4 Mosebok 16:34

Norsk oversettelse av Webster

Hele Israel som var omkring dem flyktet ved deres skrik; for de sa: Måtte ikke jorden sluke oss også.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi omkommer, vi blir alle ødelagt. 13 Alle som kommer nær, som nærmer seg Herrens telt, dør; skal vi alle omkomme?
  • Jes 33:3 : 3 Ved tordens brøl flykter folkene; når du reiser deg, spres nasjonene.
  • Sak 14:5 : 5 Dere skal flykte gjennom dalen mellom mine fjell; for fjelldalen skal nå til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i kong Ussias dager i Juda. Herren min Gud skal komme, og alle de hellige med deg.
  • Åp 6:15-17 : 15 Kongene på jorden, fyrstene, de høye offiserer, de rike, de sterke, og enhver slave og fri, gjemte seg i hulene og blant fjellenes steiner. 16 De sa til fjellene og steinene: "Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede, 17 for den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bestå?"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går ned levende til dødsriket; da skal dere forstå at disse menn har foraktet Herren.

    31 Det skjedde, da han hadde sagt alle disse ordene, at jorden revnet under dem;

    32 og jorden åpnet sin munn og slukte dem, og deres husstander, og alle menn som tilhørte Korah, og alt de eiers.

    33 Så de, og alt som tilhørte dem, gikk ned levende til dødsriket: og jorden lukket seg over dem, og de omkom fra blant menigheten.

  • 10 og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da hele opprørsselskapet døde; da ilden fortærte to hundre femti mennesker, og de ble et tegn.

  • 78%

    35 Ild gikk ut fra Herren, og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen.

    36 Herren talte til Moses og sa,

  • 78%

    17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams følge.

    18 En ild ble opptent blant dem. Flammen brant opp de onde.

  • 6 og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem og deres familier, deres telt og alt levende som fulgte dem, midt iblant hele Israel;

  • 75%

    44 Herren talte til Moses og sa,

    45 Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. De falt på sitt ansikt.

    46 Moses sa til Aron: Ta røkelseskarene dine, og legg ild oppi dem fra alteret, og legg røkelse derpå, og bær det raskt til forsamlingen, og gjør soning for dem: for vreden er kommet fra Herren; plagen har begynt.

  • 12 Du strakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 73%

    18 De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem, og la røkelse derpå, og sto ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron.

    19 Korah samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til møteteltet: og Herrens herlighet viste seg for hele forsamlingen.

    20 Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21 Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk.

    22 De falt på sitt ansikt, og sa: Gud, åndenes Gud over alt kjøtt, skal én mann synde, og vil du bli sint på hele forsamlingen?

    23 Herren talte til Moses og sa:

    24 Tal til forsamlingen og si: Gå bort fra teltene til Korah, Datan, og Abiram.

  • 3 Da ville de ha slukt oss levende, når deres vrede flammet mot oss;

  • 2 Og ild kom ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 71%

    26 Han talte til forsamlingen og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av dem, for at dere ikke skal bli omkommet i alle deres synder.

    27 Så gikk de bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, på alle sider: og Datan og Abiram kom ut, og stod ved inngangen til sine telt, med sine koner, sønner og småbarn.

  • 10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

  • 12 la oss oppsluke dem levende som dødsriket, og hele, som de som går ned til graven.

  • 5 Da falt Moses og Aron på sine ansikter for hele Israels barns menighet.

  • 24 Det kom ild fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på sitt ansikt.

  • 71%

    12 Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi omkommer, vi blir alle ødelagt.

    13 Alle som kommer nær, som nærmer seg Herrens telt, dør; skal vi alle omkomme?

  • 70%

    1 Folket klaget, og talte ondt i Herrens ører. Og når Herren hørte det, flammet hans vrede opp; Herrens ild brant blant dem og fortærte den ytterste delen av leiren.

    2 Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.

  • 25 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss: dersom vi hører Herrens, vår Guds røst, mer, så dør vi.

  • 33 Men mens kjøttet enda var mellom tennene deres, før det var tyggd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.

  • 38 Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden og steinene og sølet, og slikket opp vannet som var i grøften.

  • 31 da Guds vrede steg mot dem, drepte noen av de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.

  • 17 Frykt, og gropen, og snaren, er over deg, du jordens innbygger.

  • 17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.

  • 41 Men dagen etter klaget hele forsamlingen av Israels barn mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.

  • 10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.

  • 18 Hele folket merket torden, lyn, lyden av trompet og fjellet som røyk. Da de så dette, skalv de av frykt og sto langt borte.

  • 49 Nå var de som døde i plagen fjorten tusen sju hundre, foruten dem som døde i saken med Korah.

  • 3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.

  • 34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:

  • 21 Herren sa til Moses: "Gå ned og advar folket, så de ikke bryter gjennom til Herren for å se, for da vil mange av dem omkomme.

  • 18 Hele Sinai-fjellet røykte, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skalv meget.