Og Ånden kom over Amasai, lederen av de tretti: 'Vi er med deg, David, og med deg, Isais sønn - fred! Fred til deg og fred til din hjelper, for din Gud har hjulpet deg.' Og David tok dem imot og satte dem blant lederne av sine tropper.
Da kom Ånden over Amasai, som var øverst for de tretti, og han sa: Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David imot dem og gjorde dem til høvedsmenn for skaren.
Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
Da gikk David ut for å møte dem og sa: «Hvis dere er kommet i fred til meg for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være knyttet til dere, så vi blir ett. Men hvis det er for å svike meg og overgi meg til mine fiender, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil jeg åpne mitt hjerte for dere; men hvis dere kommer for å svike meg overfor mine fiender, vil vår forfedres Gud se på det og dømme.
Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.
Da kom ånden over Amasai, som var sjef for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, sønn av Jesse: fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere; for din Gud hjelper deg." David tok dem imot og gjorde dem til kapteiner for hæren.
Da ble Amasai, lederen for høvdingene, fylt av ånden og sa: Vi er med deg, David! Med deg, Isais sønn. Fred være med deg og dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. David tok imot dem og satte dem som ledere over troppene.
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
Da kom Åmasais ånd over seg, han som var øverste blant kaptanene, og han sa: ‘Vi tilhører deg, David, og står på din side, du sønn av Isai. Fred være med deg og dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.’ Så tok David imot dem og utnevnte dem til ledere for sin hær.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda jeg ikke har gjort urett, må våre fedres Gud se det og straffe det."
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the Thirty, and he said: 'We are yours, David! We are with you, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to those who help you, for your God helps you.' So David received them and made them leaders of his troops.
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."
Og Aanden iførte Amasai, den Øverste af Høvedsmændene, (og han sagde:) Med dig, David, og med dem, som ere med dig, du Isai Søn, være Fred, ja Fred være med dig, og Fred med dine Hjælpere! thi din Gud hjælper dig; da tog David imod dem og satte dem til Øverster for Tropperne.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og vi er på din side, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og gjorde dem til ledere i flokken.
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the captains, and he said, We are yours, O David, and we are on your side, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to your helpers, for your God helps you. So David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du Jesses sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og gjorde dem til ledere for hæren.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være over deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David dem imot og gjorde dem til ledere i troppen.
Da kom ånden over Amasai, som var leder av kapteinene, og han sa: Vi er dine, David, vi er på din side, sønn av Isai: La fred være med deg og fred med dine hjelpere, for Gud er din hjelper. Så tok David dem inn i hæren og gjorde dem til kapteiner over troppene.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Neuertheles the sprete endued Amasai the captayne amonge thirtie, and he sayde: We are thine O Dauid, and holde with the thou sonne of Isai. Peace, peace be with the, peace be with thy helpers, for thy God helpeth the. Then Dauid receaued them, and made them captaynes ouer the men of warre.
And the spirit came vpon Amasai, which was the chiefe of thirtie, and he said, Thine are we, Dauid, and with thee, O sonne of Ishai. Peace, peace be vnto thee, and peace be vnto thine helpers: for thy God helpeth thee. Then Dauid receiued them, and made them captaines of the garison.
And the spirite came vpon Amasai, which was the chiefe among thirtie, & saide: Thyne are we Dauid, and on thy side thou sonne of Isai: Peace, peace be vnto thee, & peace be to thy helpers, for thy God is thyne helpe. Then Dauid receaued them, & made them heades of companies of the men of warre.
Then the spirit came upon Amasai, [who was] chief of the captains, [and he said], Thine [are we], David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace [be] unto thee, and peace [be] to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, `and he said', Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came on Amasai, who was chief of the captains, and he said, We are yours, David, we are on your side, O son of Jesse: may peace be with you and peace be with your helpers; for God is your helper. Then David took them into his army and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
But a spirit empowered Amasai, the leader of the thirty warriors, and he said:“We are yours, O David! We support you, O son of Jesse! May you greatly prosper! May those who help you prosper! Indeed your God helps you!”So David accepted them and made them leaders of raiding bands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og noen av Benjamins og Judas sønner kom til David til festningen.
17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
19Fra Manasse kom de til David da han dro med filisterne mot Israel i kamp - men de hjalp dem ikke, for etter råd sendte filisterfyrstene ham bort og sa: 'Han vil falle over vår herre Saul.'
