blind og stum, brakt til ham, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme mannen både talte og så.
2 Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ut fra gravene for å møte ham.
3 Han holdt til i gravene, og ingen kunne binde ham lenger, ikke engang med lenker.
4 For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker, men lenkene ble røsket av ham, og fotjernene ble knust. Ingen var sterke nok til å temme ham.
5 Dag og natt skrek han alltid i gravene og i fjellene og kuttet seg med steiner.
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
39 Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
15 Han som var død, satte seg opp og begynte å tale. Og Jesus ga ham til hans mor.
48 Mange irettesatte ham og ba ham være stille, men han ropte enda høyere: "Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"
36 De som hadde sett det, fortalte dem hvordan mannen som hadde vært besatt, var blitt helbredet.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
39 De som gikk foran, forsøkte å få ham til å tie, men han ropte enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
15 De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av demoner, sitte påkledd og med fornuft, han som hadde hatt legionen, og de ble redde.