Sefanja 3:2
Hun hørte ikke stemmen. Hun tok ikke imot rettledning. Hun stolte ikke på Herren. Hun kom ikke nær til sin Gud.
Hun hørte ikke stemmen. Hun tok ikke imot rettledning. Hun stolte ikke på Herren. Hun kom ikke nær til sin Gud.
Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot rettledning; hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, tok ikke imot tukt. Til Herren satte hun ikke sin lit, til sin Gud nærmet hun seg ikke.
Hun hørte ikke på røsten, hun tok ikke imot tilrettevisning. Hun satte ikke sin lit til Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Den hører ikke på stemmen, tar ikke imot straff. Den stoler ikke på Herren, søker ikke etter sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok ikke imot formaning. Hun stolte ikke på Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke stemmen; hun tok ikke imot veiledning; hun stolte ikke på Herren; hun kom ikke nær til sin Gud.
Den vil ikke høre profetenes stemme og tar ikke til seg rettledning; den stoler ikke på Herren og holder seg ikke nær til sin Gud.
Den har ikke lyttet til noen stemme, ikke tatt imot noen tilrettevisning; den har ikke stolt på Herren og ikke nærmet seg sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok imot ingen oppdragelse; hun stolte ikke på HERREN; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til stemmen, tok ikke imot korreksjon. Hun stolte ikke på Herren, kom ikke nær til sin Gud.
She listens to no voice, she accepts no discipline; she does not trust in the LORD, nor does she draw near to her God.
Den hørte ikke på noen stemme, tok ikke til seg formaning. Den stolte ikke på Herren, den søkte ikke sin Gud.
Den vil ikke høre paa (Propheternes) Røst, den annammer ikke Tugt; den forlader sig ikke paa Herren, den holder sig ikke nær til sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot tilrettevisning; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
She did not obey the voice; she did not receive correction; she did not trust in the LORD; she did not draw near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
Hun har ikke lyttet til røsten, hun har ikke tatt imot tukt, på Herren har hun ikke stolt, til sin Gud har hun ikke nærmet seg.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot korreksjon; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, brydde seg ikke om lærdom, satte ikke sin lit til Herren, nærmet seg ikke sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
which wil not heare, ner be refourmed. Hir trust is not in the LORDE, nether wil she holde her to hir God.
She heard not the voyce: she receiued not correction: she trusted not in the Lord: she drew not neere to her God.
She hearde not the voyce, she receaued not correction, she trusted not in the Lorde, she drewe not neare to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
She hath not hearkened to the voice, She hath not accepted instruction, In Jehovah she hath not trusted, Unto her God she hath not drawn near.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She gave no attention to the voice, she had no use for teaching, she put no faith in the Lord, she did not come near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She is disobedient; she has refused correction. She does not trust the LORD; she has not sought the advice of her God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ve den opprørske og urene byen, den undertrykkende byen!
3Hennes fyrster er brølende løver. Hennes dommere er ulver om kvelden. De lar ingenting bli igjen til neste dag.
4Hennes profeter er frekke og forrædiske mennesker. Hennes prester har vanhelliget helligdommen. De har gjort vold på loven.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
9Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
10Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
11Hun er høylytt og utfordrende. Hennes føtter holder seg ikke hjemme.
7Jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene: Hun vil komme tilbake til meg; men hun kom ikke tilbake, og hennes forræderske søster Juda så det.
8Jeg så, da frafallene Israel hadde begått utroskap, at jeg hadde satt henne bort og gitt henne skilsmissebrev, men hennes forræderske søster Juda fryktet ikke; hun gikk også og levde som en prostituert.
9Det skjedde gjennom lettheten i hennes prostitusjon at landet ble forurenset, og hun begikk utroskap med steiner og med trestokker.
10Likevel, for alt dette, har hennes forræderske søster Juda ikke vendt tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare i forstillelse, sier Herren.
11Herren sa til meg: Frafallene Israel har vist seg mer rettferdig enn forræderske Juda.