20Da David dro til Siklag, kom til ham fra Manasse, Adna, og Josabad, og Jediael, og Mikael, og Josabad, og Elihu, og Ziltai, som var ledere for tusener av Manasse.
21De hjalp David mot fiendestyrken, for de var alle mektige og modige menn, og de ble kapteiner i hæren.
22For dag etter dag kom folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor leir, som Guds leir.
23Dette er tallene på de væpnede mennene i hæren som kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.
23Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
1Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.
1Disse var de som kom til David i Siklag mens han var avskåret fra Saul, sønn av Kish. De var blant de mektige, som hjalp i kampen.
1Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: "Se, vi er dine bein og ditt kjøtt.
2Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være leder over Israel."
9David gikk stadig frem og ble stor, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
10Dette er lederne blant de mektige mennene som David hadde, de som styrket seg med ham i kongedømmet, sammen med hele Israel, for å gjøre ham til konge, i samsvar med Herrens ord om Israel.
15David spurte ham: "Vil du føre meg ned til denne flokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg til denne flokken."
18Gjør det nå, for Herren har sagt om David: ‘Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»
38Alle disse var krigere, organiserte i rekker - med et hjertelag kom de til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel, og også resten av Israel var enige om å gjøre David til konge.
1Det skjedde i de dager at filisterne samlet troppene sine for å føre krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet vel at du og dine menn skal dra ut med meg i leiren.'
1David inspiserte folket som var med ham, og han satte ledere over dem, tusener over tusener og hundreder over hundreder.
2David sendte en tredjedel av folket under ledelse av Joab, en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og den siste tredjedelen under ledelse av Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: 'Jeg vil også gå ut med dere.'
3Men folket sa: 'Du skal ikke gå ut, for om vi flykter helt, vil de ikke bry seg om oss. Om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss heller. Men du er verdt ti tusen av oss, så det er bedre at du hjelper oss fra byen.'
19Da Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Deretter var ikke arameerne villige til å hjelpe ammonittene mer.
1David rådførte seg med lederne for tusen og hundre, hver leder,
18En av tjenerne svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en dyktig mann, krigersk og velverset i språk, vakker av utseende, og Herren er med ham.»
5David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
1Og David samlet alle lederne i Israel, lederne for stammene og lederne for gruppene som tjener kongen, lederne for tusen og hundre, og lederne for all eiendom og alt kongen selv og hans sønner eide, sammen med offiserene og de mektige menn, til Jerusalem.
2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
13En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'
21Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
17Benaja, sønn av Jehojada, var over keretittene og peletittene, og Davids eldste sønner var ved kongens side.
31Av halve Manasse-stammen var atten tusen, utvalgt etter navn for å komme for å gjøre David til konge.
12Og han sa: 'Hvis arameerne er sterkere enn meg, skal du hjelpe meg. Og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg hjelpe deg.
15Så reiste de seg og gikk frem, tolv fra Benjamin, Isj-Bosjets sønn, og tolv fra Davids tjenere.
18'Er ikke Herren deres Gud med dere? Ja, Han har gitt dere hvile rundt omkring, for Han har gitt meg landets innbyggere i min hånd, og landet er blitt underlagt hans folk.
12Dere er mine brødre, mitt ben og mitt kjøtt er dere, og hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?
13Og til Amasa skal dere si: Er ikke du mitt ben og mitt kjøtt? Må Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om du ikke blir hærens leder i mitt sted i alle dager, i stedet for Joab.»
12Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.
13David sa til mennene sine: 'Spenn hvert sitt sverd.' De spente på seg sine sverd, og David spente også på seg sitt sverd. Omkring fire hundre menn dro opp med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
8Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'
6David sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."
16Ved hans hånd var Amasja, Zikris sønn, som villig ofret seg for Herren, med ham to hundre, sterke krigere.
8Da sa Abisjai til David: "Gud har i dag gitt din fiende i dine hender. Nå kan du la meg slå ham med spydet en gang til jorden; jeg trenger ikke å gjøre det to ganger."
10David ble stadig større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
11Og han sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg komme og hjelpe deg.
45David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds, navn, Israels fylkingers Gud, som du har hånet.
30Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
11Og David kalte til seg Sadok og Abjatar, prestene, og levittene Uriel, Asaia, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab.
12Abner sendte budbringere til David på egne vegne og sa: «Hvem tilhører landet?» Han sa også: «Gjør en pakt med meg, så skal jeg bringe hele Israel til deg.»
24David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.
3Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord gjennom Samuel.