6Hun har gjort opprør mot mine bud ved å gjøre ondt mer enn nasjonene, og mot mine forskrifter mer enn landene som er rundt henne; for de har forkastet mine bud, og forskriftene mine har de ikke fulgt.
23Men de hørte ikke, de vendte heller ikke sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for å ikke høre og ikke ta imot instruksjon.
5Men de ville ikke høre, heller ikke vende sitt øre for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
5Hennes motstandere har blitt herrer over henne, hennes fiender har fremgang; For Herren har gjort henne nødstedt på grunn av hennes mange overtredelser: Hennes unge barn er ført i fangenskap for fiendens ansikt.
19Din egen ondskap skal irettesette deg, og dine frafall skal korrigere deg: vit derfor og se at det er en ond ting og bittert, at du har forlatt Yahweh din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, Yahweh over hærskarene.
6Derfor, se, jeg vil sperre veien hennes med torner og bygge en mur mot henne, så hun ikke finner sin vei.
7Hun vil følge etter sine elskere, men ikke nå dem; hun vil søke dem, men ikke finne dem. Så vil hun si: 'Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.'
8For hun visste ikke at det var jeg som ga henne kornet, vinen og oljen, og som lot hennes sølv og gull øke, som de brukte for Baal.
21Jeg har gitt henne tid til å omvende seg, men hun vil ikke omvende seg fra sin utukt.
28Du skal si til dem: Dette er nasjonen som ikke har lyttet til Herrens, deres Guds røst, og ikke har tatt imot rettledning: sannheten er gått til grunne og er kuttet av fra deres munn.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer pakten med sin Gud.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle hennes elskere er det ingen som trøster henne: Alle hennes venner har behandlet henne svikefullt; de har blitt hennes fiender.
17Som markens voktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært gjenstridig mot meg, sier Herren.
21Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.
4Deres handlinger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud; For en ånd av utroskap er i dem, og de kjenner ikke Herren.
3Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra de høyeste stedene i byen:
13jeg adlød ikke mine læreres stemme og vendte ikke øret til dem som lærte meg!
7Jeg sa: «Bare frykt meg. Ta imot rettledning, så hennes bosted ikke skal bli utryddet, i samsvar med alt jeg har bestemt for henne.» Men de sto tidlig opp og ødela alle sine handlinger.
35Derfor, hore, hør Herrens ord:
13Herren sier, Fordi de har forlatt min lov som jeg ga dem, og ikke hørte på min røst eller vandret etter den,
13Jeg vil straffe henne for Baals dager, da hun brente røkelse til dem, pyntet seg med øredobber og smykker, og gikk etter sine elskere, og glemte meg," sier Herren.
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har drevet utukt med mange, og det hellige kjøtt er tatt fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
30De ville ikke ha min rådgivning. De foraktet all min irettesettelse.
9Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
17Men heller ikke til sine dommere hørte de, for de horlot etter andre guder og bøyde seg for dem: de gikk raskt bort fra den veien deres fedre hadde fulgt, lydige mot Herrens bud; de gjorde ikke det samme.
8Men de adlød ikke, og vendte ikke øret til meg, men fulgte hver av dem sin onde hjertes stahet: derfor lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde dem ikke.
16Hun behandler sine unger hardt, som om de ikke var hennes. Selv om hennes slit er forgjeves, frykter hun ikke,
17For Gud har fratatt henne visdom, Ei har han gitt henne forstand.
2«Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
20Sannelig, som en kone svikter sin mann, slik har du sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
21En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
10Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
6de som har vendt seg bort fra å følge Herren, og de som verken har søkt Herren eller spurt etter ham.
26Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
15Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
3Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe vårregn; likevel har du en prostituerts panne, du nektet å skamme deg.
1Ve de opprørske barna, sier Herren, som tar råd, men ikke fra meg; og som inngår avtaler, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.
27Fordi de vendte seg fra å følge ham, Og ville ikke bry seg om noen av hans veier: